Mer absurd kan det ikke bli: Mbeki, som ble drevet i eksil, skal på vegne av Sør-Afrika beklage de forbrytelser det hvite mindretallsregimet begikk, blant annet ved å holde hans far, Gowan Mbeki, i fengsel på Robben Island like lenge som Nelson Mandela. Kommisjonen foreslår samtidig at et milliardbeløp avsettes til hjelp for ofrene, og at det hvite næringslivet i Sør-Afrika betaler en engangserstatningsskatt.
Vitnesbyrd
Rapporten er på 3500 sider, og inneholder vitnesbyrd fra 21.000 enker og faderløse, men også fra politifolk, politikere, aktivister og soldater. 7000 søkte om amnesti og 1200 fikk det. Resten kommer trolig aldri til å bli tiltalt. Rettsapparatet har ikke kapasitet til de berg av forbrytelser apartheidregimet iverksatte.
Rapporten på presidentens bord er i virkeligheten Sør-Afrikas nye historie, en virkelighet svarte alltid har vært kjent med, men som hvite ikke trodde fantes. Nå er historien skrevet, og det av folket selv.
Høringer i to år
Kommisjonens holdt høringer over hele landet fra 1996 til 1998. De pårørende fikk endelig høre hvor det ble av en far eller sønn, hvordan han ble drept og hvorfor. De brente liket og strødde asken i elva. De skar av de dreptes hender for å hindre fingeravtrykk og identifisering. De festet en unggutt til et tau bak bilen og kjørte ham rundt i bydelen til hodet var smadret mot asfalten.
Eugene de Kock, regimets førstedjevel, kunne fortelle fra de hemmelige operasjoner som ble planlagt på gården Vlakplaas og gjennomført over hele landet. Hvordan de sendte en bursdagsgave til en ANC-leder i utlandet, en båndopptager. Men hodetelefonene var dyttet fulle av dynamitt. Så da han trykket på knappen for å spille...
Drapet på Biko
Endelig fikk vi høre hvordan de tok livet av lederen Steve Biko, og hvem som gjorde det. Politioffiserene måtte medgi at justisministerens pressemelding om selvmord var langt fra virkeligheten. Vi ble også kjent med dødslegen Wouter Basson, som ledet regjeringens biologiske raseeksperimenter. Han prøvde å finne gifter som bare drepte svarte. Han bant ofrene til trær og smurte dem inn med giftige salver. Når de likevel ikke døde, ble de avlivet med giftsprøyte dagen etter. Han samlet kolera og antrax nok til militære angrep. Doktor Basson produserte sukker med salmonella, sigaretter med anthrax, sjokolade med botulisme og whisky med ugrassmiddel. Doktor Basson ba aldri om unnskyldning.
Ingen innrømmelse fra de Klerk
Det gjorde derimot tidligere president Frederik de Klerk, da han ble avhørt av kommisjonen. Han ba om unnskyldning for den smerte og de lidelser Nasjonalistpartiets politikk hadde påført mennesker. Men han innrømmet ingen ting, selv ikke den biologiske krigføringen doktor Basson forberedte mot den svarte befolkningen. Ei heller hva politisjefen i Sør-Afrika kunne fortelle i sitt vitnemål. De Klerk var informert om at kirkerådets kontorbygg i Johannesburg skulle sprenges i lufta. Det ble gjort, og for øvrig gjenoppbygd med norske penger.
Ingen ære til ANC
Frigjøringsbevegelsen ANC slipper ikke unna rapporten med æren i behold. Femten hundre drap ble beordret av ANCs væpnede fløy, Umkhonto weSizwe, "Nasjonens spyd". De fleste av dem var rettet mot sivile, og evnen til ondskap var ikke mindre. Svarte aktivister tredde bildekk over antatte tystere, dynket dem med bensin og tente på. -Med fyrstikker og bildekk skal vi frigjøre Sør-Afrika, sa Winnie Madikizela Mandela. Hun innrømmet intet overfor kommisjonen, tross tyngende bevis for medvirkning til likvidasjon, mishandling og tortur.
Kan et land tilgi?
Jeg har lest gjennom flere av vitneprovene, nå sju år etter de første avhørene. De hvite politioffiserene ble spurt hvorfor de begikk sine handlinger. Fordi de ble beordret. Men hva var begrunnelsen? Den var alltid den samme, og vi kjenner den igjen i denne tid. De drepte, i kampen mot terrorisme. Den kampen rettferdiggjorde de frykteligste ugjerninger.
Morderne har stått fram, i lange rekker, og de kan nyte godt av det sør-afrikanske mirakel: Ikke i noe tilfelle har svarte pårørende fulgt etter de hvite politifolk og skutt dem ved bassengkanten. Sør-Afrika valgte ikke å hevne drap som i følge kommisjonens nøkterne antall tilsvarer destruksjonen av sju amerikanske tvillingtårn.
Men kan et land tilgi? Sør-Afrika gjorde det, og unngikk et blodbad og en borgerkrig alle fryktet ville komme.