NRK Meny
Normal

Sammenlignet Putin med Hitler – fikk sparken

MOSKVA (NRK): Historikeren Andrèj Zubkòv fikk sparken etter at han sammenliknet president Vladimir Putins anneksjon av Krim med Adolf Hitlers anneksjon av Østerrike i 1938.

Vladimir Putin

Professor i historie, Andrèj Zubkòv skrev en etsende refs av både president Vladimir Putins metode og utenriksminister Sergej Lavrovs retorikk. Det kostet ham jobben.

Foto: Alexei Druzhinin / Ap

Professor i historie, Andrèj Zubkòv

Zubkòv jobbet frem til denne uken som Professor i historie ved prestisjeuniversitetet MGIMO i Moskva.

Foto: lisensiert under under the terms of the GNU Free Documentation License, Version 1.2 / FOMA/Creative Commons
Faksimile fra Ny Tid

Artikkelen kom i det berømte russiske magasinet Ny Tid.

Foto: Faksimile

Under overskriften «Anschluss uten hermetegn» felles den rene moralske dødsdom over Vladimir Putin på sidene 16 til 19 i det velrenommerte tidsskriftet «Ny Tid» fra 17. mars her i Moskva.

Det ble for drøy kost for prestisjeuniversitetet MGIMO, Moskvas Statlige Institutt for Internasjonale Forbindelser.

Zubkòv fikk beskjed om å rydde kontoret.

Reell krig

Professor i historie, Andrèj Zubkòv skrev nemlig: «Et hvilket som helst nærvær eller overføring av militære styrker fra et land over grensen til et annet uten lov, er en aggresjon og derfor en reell krig».

Professoren fortsetter med etsende refs av både president Vladimir Putins metode og utenriksminister Sergej Lavrovs retorikk.

«Nettopp dette så vi på Krim. Natten mellom 26. og 27. februar opptrådte plutselig meget godt bevæpnete styrker fra ukjent sted. De besatte Krims parlament, regjeringsbygg og alle livsviktige installasjoner, flyplasser og jernbaneknutepunkter (…). Naturligvis var dette russiske styrker, spesialstyrker fra den militære etterretningstjenesten G.R.U. Det at de prøvde å skule dette, iførte seg svarte masker og tok av distinksjonene, er bare en skjerpende omstendighet. Som gangstere skjulte de fjeset, en skam for enhver krigsmann. Denne skammen utsatte han dem, som ga ordre til å okkupere Krim med russiske tropper» fyrte historikeren Andrèj Zubkòv løs.

Flere medier kritisk

Det skal mot til å skrive slikt i «Ny Tid». Dagen etter satte «Nezavisimaja Gazeta» sin overskriften over hele førstesiden: «Det er kald krig – men i Russland».

Avisen, som har et navn som må oversettes med «Den uavhengige avis» skrev videre.

«Euforien over gjenforeningen går fort over. Men de negative følgene ved at Kreml med sitt skritt splitter samfunnet ved å anklage alle som ikke er enig med makthavernes linje for forræderi, vil vare lenge og være ødeleggende».

Historikeren, professor Andrèj Zubkòv, sammenlikner Putins anneksjon med Hitlers anneksjon eller «Anschluss» 12. mars 1938. Østerrikerne jublet, tilsynelatende.

Professoren skriver videre: «Omtrent samme scenario brukte Hitler og med samme resultat da han tok Südeten-området fra Tsjekkoslovakia i begynnelsen på oktober 1938».

Femtekolonne

Denne signatur har fra første stund etter innmarsjen på Krim gjort den samme sammenlikningen her i NRK. Som Hitler under Südeten-krisen brukte tyskerne i den vestlige delen av Tsjekkoslovakia som en femtekolonne, brukte Putin russerne på Krim som en femtekolonne mot Ukraina.

Ingen profesjonell og akademisk utdannet historiker tvilte på at Südeten-tyskerne oppriktig ønsket seg hjem til Tyskland i 1938, men metoden ble nazistene dømt for under Nürnbergprosessen etter andre verdenskrig. Det minner også Andrej Zubkòv leserne sine om.

Jeg tviler, som observatør, ikke på at russerne som bodde på Krim oppriktig ønsket en gjenforening med Russland. Men det var metoden som Putin brukte, som man moralsk må forkaste.

Samme resultat kunne vært oppnådd ved en mobilisering av Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE). Under internasjonal observasjon kunne en folkeavstemming lik den som fant sted, vært holdt på Krim, og en gjenforening med Russland ville vært moralsk av et helt annet slag. Men når russiske tropper, naivt forkledde står med våpen, strir det mot tommelfingerregelen: Frie valg og okkupasjon går ikke sammen i prinsippet.

Bresjnevdoktrinen

I «Ny Tid» kalles Putins retorikk i dag for det nedrige argument, og sammenliknes med den sovjetiske krigen mot Finland i 1939, som Folkeforbundet fordømte.

Artikkelen beskylder Vladimir Putin for å blåse til live Bresjnevdoktrinen igjen, doktrinen som forsvarte den sovjet-ledete invasjonen av Tsjekkoslovakia 20. august 1968.

I den massepsykose som Putin har skapt ved anneksjonen av Krim i form av rein og aggressiv nasjonalisme i det russiske samfunn, er det ingen som koster på seg å minnes, at det øverste sovjet i Sovjetunionen moralsk og statsrettslig fordømte invasjonen av Tsjekkoslovakia i en egen resolusjon rett før jul 1989.

Jeg var her i Moskva og i Kreml de dagen det skjedde.

Høsten 1989 hadde den sovjetiske satsminister Nikolaj Rysjkov i et TV-intervju med meg den 3. oktober støttet demokratiopprøret i Øst-Tyskland, fem uker etter falt Berlinmuren.

I dag er Nikolaj Rysjkov eldste senator i Moskva, svartelistet i vest for sin støtte til anneksjonen av Krim. Moskva er i dag en helt annen by enn for 25 år siden. Stemningen Putin skaper minner mer om hvordan Stalin pisket opp stemning her på 1930-tallet.

Koker under overflaten

Derfor avtvinger det respekt for professor Andrej Zubkov når han avslutningsvis skriver: «Russland er i dag en stat som er svak militært og med en økonomi som i absolutte former har rast sammen.

NATO trenger overhodet ikke frykte reelle mottiltak fra russisk side. Det Anschluss Moskva satte i verk på Krim er meningsløs eventyrpolitikk når den gås etter i sømmene».

Når en slik artikkel settes på trykk i russiske medier, viser det at det koker under overflaten blant intellektuelle i det russiske samfunnet over hva tidligere KGB-major Vladimir Putin nå har gjort.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt