Dermed går det mot regjeringsskifte i det baltiske landet, som er hardt rammet av den økonomiske krisen i Europa.
Resultatene fra andre runde av parlamentsvalget søndag viser at to venstrepartier og et høyreorientert støtteparti har sikret seg flertallet av plassene i nasjonalforsamlingen.
Sosialdemokratene og Arbeiderpartiet får henholdsvis 38 og 30 av de 141 representantene.
Startet regjeringsforhandlinger
Sosialdemokratenes leder Algirdas Butkevicius, som trolig blir ny statsminister, sier de tre partiene er enige om å danne regjering.
Sosialdemokratene, Arbeiderpartiet og det høyreorienterte Partiet for orden og rettferdighet begynte forhandlinger om et regjeringssamarbeid etter første valgomgang, men ventet på søndagens resultater før de eventuelt inngikk en endelig avtale.
Opposisjonen vil bedre forholdet til Moskva som ikke har vært det beste siden Litauen ble uavhengig, skriver nyhetsbyrået AFP.
De vil også innføre en progressiv inntektsskatt og øke minimumslønnen.
– Det viktigste er å stimulere økonomien, sa Sosialdemokratenes leder Algirdas Butkevicius i valgkampen.
Politiske analytikere mener det blir vanskelig å innføre omfattende endringer i den økonomiske politikken, gitt Litauens stramme budsjett og dermed lite politisk handlingsrom.
Algirdas Butkevicius har vært finans- og kommunikasjonsminister i tidligere sentrum-venstreregjeringer, og er kjent som en nøktern politiker.
Store kutt
Den konservative regjeringen til sittende statsminister Andrius Kubilius har gjort store kutt i statsbudsjettet for å få orden på økonomien. Kubilius har fått mye skryt fra Det internasjonale pengefondet (IMF) for sin politikk.
Litauiske politikere har hatt problemer med å danne stabile regjeringer. Den nåværende er den første som har sittet en hel periode siden løsrivelsen fra Sovjetunionen i 1990.
Den sittende regjeringen har gjennomført mer vidtrekkende sparetiltak enn EU-land har vedtatt, og har unngått devaluering og internasjonale hjelpepakker.
Den økonomiske veksten i 2010 var 1,4 prosent. Den økte til 6 prosent i 2011, og ligger an til å bli 2,5 prosent i år, men for få velgere har merket noe til veksten, mener politiske analytikere.
