Samsungs eiere må betale 100 milliarder i arveavgift

Nå må familien betale statskassa for å beholde kontrollen over selskapet. Sør-Korea har en av verdens høyeste arveavgifter. Den ligger på om lag 50 prosent, men i dette tilfelle nærmere 60, med alle tilleggsavgiftene.

Formuen til avdøde Lee Kun-Hee er på 175 milliarder kroner. Dermed må etterkommerne betale om lag 100 milliarder kroner til statskassa, skriver AP.

Arvingene må selge eiendom og aksjer for å betale avgiften, heter det i en uttalelse fra selskapet.

Men det bør legges til at andelen skatt på bedriftenes overskudd er lavere i Sør-Korea enn i de fleste andre industriland innenfor OECD, slik det her er omtalt av Santander Trade.

Gaver reduserer avgift

For å redusere arveavgiften gir Samsung-arvingene bort kunst. Verdien av den slipper de å betale skatt for.

Familiens overhode hadde 23.000 kunstverk. Nå gis de bort til museer og gallerier.

Det omfatter uerstattelige kunstverk fra Koreas fortid og malerier av blant andre Marc Chagall, Pablo Picasso, Paul Gauguin, Claude Monet og Salvador Dalí.

Arveavgiften blir også redusert ved at familien gir milliarder til landets helsevesen, forskning på smittsomme sykdommer og kampen mot kreft.

Far og sønn dømt for korrupsjon

Styreleder og eier Lee Kun-Hee døde i fjor høst 78 år gammel. Han ble dømt for korrupsjon i 2008, funnet skyldig i å ha bestukket politikere og dommere.

Etter ett år ble han benådet av Sør-Koreas president, begrunnet med at han hadde et viktig verv som leder av landets olympiske komite foran OL i 2018.

Men også sønnen Lee Jae-yong har vært dypt inne i korrupsjon. Han er nå fengslet, dømt for å ha overført millionbeløp til en rådgiver til daværende president Park Geun-hye i 2016. Tidligere president Park sitter også fengslet.

Korrupsjon godtas

Korrupsjon er omtalt som et betydelig problem i Sør-Korea av Transparency International. Professor ved Handelshøyskolen BI, Petter Gotschalk forklarer korrupsjon i familieselskaper slik:

– Mange familiemedlemmer er rammet av narsissistisk identifisering med virksomheten, der man ikke skiller mellom bedriftens kasse og egen lommebok.

Gottschalk mener bedriftene er sterkere motivert for å unngå høye arveavgifter kontra lave. Og da må bestikkelsene rettes mot myndighetspersoner som godkjenner manipulerte arveoppgjør, hvor selve manipulasjonen av regnskapene er utført av revisjonsfirmaer.

– Korrupsjon oppfattes ikke som ille. Det gjorde det heller ikke for en del år siden her i landet, ifølge Gottschalk.

Bedre regulert i USA

Gottschalk mener at noe av korrupsjonen kunne vært forhindret dersom andre land hadde regulert bedriftene som myndighetene gjør i USA.

– Jeg har jobbet med etterutdanning i FBI i USA, og der griper de iblant tak i de største selskapene og de største skurkene, skriver Gottschalk i en e-post til NRK.

Han sier at man straffes hardere i USA som bestikker enn som bestukket, og at det er omvendt i Norge.

Gottschalks arbeider, blant annet om korrupsjon, finner man her i Bibsys.

Familiekonglomerater

Det som nå skjer er at familiens forsøker å beholde kontrollen over Samsung. Og det er enorme verdier det er snakk om.

Teknologigiganten Samsung Electronics regner selv med et driftsoverskudd på 9,3 billioner koreanske won for perioden januar til mai. Det tilsvarer om lag 70 milliarder norske kroner. I samme periode i fjor var resultatet på 6,45 billioner won.

Samsung Electronics er det største datterselskapet i det gigantiske Samsung-konsernet, som igjen er det største familieide konsernet i Sør-Korea.

Selskapet lager ikke bare mobiltelefoner, men er også er store på mange andre områder, blant annet i produksjonen av halvledere – en viktig bestanddel i datamaskiner – og i skipsbygging, forsikring, detaljhandel, reiseliv og øvrig industrivirksomhet.

Mange bedrifter i Sør-Korea er enorme familieeide bedrifter, såkalte konglomerater. Hyundai og LG er også to familieeide konserner.

.