Seks ting du må vite om Trump og Golanhøydene

På Twitter torsdag kveld sa president Trump at det var «på tide» å anerkjenne Golanhøydene som en del av Israel – en nyhet som ble svært godt mottatt av Israels statsminister Benjamin Netanyahu, men kraftig fordømt av Syria.

Hvorfor er disse høydedragene så viktige? Blir dette ny amerikansk politikk? Og hvorfor kommer Trumps uttalelse akkurat nå, midt i den israelske valgkampen? Her er seks viktige spørsmål om det som er skjedd.

Hva er historien til Golanhøydene?

Golanhøydene er okkupert territorium, ifølge internasjonal lov. Israel okkuperte området under seksdagerskrigen i 1967. Mange av innbyggerne der flyktet, men ennå bor rundt 20 000 syrere der.

Det samme gjør rundt 20 000 israelske bosettere. Like etter okkupasjonen startet israelere å bebo området, og i dag er det rundt 30 bosetninger på Golanhøydene. Slike bosetninger er ulovlige under internasjonal lov.

Syria forsøkte å gjenerobre Golanhøydene i krigen i 1973, men lyktes ikke. Syria og Israel ble enige om en våpenhvile året etter, og samme år kom en observatørstyrke fra FN på plass.

I 1981 annekterte Israel Golanhøydene, noe som betyr at de la området under israelsk lov og i praksis regner det for israelsk. Dette ble ikke anerkjent internasjonalt. Tvert imot har FNs sikkerhetsråd vedtatt at Golanhøydene tilhører Syria og må leveres tilbake.

Hvorfor er disse høydedragene så viktige og omstridte?

Det er flere grunner til det:

Først og fremst er området strategisk viktig. Fra høydedragene kan man se utover Damaskus som ligger 60 kilometer lenger nord, samt det nordlige Israel. Blant mange i Israel lyder argumentet at høydene dermed er viktige for å stanse mulige angrep fra Iran gjennom Syria. Dette argumentet blir stadig fremmet av statsminister Benjamin Netanyahu, og har økt i intensitet etter borgerkrigen i Syria, som har gjort at Iran har fått større innflytelse og fotfeste også i det sørlige Syria.

I sin tweet sa Donald Trump at høydene var strategisk kritiske og viktig for sikkerheten til Israel.

I tillegg er Golanhøydene kilde til en tredjedel av all vannforsyning i Israel.

Mindre viktig, men likevel noe som gir emosjonell gjenklang hos en del israelere, er den fruktbare jorden, hjem til israelske vingårder. Israels eneste skianlegg finnes også i området.

Trump har foreløpig brukt formuleringen at «det er på tide», men betyr det at dette faktisk blir ny amerikansk politikk?

Det kan fort bli det. Foreløpig er ingenting sikkert, men det vi vet, er at dette har vært til vurdering i den amerikanske regjeringen en viss tid, så Trumps uttalelse var ikke helt overraskende.

Uttalelsen kom på Twitter og strider med flere tiår av amerikansk politikk. Men under Trump er slikt ikke uvanlig. Han brøt med flere tiår av amerikansk politikk da han anerkjente Jerusalem som Israels hovedstad og flyttet ambassaden fra Tel Aviv til Jerusalem. Og det vil heller ikke være første gang de siste to årene at det som først blir offentliggjort på Twitter av presidenten, blir offisiell amerikansk politikk.

Hva slags reaksjoner har kommet på Trumps anerkjennelse?

I Israel blir det godt mottatt. De fleste israelere regner det som uaktuelt å trekke seg ut av Golanhøydene – det er heller ikke noe stort tema i Israel.

Statsminister Benjamin Netanyahu har takket president Trump og kaller det «historisk» og et «mirakel.»

– Jeg ringte ham, jeg takket ham på vegne av det israelske folket. President Trump har sendt verden en melding om at USA står side om side med Israel, sa Netanyahu, som for tiden har USAs utenriksminister Mike Pompeo på besøk.

I en uttalelse fra Syrias utenriksdepartement fordømmer landet uttalelsen og sier at «faktum er at Golanhøydene forblir syriske og arabiske,» uavhengig av Trumps kommentar. Myndighetene kaller uttalelsen «uansvarlig», og sier de nå er enda mer innstilt på å frigjøre Golanhøydene «med ethvert mulige middel.»

Golanhøydene har tidligere vært tema i fredsforhandlinger mellom Israel og Syria, først i amerikanskledede samtaler i 1999-2000 og i indirekte samtaler (gjennom Tyrkia) i 2008. Syrias krav har hele tiden vært at Golanhøydene må tilbakeleveres – uten dette blir det ikke fred.

Saeb Erekat, generalsekretær i palestinske PLO, har også fordømt uttalelsen. I en tweet skriver han at «I går anerkjente president Trump Jerusalem som Israels hovedstad. I dag vil han sikre at okkuperte Golanhøydene for regional stabilitet ligger under Israels styre. Hva blir det i morgen? Sikker destabilisering og blodsutgytelse i regionen vår.»

Nyheten kommer midt i den tilspissede israelske valgkampen. Hvordan spiller denne beskjeden inn før valget?

Dette kommer som en veldig hyggelig overraskelse for Netanyahu like før valget 9. april.

Statsministeren har sin tøffeste utfordrer på ti år i Benny Gantz, den tidligere hærsjefen som er ny i politikken, men som er blitt møtt med stor entusiasme blant velgerne. Med mulige korrupsjonstiltaler hengende over seg, kjemper ikke Netanyahu bare for sin politiske overlevelse, men også, ifølge en del analytikere, for sin frihet.

Netanyahu har i ti år blitt regnet som god på såkalt sikkerhet, som for de fleste israelske velgere er det aller viktigste når de går til urnene. Som tidligere hærsjef er Gantz i en god posisjon til å utfordre Netanyahu på dette området.

Men et av områdene som ennå taler for Netanyahu i mange velgeres øyne, er det tette forholdet til Trump. Gjennom det formidler Netanyahu til velgerne at han kan levere på mange forhold som israelere opplever som viktige, for eksempel den kontroversielle anerkjennelsen av Jerusalem som hovedstad i Israel. Uttalelsen om Golanhøydene er et nytt viktig gjennomslag, og kan gi Netanyahu et forsprang på meningsmålingene.

Gitt dette, blir Trumps uttalelse av noen analytikere kalt en utidig innblanding i det israelske valget. Trump benekter at uttalelsen var ment for å hjelpe Netanyahu i en tøff valgkamp og har til og med indikert at han ikke visste om valget.

– Jeg ville ikke engang ha visst om det. Jeg har ingen anelse, sa Trump til Fox News.

Øker dette Trumps popularitet i Israel?

Ja, det gjør det nok, selv om Trump allerede er svært populær blant mange israelere. De fleste amerikanske regjeringer har vist mye forståelse for det israelske perspektivet, men Trump har tatt dette til et helt nytt nivå, og endret retning på amerikansk utenrikspolitikk. Han har blant annet:

• Anerkjent Jerusalem som hovedstad i Israel.
• Flyttet den amerikanske ambassaden fra Tel Aviv til Jerusalem.
• Kuttet bistand til palestinerne og til FNs organisasjon for palestinske flyktninger, og med det indirekte formidlet at han ikke anerkjenner palestinernes rett til retur til sine hjemsteder – et av palestinernes hovedkrav.

Snart skal Trump, etter mange forsinkelser, legge frem sitt forslag til det han har kalt århundrets avtale: fred mellom Israel og Palestina. Trolig blir det vanskelig å få gjennomslag for en slik plan, når han i så stor grad har ignorert kravene og perspektivene til den ene siden, nemlig palestinerne.

Med uttalelsen om Golanhøydene, viser Trump nok en gang at han står på Israels side, uavhengig av hva internasjonal lov og FN måtte si.