75 år gamle Etelvina Maica jobber som hushjelp og hører til den store gruppen av fattige i Venezuela. Trolig lever nå 90 prosent av befolkningen i fattigdom.
Etelvina har minstelønnen på 18.000 bolívares i måneden. Det tilsvarer etter dagens kurs under 50 kroner i måneden. Når en kilo mel koster 10 kroner i butikken, har hun ikke råd til å kjøpe tilstrekkelig med mat. Det går stort sett i ris av dårlig kvalitet.
Gjennomsnittsvekten ned med 11 kilo
I fjor gjennomførte tre universiteter i Venezuela en undersøkelse av folkehelsen i landet. Resultatene viste at gjennomsnittsvekten hadde gått ned med 11 kilo i løpet av 2017.
Hjelpeorganisasjonen Caritas regner med at 200.000 barn får så lite mat at de kan være i fare for å dø. Og svært mange av dem som vokser opp nå, har fått så lite næring at kroppen eller hjernen ikke utvikler seg skikkelig. Mange blir kortvokste og klarer ikke å ta til seg tilstrekkelig med kunnskap.
«Stunting» heter fenomenet, som man tidligere kunne observere blant annet i Nord-Korea. Skadene barna får vil følge dem resten av livet.
- Les:
Prisstigning på 10 millioner prosent
En viktig årsak til Etelvinas problemer er at lønnen hennes blir mindre verdt for hver dag som går.
– Jeg har ikke råd til å kjøpe nok mat. Og heller ikke til å kjøpe de medisinene jeg burde hatt, sier hun.
Venezuela opplever nå en hyperinflasjon. Den siste måneden har verdien av én dollar steget fra 600 til 3300 bolívares. Prisstigningen ventes å nå 10 millioner prosent i løpet av året, ifølge Det internasjonale pengefondet.
Uansett om den eldre kvinnen hadde hatt nok penger, ville det vært vanskelig å skaffe medisiner. For det er tomt på apotekene i likhet med hva det er i matbutikkene.
- Les:
Presset til å stemme på Maduro
Etelvina støttet Sosialistpartiet da Hugo Chávez var president. Men ikke nå lenger. Likevel stemte hun på Maduro – som hun ikke liker – ved siste valg.
– Jeg ble presset, som alle de andre. Hvis jeg ikke kom til valglokalet, ville de sende noen for å fortelle meg at jeg måtte stemme, forteller hun.
- Les:
Gjenvalget av Maduro som president var ifølge uavhengige observatører preget av store uregelmessigheter og rent valgfusk.
Mange av nabolandene i Sør-Amerika anerkjente ikke valget og trakk sine ambassadører hjem i protest. Også EU, USA, Canada og Australia protesterte.
- Les:
Chavez og sosialismen
Oberstløytnant Hugo Chávez vant presidentvalget i 1998, med løfter om å bedre folkets kår. Han brukte deler av Venezuelas oljeinntekter på sosiale programmer og utdeling av penger til de fattige.
Han kalte sin bevegelse for sosialisme og ble hyllet både av Cuba, Russland og Kina – og norske politikere i partiene SV og Rødt.
Chavez døde av kreft i 2013, men hadde på forhånd bestemt at Nicolás Maduro skulle erstatte ham som president i Venezuela og leder av Sosialistpartiet.
De siste dagene har Maduro reist rundt til militærforlegninger for å forsikre seg om at soldatene og generalene fortsatt støtter ham.
- Les:
Mener presidenten ødelegger ungdommen
Det gjør ikke Rosario Maza.
Hun er pensjonert lektor og bor i bydelen Caricuao i utkanten av Caracas.
– Han er en morder. En forferdelig drapsmann. Han ødelegger ungdommen. Vi har store problemer med barn som er fengslet. De er bare tenåringer.
– Han er makaber og satanisk, jeg finner ikke sterke nok ord til å beskrive ham, sier Rosario Maza til NRK.
Rosario forteller at strømmen i leiligheten kommer og går hele tiden, vannet også. Som regel er det bare vann i kranen bare tre dager i uken. De dagene samler hun opp, så hun har til drikkevann og oppvask resten av uken.
– Dette er en regjering som sulter ut sitt folk. Altfor mange er døde fordi de ikke har fått medisiner, sier Rosario.
En venn av henne døde bare 52 år gammel fordi han ikke fikk den medisinske behandlingen han trengte.
Demonstrasjoner og skarpe skudd
Nå har folket nok en gang fått nok og samler seg til stadige massedemonstrasjoner.
Ifølge FN har til sammen 40 mennesker mistet livet i protestene. 850 er arrestert, nærmere 700 av dem ble innbrakt under demonstrasjonen 23. januar.
77 av de arresterte var mindreårige, mellom 11 og 17 år. En av dem er den 16 år gamle sønnen til en kvinne vi møter på hemmelig sted. Hun vil være anonym av sikkerhetshensyn.
– Under demonstrasjonen var det mye forvirring og folk løp fra soldatene. Da sønnen min også begynte å løpe, jaktet de på ham og tok ham, forteller hun til NRK.
– Jeg hørte ikke fra ham før jeg fikk en tekstmelding dagen etter. Da hadde jeg tilbrakt hele dagen og natten uten å vite om han var død eller levende.
Nå har sønnen fått en dom på 45 dager i fengsel.
Sosialistpartiet tilbakeviser krisetilstand
23. januar var også da Juan Guaidó, som er leder av nasjonalforsamlingen, erklærte seg som landets midlertidige president.
- Les:
Guaidó begrunnet overtakelsen med at det siste valget av Maduro ikke er i tråd med grunnloven. Ergo hadde ikke Maduro lenger noen legitimitet som president da den første presidentperioden gikk ut og den andre startet.
I en situasjon hvor landet er uten president sier grunnloven at lederen i nasjonalforsamlingen midlertidig skal overta.
- Les:
Det regjerende Sosialistpartiet er ikke enig, og mener det ikke skjer noe dramatisk i landet akkurat nå.
– Her i landet hender det faktisk ingen ting. Dere har sikkert sett at det ikke skjer noe som helst. Landet fungerer og alt er rolig, sier Jacobo Torres.
Han er et ledende medlem av Sosialistpartiet og har vært i Norge, som gjest hos LO og Rødt.
Politiet og militæret har blitt anklaget for voldsbruk mot de som demonstrerer mot regimet. Men dette er ikke korrekt, mener representanten for Sosialistpartiet:
– Dette er absolutt uriktig, sier Jacobo Torres.
– Det er også rapportert om tortur i fengslene?
– Det er også feil, svarer han.
– Hvordan kan du være sikker på det?
– Først og fremst fordi vi har grunnlovsprinsipper om dette som ikke kan brytes, sier Torres.
- Les:
Håper politi og militære legger ned våpnene
Denne uken var opposisjonen igjen ute i gatene for å protestere mot Maduro. På lørdag samlet hundretusener seg i gatene. Men det var også de som ønsket å vise sin støtte til presidenten, på dagen 20 år etter Hugo Chávez overtok makten i landet.
I byen Barquisimeto lot de tungt væpnete sikkerhetsstyrkene anti-Maduro-demonstrantene være i fred. De tok sine automatvåpen, køller og skjold og gikk, etter at de hadde fått klemmer av det demonstrerende folket.
Nå håper opposisjonen at politi og militære over hele landet vil følge deres eksempel og igjen slippe fram demokratiet i Venezuela.
- Les: