Seilte forbi gasslekkasjen mandag kveld: – Luktet som et gasskjøkken

I 19.30-tiden på mandag tikket det inn to uvanlige ekko på radaren til Christian Radich.

Det norske skoleskipet seilte gjennom Østersjøen på vei fra Oslo til svenske Gotland.

Kursen var rett sør for der det senere skulle vise seg å lekke gass fra rørledningene Nord Stream 1 og 2.

– Det var uvanlige ekko. Ellers så får man en tydelig signatur på andre fartøyer og sånn, men disse ekkoene opptrådte litt annerledes, sier kaptein Fridtjof Jungeling til NRK, og legger til:

– I sjøkartet er rørledninger markerte, så vi så at de to ekkoene var i samme område. Så vi seilte oss rundt.

Tirsdag morgen fortalte det svenske Sjöfartsverket at det var oppdaget lekkasjer på både Nord Stream 1 og 2. De to rørledningene frakter gass fra Russland til Europa.

Lekkasjene er oppdaget i internasjonalt farvann. Myndighetene i flere land, deriblant Danmark og Sverige, mener det er snakk om sabotasje.

– Litt spesielt

Jungeling kontaktet svenske myndigheter rundt klokka 20. De kunne bekrefte at det var mistanke om gasslekkasje på rørledningen.

Den svenske Kustbevakningen opplyser til NRK at de ble de først informert om gasslekkasjen klokka 19.45 av den svenske hovedredningssentralen.

Skipet la om kursen. De seilte tre nautiske mil, eller rundt seks kilometer, nord for gasslekkasjene.

Det var mørkt, og Jungeling kunne ikke se lekkasjen fra skipet. Men i le for rørledningen lå gasslukten i luften.

– Det var litt som lukten fra et gasskjøkken. Det lå i luften. Det var litt subtilt, men vi kunne klart merke at det luktet gass, sier han.

Målestasjoner i Danmark, Norge og Sverige registrerte kraftige undervannseksplosjoner mandag på samme sted som lekkasjene fra Nord Stream 1 og 2 er.

Den første eksplosjonen ble registrert klokka 02.03 natt til mandag, mens den andre eksplosjonen ble registrert klokka 19.04. De to eksplosjonene hadde en styrke på henholdsvis 1,9 og 2,3.

Registrerte eksplosjon klokka 19.04

Lektor Björn Lund ved det svenske nasjonale seismiske nettet, SNSN, har tidligere sagt at den første eksplosjonen hadde en sprengkraft tilsvarende et par hundre kilo dynamitt.

På det tidspunktet opplevde Jungeling ikke saken som så dramatisk. Skoleskipet kom seg trygt videre til Gotland, og han opplevde at kystvakten håndterte saken på en god måte.

– Men sett i ettertid, og med den oppmerksomheten og konsekvensene dette kan få, er det jo litt spesielt å ha vært så relativt nærme som vi var, sier han.

Både Sverige, Danmark og Norge har hevet beredskapen som følge av gasslekkasjene. Landene har også vært i kontakt med Natos generalsekretær Jens Stoltenberg om lekkasjene.

Norges gassforsyning ble blant annet utpekt av oberstløytnant Geir Hågen Karlsen som «det mest strategisk viktige sabotasjemålet i hele Europa».

Ingen land eller ikke-statlige aktører er så langt anklaget for å stå bak sabotasjen av vestlige myndigheter. Ukraina har anklaget Russland for å stå bak, noe Kreml sier er «dumt og absurd».