Sandra reiste da den russiske invasjonen var et faktum, i februar. Hun startet som helsearbeider i saniteten på den første turen nordover med de ukrainske styrkene.
Deretter har oppgavene blitt flere og skarpere.
– Etter det har jeg fått andre oppgaver, opptrening på andre felt. Jeg kan vel si at min favoritt er trening som snikskytter, sier Sandra.
NRK treffer henne i Lviv i Vest-Ukraina.
Sandra i det relativt fredelige Lviv, der det har vært få russiske angrep til nå.
Foto: Gunnar Bratthammer / NRKVille ikke miste fokus
Hun sier det er to grunner til at hun ikke sa noe til foreldrene.
For det første fordi hun «ikke ønsket å bekymre dem unødvendig».
For det andre fordi hun ikke ønsket forstyrrelser. Sandra ville ikke la andres bekymringer forstyrre fokuset på oppdraget.
Poenget var heller ikke å bli «Instagram-famous og å få oppmerksomhet».
– Men jeg var aldri i tvil, og det er ikke tvil om at jeg kommer til å være her til siste slutt.
Sandra forteller ikke mye om sin bakgrunn. Det er Ukrainas framtid som gjelder nå.
Foto: Gunnar Bratthammer / NRKKlar til å drepe
35-åringen fra Finnmark er klar over at det kan bli langvarig.
– Med trening som snikskytter, er du nå beredt til å drepe?
– Det er en del av jobben, det er en del av krigen. Det er som det er. Det er ganske enkelt. Enten gjør vi det, eller så gjør de det. Det er deg eller dem. Som et team gjør vi det vi kan for å beskytte hverandre, sier Sandra.
«Teamet» består hovedsakelig av tidligere spesialsoldater fra USA.
De er alle en del av Den ukrainske fremmedlegionen. Legionen inngår i det ukrainske heimevernet, eller «territorialforsvaret». Ukrainerne har kommandoen.
Fremmedlegionen ble opprettet 27. februar etter ordre fra president Volodymyr Zelenskyj.
– Her jeg bør være
Hun mener at hele livet fra hun var seks har ledet opp til at hun er i Ukraina nå.
– Det er et bevisst valg, som jeg følte meg moralsk forplikta til å gjøre.
Teamet hennes har blitt sendt på oppdrag til fronten rundt Kyiv og fronten i sør. Hun beskriver det som en kampenhet.
– Krig er krig. Kvinner og barn blir skutt på gata. De russiske styrkene bomber sykehus og skoler. Det gir oss motivasjon til å slå hardt tilbake.
Mer vil ikke Sandra si om hva hun har sett og gjort ved fronten.
Ukrainske soldater inspiserer ødeleggelsene i byen Irpin, nordvest for hovedstaden Kyiv. 6. april.
Foto: Felipe Dana / APHun understreker også at det er forskjell på Russland som stat og russere som folk.
– Jeg er fra nord, det er vårt naboland. En gang hjalp de med å frigjøre oss. Nå kriger vi mot dem.
Så blir Sandra stille noen sekunder. Leter etter ord.
– Det er rart.
Ukrainas viseforsvarsminister: Sandra inspirerer
NRK ble som et av få medier invitert med på en pressekonferanse med Ukrainas viseforsvarsminister i Lviv i dag.
– Sandra inspirerer oss med sin energi og motivasjon, sitt mot og støtten til Ukraina. Vi er veldig takknemlige, sier viseforsvarsminister Hanna Maljar.
Viseforsvarsminister Hanna Maljar spør Sandra om hun vet mye om krigen i 2014, da Russland annekterte Krim og ga støtte til forsøket på å løsrive Øst-Ukraina. – Litt, svarer finnmarkingen.
Foto: Gunnar Bratthammer / NRKMen Sandra innrømmer at livet som fremmedkriger er farlig. De kjenner ikke Ukraina like godt som landets egne soldater.
Trenger mer våpen
Hun sier også at Ukraina er helt avhengig av mer våpen utenfra. Russerne har et sterkt flyvåpen. Det har ikke landet hun er med og forsvarer.
– Hvis de ikke kan stenge luftrommet, så kan de i alle fall gi oss våpen så vi kan skyte dem ned. Det er ett av to, sier den tidligere fiskeren nordfra. Som hevder hun aldri har følt seg tryggere enn i krigen, beskyttet av «teamet og den ukrainske hæren».
- Les også:
- Les også:
En mann står utenfor sitt utbombede hus i Irpin, nordvest for Kyiv. 2. april.
Foto: Rodrigo Abd / AP