Hvor alvorlig er eskaleringen?
Den er svært alvorlig. På Gazastripen er minst seks personer drept, ifølge helsedepartementet, deriblant flere sivile. En gravid 37-årig kvinne og hennes barn er blant de drepte. Helsemyndighetene i Gaza hevder at de ble drept i et israelsk angrep, mens den israelske hæren hevder at hun døde av Hamas' eksplosiver.
På israelsk side ble en 58-årig mann drept i sitt hjem i byen Ashkelon søndag morgen – det første sivile israeler drept i rakettangrep siden krigen mellom Israel og Hamas i 2014.
Det har vært mange runder med voldseskalering mellom Israel og Hamas det siste året, der det har vært dager og uker med økt vold og krass retorikk, fulgt av en våpenhvile. Det som skjer i helgen kalles den mest alvorlige eskaleringen siden november i fjor.
Som alltid i dette spente området, er det stor risiko for ny krig. Israels statsminister Benjamin Netanyahu ga søndag morgen instruks om at «massive angrep» mot Gazastripen skal fortsette, og beordret forsterkninger i form av stridsvogner, artilleri og infanteri rundt Gazastripen.
Hvordan startet den siste runden?
Dette startet på fredag, da to israelske soldater ble skutt og såret under protester langs grensegjerdet ved Gaza, der demonstranter protesterer hver fredag, blant annet mot den israelske blokaden, som har gjort livet på Gazastripen svært vanskelig.
Like etterpå gjennomførte Israel et luftangrep som drepte to palestinske militante. Fra lørdag morgen er det blitt sendt over 400 raketter fra Gazastripen, og israelske tanks og bombefly har bombet over 200 mål.
Hvorfor skjer dette nå?
Dette kommer like etter den forrige runden med voldsopptrapping i slutten av mars, like før valget i Israel. Etter noen dager med høy spenning, ble Israel og Hamas da enige om en våpenhvile. Hamas lovet en stans i raketter samt å tone ned protestene ved grensegjerdet, mot at Israel gjorde det lettere å få varer inn gjennom grensen, tillot bistand fra Qatar og bidro til å gjennomføre internasjonale utviklingsprosjekter for å bedre infrastruktur og redusere den høye arbeidsledigheten på Gazastripen.
En måned senere mener Hamas at Israel ennå ikke har holdt forpliktelsene i avtalen – eller i det minste ikke har handlet raskt nok. Noen analytikere mener at det kan være en av de underliggende grunnene for opptrappingen nå: at Hamas gambler med å få gjennomslag for disse – og kanskje flere – krav i eventuelle forhandlinger om en våpenhvile.
I tillegg lyder argumentet blant enkelte analytikere at Hamas satser på at den israelske regjeringen så nært inntil Melodi Grand Prix i Tel Aviv i midten av mai – samt den israelske nasjonaldagen – ikke vil risikere en stor opptrapping eller en bakkeoffensiv.
Hvor ille er levekårene på Gazastripen?
Levekårene er svært ille. Arbeidsledigheten er blant de høyeste i verden. Fattigdommen er stor, og 80 prosent av befolkningen er avhengige av bistand, ifølge FN. Rent drikkevann er utilgjengelig for de aller fleste, og en strømkrise mørklegger Gazastripen omtrent halve døgnet. Gazastripen har vært under israelsk blokade siden 2007, som har rammet økonomien hardt. Den politiske krisen mellom Hamas og Fatah har forverret den allerede elendige økonomiske situasjonen.
En rapport fra FN i fjor slo fast at Gazastripen kan bli «ubeboelig» innen 2020.
Dette er svært alvorlig for de to millioner innbyggerne på Gazastripen, og det fører også til at Hamas er under økt press internt. De har dermed ikke råd til å fremstå som svake, og de forsøker å sikre seg gjennomslag for noen av sine krav for å bedre levekårene.
Hvordan kan de pågående regjeringsforhandlingene i Israel påvirke situasjonen?
Enkelte av partiene Netanyahu forhandler med, har tidligere kritisert ham for å ikke håndtere det de ser på som trusselen fra Hamas, på godt nok vis. Flere mener han burde ha brukt sterkere militære midler mot Gazastripen i tidligere runder med voldseskalering. På et tidspunkt så denne kritikken ut til å velte den forrige regjeringen som Netanyahu ledet.
Denne gangen er Netanyahu i en mer prekær situasjon. Han trenger god støtte fra koalisjonspartnerne fordi han risikerer å bli stilt for retten for korrupsjon. Dermed har han ikke råd til å fremstå som svak nå.
Blir det ny krig?
Det er stor risiko for det – slik det har vært under alle rundene med voldsopptrapping det siste året.
Det er tegn til at begge sider vil ønske å unngå enn ytterligere opptrapping og nå en forhandlet løsning også denne gangen, men i et så spent område kan situasjonen på bakken lett eskalere og komme ut av kontroll.