NRK Meny
Normal

Sanksjoner til besvær

De internasjonale straffetiltakene mot Iran er slettes ikke uten konsekvenser for økonomien og for levestandarden til landets innbyggere. Men så langt har sanksjonene ikke brakt verden nærmere målet , og flere av sanksjonslandene betaler selv en høy pris.

Sanksjoner mot Iran

Utenriksminister Hillary Clinton (foran) og finansminister Tim Geithner annonserte i november at USA ville øke presset mot Iran, noe de også har gjort. Men hjelper det? Det er det store spørsmålet.

Foto: HYUNGWON KANG / Reuters

Gro Holm
Foto: NRK

Det er snart 32 år siden USA innførte de første straffetiltakene mot Iran. Siden er det blitt mange, inkludert fire resolusjoner vedtatt av FNs sikkerhetsråd.

De viktigste straffetiltakene er kort fortalt følgende:

  • I USA er all handel med varer og tjenester fra og til Iran forbudt. Det er forbudt å låne ut penger til Iran, og iranske banker er utestengt fra det amerikanske finansmarkedet. Unntakene er få, som for medisinsk utstyr og landbruksteknologi.
  • Fra 1996 risikerer foretak fra tredjeland omfattende straffetiltak dersom de investerer over 20 millioner dollar i løpet av et år i i Irans energisektor. Siden er eksport av bensin og teknologi til petroleumsraffinerier i Iran inkludert i listen over handel som rammes av amerikanske tiltak. Statoil kom sterkt i søkelyset, og slapp sanksjoner fordi de lovet å være helt ute av Iran i løpet av 2012.
  • FN har vedtatt våpenboikott, forbud mot eksport av kjernevåpenteknologi, reiseforbud for enkeltpersoner og frysing av midler til flere iranske institusjoner i utlandet.
  • Nyttårsaften signerte USAs president loven som åpner for å straffe alle som har noe med Irans sentralbank å gjøre. Dermed blir det vanskelig for Kina, Sør-Afrika og alle de andre som kjøper olje fra Iran. EU-landene ble denne uka i prinsippet enige om en oljeboikott.

En pris for alle

Iran har svart på de siste sanksjonene ved å true med å stenge Hormuz-stredet i Persiabukta. 20 prosent av verdens olje passerer dette stredet, og Iran kan ta i bruk miner, rakettangrep og sabotasje om de mener alvor.

Mange tror de ikke ønsker eller våger, men noen få rakettangrep kan være nok til å sende oljeprisene og forsikringspremiene i været med opptil 50 dollar, mener oljeanalytikere.

Dermed blir importavhengige USA kraftig rammet, samtidig som Iran får litt av de tapte inntektene tilbake som følge av høyere pris. Irans største oljekunde, Kina, har gjort det klart at de vil fortsette å kjøpe olje derfra.

Iran kunne vært mye rikere, hadde det ikke vært for sanksjonene. De er viktigste årsak til at produksjonskapasiteten for olje og gass ikke blir utbygd videre. Landets raffinerier og petrokjemiske bedrifter er nedkjørt. Flyene er farlige å fly.

Men også Statoil, BP og Total kunne vært rikere. De som leverer utstyr til energiindustrien og produsenter av forbruksvarer den store iranske middelklassen drømmer om likeså.

Iranernes verdensanskuelse

Men har sanksjonene gjort verden sikrere?

Rapport om sanksjonene fra Kongressens forskningssenter

Ingenting tyder på det. Det internasjonale atomenergibyrået, IAEA, konkluderte i høst med at Iran driver med aktiviteter som er «relevant for utviklingen av kjernefysiske sprengladninger».

Men noe bevis for at Iran er i ferd med å produsere en atombombe har IAEA ikke, og den offisielle holdningen er fortsatt at masseødeleggelsesvåpen er i strid med landets religion.

Barack Obama startet ut med et sterkt ønske om dialog med Iran, men nøyaktig som med Israel –Palestina konflikten ga han avkall på intensjonene ved første veikryss.

Er det én ting alle iranere er født med, så er det den intense vissheten om at de representerer en flere tusen år gammel kultur, til forskjell fra amerikanerne.

De bøyer ikke av for press, heller ikke rykter om israelske planer om å angripe fra lufta. De er diplomatiske spillere av høy rang, selv om det ikke alltid virker sånn når president Ahmadinejad har sine sirkusforestillinger i FN. Og nå må selv han forsvare seg på hjemmebane i konkurransen med politiske krefter som er enda mer anti-vestlige.

Ingen holdepunkter for effekt

EU-landene truet opprinnelig med å klage de amerikanske straffetiltakene fra overfor tredjeland inn for Verdens handelsorganisasjon. Det var på 1990-tallet. Så fikk de løfter om unntak mot frivillig samarbeid mot Iran.

I romjula måtte EUs store legge press på de svake, som Hellas, Italia og Spania, for å dem inn i sanksjonsfolden.

Uten at det altså finnes noen holdepunkter for at 32 år med straffetiltak har hatt den ønskede politiske effekten. Tvert i mot.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt