Søndag stod universitetsprofessor Christine Blasey Ford fram i Washington Post, og fortalde at Kavanaugh forgreip seg på henne på 1980-talet.
Skuldingane vart kjende før helga, etter at den demokratiske senatoren Dianne Feinsteins kunngjorde at ho hadde overlevert informasjon til føderale etterforskarar om Brett Kavanaugh.
Ford fortel at ho skreiv brev til Feinstein etter at USAs president Donald Trump nominerte Kavanaugh til å fylle det ledige dommarsetet i høgsterett.
Kavanaugh har sjølv avvist skuldingane om seksuelt overgrep.
Vil vente på etterforsking
På torsdag skal justiskomiteen i Senatet røyste over nominasjonen. Med republikansk fleirtal i Senatet er det venta at Kavanaugh kjem til å bli godkjend, men no ønskjer fleire senatorar å utsette røystinga.
– Eg støttar valet til Ford om å dele si historie, og no som ho har gjort det er det opp til i FBI å leie ei etterforsking. Det bør skje før Senatet går vidare med nominasjonen, seier Feinstein, som sit i justiskomitéen i Senatet.
Også senatorane Jeff Flake og Chuck Schumer ønskjer å utsette røystinga inntil vidare.
Den republikanske leiaren av justiskomitéen i Senatet, Chuck Grassley avviser «skuldingane som ikkje kan verifiserast». Han har ikkje indikert at han vil utsette røystinga, ifølgje talspersonen hans, George Hartmann.
Det kvite huset i Washington D.C gjekk også hardt ut mot Demokratane i førre veke, og meinte at Feinstein hadde politisk motiv då ho gjekk til FBI med brevet.
Trur ikkje på utsetting
– Demokratane brukar denne informasjonen som ein del av eit spel, som handlar om at dei ønskjer å stoppe, eller utsetje avstemminga, seier Hilde Restad, førsteamanuensis ved Bjørknes Høyskole.
Ho understrekar at sjølv om det er eit politisk spel for politikarane, kan det vere personlege grunnar som gjer at kvinna vel å stå fram med historia no.
Saka har fått mykje merksemd, men Restad seier at ho vil bli overraska om det ikkje blir ei avstemming på torsdag.
– Republikanarane har trass alt fleirtal, og dei har fått det som dei vil i det meste sidan Trump vart president. Dei har eigentleg ikkje nokon grunn til å gi etter for dette, seier Restad.
Overgrep i tenåra
Ford fortel at overgrepet skjedde då ho og Kavanaugh var tenåringar og gjekk på skule i Maryland. Ho seier at Kavanaugh og ein ven drog henne inn på eit soverom under ein fest.
Begge gutane var ifølgje henne svært fulle. Ho fortel at kameraten såg på, medan Kavanaugh heldt henne fast i ei seng, og forsøkte å kle av henne.
Ho seier at ho prøvde å rope, men at Kavanaugh heldt handa si framfor munnen hennar. Til slutt skal ho ha klart å kome seg unna.
På fredag kom Kavanaugh med ei pressemelding der han avviser skuldingane.
– Eg gjorde ikkje dette på vidaregåande eller nokon annan gong, skreiv Kavanaugh.