Sarkozy vil at Verdsbanken prioriterer Afrika

Den nyvalde franske presidenten vil be Robert Zoellick arbeide for å redusere nauden i Afrika.

Frankrikes president Nicolas Sarkozy og Sør- Afrikas president Thabo Mbeki under G8- møtet i juni.

Frankrikes president Nicolas Sarkozy og Sør- Afrikas president Thabo Mbeki under G8- møtet i juni.

Foto: FRED CHARTRAND / AP

Zoellick er venta å bli den nye leiaren i Verdsbanken denne månaden, etter at han vart nominert av George W. Bush.

Les også: Den nye Verdsbanksjefen

Nicolas Sarkozy og Robert Zoellick skal møtast måndag.

Viktig bidragsytar

Frankrike bidreg med meir enn éin milliard euro fordelt på tre år, noko som er om lag 7 prosent av Verdsbanken sine ressursar.

- Presidenten vil insistere på at pengane går til Afrika, sa Sarkozy sin talsmann David Martinon.

- No som G8- landa har forplikta seg til å gje 60 milliardar dollar i kampen mot AIDS og andre sjukdommar som øydeleggjer det afrikanske kontinentet, må Verdsbanken i endå større grad enn før svare på ropet frå dei mest utsette folkegruppene, utdjupa Martinon.

Kjennskap til global handel

Robert Zoellick er tidlegare statssekretær og handelsrepresentant har fått lovord for arbeidet han har gjort i samtalar rundt global handel.

Han var ein viktig representant for USA under den humanitære krisa i Darfur og ein viktig spelar i høve til Kina.

George W. Bush og Robert Zoellick.

George W. Bush og Robert Zoellick.

Foto: Charles Dharapak / AP

Ingen motkandidatar

Det er ingen andre kandidatar til jobben som Verdsbankleiar. Zoellick vil overta etter Paul Wolfowitz som sa opp i mai etter ei korrupsjonssak.

Les også: Audmjuka, sparka og dumpa

Nokre utviklingsland har pressa på for at også kandidatar frå land utanfor USA kan stille.

Betre arbeidsmiljøet

Den franske presidenten vil be Zoellick rette merksemd mot arbeidsmiljøet i Verdsbanken, som har vorte dårleg på grunn av skandalen rundt Wolfowitz.

- Presidenten vil be Zoellick om å skape ro og gjenopprette eit godt arbeidsmiljø. På den måten kan Verdsbanken gjenoppdage energi og effektivitet i kampen mot fattigdom i verda, sa Martinon. 

Presidentvalget kort forklart

3. november 2020 velger USA sin neste president. President Donald Trump stiller til gjenvalg for Republikanerne. Joe Biden stiller som presidentkandidat for Demokratene. Rekordmange amerikanere stemmer via post i år, og vi vet ikke når resultatet blir klart. Trump sier han ikke stoler på poststemmene. Samtidig mener Demokratene at man skal bruke lenger tid enn vanlig på å telle opp nettopp disse. Mange frykter kaos i ukene etter valget. Hva skjer om Trump ikke aksepterer et nederlag?
Grupper som Proud boys og Antifa har fått mye oppmerksomhet den siste tiden. Den ekstremistiske hatgruppen Proud boys jublet da president Donald Trump sa «stand back and stand by» i den første presidentdebatten. Samtidig forbereder Boogaloo bois seg på borgerkrig, mens medlemmer av Antifa på venstresiden er villige til å bruke vold i kampen mot rasister og fascister. Kan valget utløse en krig mellom disse gruppene? Og er de farlige?
3. november 2020 velger amerikanerne sin neste president. Donald Trump stiller til gjenvalg for Republikanerne. Joe Biden stiller som presidentkandidat for Demokratene. Ved forrige presidentvalg vant Trump til tross for at Hillary Clinton fikk flest stemmer. Hvordan kan det skje? Her er to ting du må vite for å forstå USA-valget.

SISTE NYTT

Siste nytt