– Hvert minutt var som en evighet

Maybelin ler og hviner av fryd. Hun sykler rundt på den støvete gårdsplassen på sin rosa sykkel.

Latteren hennes har vært sjelden å høre det siste året. Hun gråter mye og snakker lite. Hun slipper ikke pappa av syne mange minutter av gangen.

Tiden aleine i USA har satt dype spor i den lille jenta.

– Hva husker du fra tiden i USA?

– At pappaen min ...

Maybelin klarer ikke å si mer. Hun dekker ansiktet med hånden og begynner å hulke. Pappa prøver å trøste.

– Ikke gråt, sier han. Pappa holder rundt henne, kysser henne på panna og hvisker til henne.

Først etter flere minutter klarer han å roe henne ned.

Maybelin har opplevd Donald Trumps såkalte «nulltoleransepolitikk», som var et forsøk på å begrense den ulovlige innvandringen. Nærmere 3.000 barn av migranter ble i fjor skilt fra foreldrene sine, etter at familiene krysset grensa til USA uten lovlige papirer.

Pappa Arnovis Guidos Portillo tar imot NRK i den lille landsbyen Corral de Mulas ved Stillehavskysten, rundt to timers kjøring fra hovedstaden San Salvador.

Hele storfamilien er samlet på gårdsplassen foran de enkle plankehusene. Bestemor steker fisk til lunsj, mens en irrgrønn papegøye følger nøye med fra buret like ved ildstedet.

– Jeg unner ingen det jeg opplevde med datteren min, sier alenefaren Arnovis og kjemper mot gråten.

Så forteller han historien om hvordan reisen til USA ble et mareritt.

Dødstrusler etter fotballkamp

Det begynte med en fotballkamp på løkka i nabolaget i fjor vår.

Pappa Arnovis spilte på det ene laget. I kampens hete slo han til en motspiller. Det viste seg at broren til motspilleren var sjefen for en av de ekstremt voldelige gjengene som terroriserer El Salvador.

– De lette etter meg for å drepe meg, forteller Arnovis.

De kriminelle gjengene kjemper om kontroll over områder for pengeutpressing og narkohandel over store deler av landet. Gjengkriminaliteten er en av de viktigste årsakene til at El Salvador og flere land i Mellom-Amerika er noen av verdens farligste land utenom krigsområder.

Dødstruslene førte til at Arnovis bestemte seg for å forlate hjemstedet for å søke asyl i USA. Han var alenepappa for Maybelin på seks år etter at han og mammaen gikk fra hverandre.

I mai i fjor dro han og datteren av gårde med buss. Han mente de begge ville få en bedre framtid i USA. Svogeren til Arnovis og datteren hans, Darlene på sju år, reiste sammen med dem.

Etter noen dager krysset de grensa til USA uten lovlige papirer. Arnovis sier at de meldte seg for amerikanske myndigheter for å søke asyl. Alle fire ble de tatt med til et interneringssenter.

Der ble Maybelin skilt fra faren og sendt til et nytt senter. Arnovis forteller at grensevaktene sa at de to bare skulle skilles en times tid.

Men timene gikk og Maybelin kom ikke tilbake.

– Hvert eneste minutt var som en evighet. Det er helt forferdelig. Det er som å bli kvalt. Jeg spurte flere: «Hvor er datteren min?» De svarte bare at de ikke visste, forteller Arnovis.

Det skulle ta lang tid før han fikk vite hvor datteren var.

– De er kriminelle. Ok?

Maybelin og pappaen hennes havnet i sentrum av en av de heftigste innvandringsdebattene i USA på mange år.

Tusenvis av familier med små barn har det siste året flyktet fra vold og fattigdom i Mellom-Amerika for å prøve å ta seg inn i USA. Mange ble med i de såkalte migrantmarsjene hvor flere tusen mennesker reiste sammen.

For å prøve å stoppe den ulovlige innvandringen, innførte president Donald Trump for rundt et år siden den såkalte «nulltoleransepolitikken».

På grensa ble flere tusen barn skilt fra foreldrene og satt i egne leire.

Mer enn 1000 av dem var under 10 år, skriver den anerkjente amerikanske organisasjonen ACLU i en rapport. De minste var bleiebarn uten språk. Flere hundre ble sendt til mottakssentre i New York og Seattle, flere tusen kilometer fra sentrene der foreldrene ble internert.

Men Arnovis og mange andre foreldre fikk ikke vite hva som hadde skjedd med barna. Han bad fortvilet de ansatte på senteret om å finne ut hvor Maybelin var. De sjekket registrene, men de fant henne ikke.

– Jeg hadde bare lyst til å gråte og skrike og komme meg vekk for å be om hjelp. Men ingen kunne hjelpe oss, forteller Arnovis.

Bildene av gråtende småunger bak gittergjerder sjokkerte en hel verden. Mange amerikanere strømmet ut i gatene for å protestere mot Trumps innvandringspolitikk. Også internasjonalt haglet kritikken.

Mange støttet likevel Trump og forsvarte praksisen med å skille barna fra foreldrene.

– De er kriminelle når de krysser grensa ulovlig. OK? Det er derfor familiene blir splittet, sa Trumps tidligere rådgiver, Steve Bannon.

– Vi bare gråt og gråt

Tilbake i El Salvador tar bestemor Sonia NRK med inn i et av de skurlignende husene, bygd av treplanker og bølgeblikk.

Fra taket henger en hvit prinsessekjole. I et hjørne står en stor seng med en Disney-figur på sengeteppet.

– Her sover Maybelin, sier bestemoren.

Ved siden av senga står en liten skrivepult og en stol med rosa ben. Bestemor Sonia blir blank i øynene når hun forteller om dagene da de ikke ante hvor barnebarnet var.

– Jeg gråt, da jeg kom hit og så tingene hennes. Det var forferdelig. Vi spiste ikke. Vi var ikke sultne. Vi bare gråt og gråt, sier hun.

Kritikken mot innvandringspolitikken førte til at Trump etter hvert skiftet mening. I slutten av juni i fjor undertegnet han en presidentordre. Barn av migranter skulle ikke lenger skilles fra foreldrene.

Likevel er det ikke slutt på den omstridte praksisen, og flere rapporter avslører kaotiske tilstander i forbindelse med nulltoleransepolitikken.

Minst 118 nye barn har blitt skilt fra foreldrene etter at Trump underskrev ordren, ifølge en offentlig rapport. Der står det også at antallet barn som ble skilt fra foreldrene, er mye høyere enn de nærmere 3.000 som tidligere er dokumentert.

– Hvorfor tok du meg ikke med?

Etter nærmere en måned på interneringssenteret i Texas, ble pappa Arnovis sendt tilbake til El Salvador.
Han forteller at innvandringsmyndighetene i USA sa at han skulle få Maybelin med seg hjem, hvis han underskrev utsendelsespapirene. Det skjedde ikke.

– Tenk deg å reise til et land med datteren din og komme tilbake uten henne. Det er helt forferdelig. For hvert minutt bussen nærmet seg flyplassen, følte jeg at jeg kom lenger og lenger unna henne. Jeg lurte på hva jeg skulle si til foreldrene mine når jeg kom hjem uten henne.

Bestemor Sonia og resten av familien lagde et godt måltid mat for å ønske Arnovis velkommen hjem. Men de var følelsesmessig splittet. Maybelin var fortsatt aleine på et senter i USA.
Samme kveld ringte telefonen. For første gang på 27 dager fikk han snakke med datteren.

– Jeg hørte stemmen hennes: «Pappa hvorfor tok du meg ikke med på flyet?». Jeg kom bare på å si: «Skatten min, det var et problem med flyet». Hun spurte: «Hvordan skal du få hentet meg da»? Jeg sa at vi må vente til flyet blir reparert, forteller Arnovis med skjelvende røst.

– Må være gal for å skille noen fra barnet sitt

Noen dager seinere fikk de beskjeden de hadde håpet og ventet på. Maybelin skulle endelig komme hjem igjen. Det var en frivillig amerikansk organisasjon som fant henne og organiserte hjemreisen.

Torsdag 28. juni 2018 er en dag han aldri glemmer. Sammen med familien dro han til flyplassen i hovedstaden for å hente Maybelin.

– Det var som om Gud hadde gitt meg en ny sjanse til å få være sammen med datteren min. Jeg drømte om denne dagen. Å kunne omfavne datteren min igjen, å kunne ta på henne og se at hun hadde det bra, sier Arnovis med skjelvende stemme.

Arnovis føler seg fortsatt ikke trygg i landsbyen på grunn av de kriminelle gjengene. Det er også vanskelig å få jobb, så han vil igjen prøve å komme seg til USA. Men neste gang vil han søke om asyl før han legger ut på den lange reisen.

Etter at Maybelin kom hjem igjen, drar hun og pappa ofte til stranda like ved for å bade. Maybelin hviner av fryd og hiver seg ut i bølgene, mens hun holder pappa i hånden.

– Selv om man tar seg ulovlig inn i landet, gir det ingen rett til å skille en familie. Det er brutalt og umenneskelig. Man skal være passe gal for å skille noen fra barnet sitt, sier Arnovis.