Samler inn halvbrukte pilleesker for å hjelpe syke

En gang var Perama en rik forstad til Atens havneby Pireus. De som bodde her jobbet på skipsverftene i Pireus.

Mange av dem var spesialister innen skipsbygging og kunne tjene 200 euro dagen, rundt 1900 norske kroner etter dagens kurs.

Det er noen år siden nå. Etter at finanskrisen slo inn for fullt over Hellas for seks-sju år siden er det knapt bygget et skip ved de en gang så stolte sjøfartsbyen.

Nå er Perama blitt et av de fattigste stedene rundt Aten. De en gang så velstående verftsarbeiderne har ikke klart å omstille seg og går arbeidsløse.

Kanskje hadde det ikke hjulpet å omstille seg heller, mer enn hver fjerde greker – halvannen million til sammen – er arbeidsløs.

Kulturen blant dem som jobbet på skipsverftene var ikke slik at man sparte – det gikk i dyre biler og fine klær.

Etter år uten arbeid er reservene borte og helsen i ferd med å gå til grunne.

90 euro for MR-undersøkelse

For mange av innbyggerne i Perama har krisen slått inn så hardt at de ikke har råd til å gå til lege eller oppsøke sykehus,

– Jeg hadde en pasient i dag. En mann på 31 år. En gang drev han sitt eget selskap, men han har gått konkurs, forteller doktor Revekka Tzanetea til NRK.

Hun arbeider på en helseklinikk basert på veldedig arbeid i Perama der pasienter som ikke har mulighet til annen helsehjelp kommer.

Pasienten hadde skattegjeld og manglet helseforsikring.

– Han var svimmel, hadde mistet følelsen i armene og hadde besvimt tidligere. Han hadde prøvd å gå til offentlig lege og de ville at han skulle ta en MR-undersøkelse, sier Tzanetea om pasienten.

Problemet var at han, som så mange andre i Perama, ikke kunne betale de 90 euroene – over 600 norske kroner – en MR-undersøkelse ville koste.

Heller ikke ville han kunne betale for de medisinene han ville fått utskrevet om han ble diagnostisert.

– Jeg prøver å få et privat sykehus til å MR-undersøke ham gratis. Kanskje vi kan skaffe ham medisiner etterpå, sier doktoren.

«Verdens Leger»

Som et av få land i Europa har ikke Hellas et offentlig helsevesen som omfatter alle, men de fleste nyter likevel godt av forskjellige offentlige ordninger.

De fleste må imidlertid betale egenandeler for medisiner og noe legehjelp. For eksempel må en pensjonist med en månedlig pensjon på 340 euro – drøyt 3000 norske kroner – ut med en egenandel på 25 prosent på medisiner de får på resept.

Det er ikke uvanlig at egenandelene kan komme opp i 100 euro måneden, nesten en tredel av den lille pensjonen de mottar.

• Hver fjerde greker er pensjonist

For å hjelpe i krisen har den humanitære organisasjonen Médecins du Monde – fransk for Verdens Leger – etablert seg i Hellas.

Organisasjonen er aktiv i Aten, Thessaloniki, på Kreta og i andre byer. De har også mobile klinikker som kjører rundt og besøker fattige områder.

I Perama har de et kontor som gir medisinsk hjelp til 3000 voksne og 1200 barn, mennesker som ikke har noe annen mulighet til hjelp.

Kuttet mest i EU

Tall fra EUs statistikkbyrå Eurostat viser at av EU-landene bruker bare Kypros en mindre andel av bruttonasjonalproduktet (BNP) på helse enn Hellas.

Grekerne brukte i 2013 8,6 prosent av BNP på helse. Til sammenligning brukte Norge 17,0 prosent av BNP.

Ettersom Hellas bruttonasjonalprodukt (justert for kjøpekraft) er langt under halvparten av det norske, betyr tallene at grekerne i rene kroner – eller euro – bruker under en fjerdedel per innbygger av hva tilfellet er i Norge.

I gjennomsnitt kuttet grekerne 9,0 prosent i helsevesenet hvert år fra 2009 til 2012, også det klart mest i EU, viser tall fra OECD.

– Hadde ikke hatt noe uten klinikken

En av pasientene som besøkte klinikken onsdag var 50 år gamle Yasmin. Hun er egentlig fra Albania, men har bodd de siste 25 årene i Hellas, uten å få statsborgerskap.

Hun har hjerteproblemer og lider også av en øyelidelse. Det er sjuende gang hun er innom klinikken for å få hjelp. NRK får lov til å være til stede mens hun besøker legen.

– Jeg er ikke hjertespesialist og jeg kan ikke ta ultralyd. Men jeg kan be en kollega se på henne gratis, sier doktor Tzanetea.

Yasmin er også kommet innom med tre resepter for øyemedisin som hun har fått skrevet ut på et offentlig sykehus.

Problemet hennes er at hun ikke har råd til de åtte euroene i egenandel som hun må betale for medisinene på et apotek.

Klinikken er bare i stand til å finne medisinene til å fylle en av de tre reseptene Yasmin har med seg. Likevel er hun takknemlig.

– Det er det eneste stedet jeg kan gå for hjelp. Jeg hadde ikke hatt noe uten klinikken, sier hun.

Samler inn medisiner

At det i det hele tatt var mulig å skaffe Yasmin medisin skyldes det prosjektet doktor Tzanetea er mest stolt over ved klinikken.

Både pasienter og andre i området er nøye med aldri å kaste medisiner som ikke er brukt.

Halvfulle eller nesten tomme pillebrett leveres inn til klinikken som sorterer medisinene og så deler dem ut til dem som trenger dem.

I et av tilfellene som doktor Tzanetea viser frem er det bare to kortisonpiller igjen på et brett. Likevel er det levert inn slik at noen andre som trenger det kan få medisin.

– Alt vi har av medisin her er samlet inn og sortert. Vi har ikke penger til å kjøpe noe, sier hun og viser frem rommet som er fullt av innsamlede legemidler.

Gikk en time for å få medisin

En av pasientene onsdag hadde gått fra Pireus for å få gratis medisin. Det er en time å gå i over 30 graders varme og like langt tilbake igjen.

Egenandelen for medisinen var på to euro, penger hun ikke hadde.

– Hun ringte og spurte om vi kunne hjelpe henne. Jeg sa at hun kunne ta bussen, men hun hadde ikke råd til å bruke de 50 centene (vel fire kroner, red.anm.) det koster tur-retur, sier Eleni Chronopoulou, som er sosialarbeider på klinikken.

Chronopoulou forteller at det er en vanlig historie. Enten har ikke folk penger til egenandel, eller apotekene har gått tomme for medisin.

Etter over seks år med krise skjer det stadig oftere, staten har rett og slett ikke bevilget det som trengs for å kjøpe inn livsviktig medisin.

– Har ikke håp

I tillegg til de fysiske lidelsene, forteller doktor Tzanetea om stadig flere med psykiske lidelser.

Klinikken hadde før en psykiater noen timer i uken, nå er han der på heltid.

– Fattigdommen slår inn over voksne og barn. Jeg ser barna som prøver å skjule hvor vondt de har det. Når jeg spør hva de ønsker seg til jul, svarer de at de har alt, så de ønsker seg ikke noe. Sannheten er at de ikke har noe, sier legen.

En av de største krisene de har hatt på klinikken var i fjor sommer. Da hadde ikke myndighetene penger til å gi barn de alminnelige vaksinene, mot difteri, stivkrampe, kikhoste og polio.

Resultatet var at barna ikke kunne begynne på skolen; det er for farlig å være mange barn sammen som ikke er vaksinert.

Ved hjelp av donasjoner klarte klinikken å skaffe pengene til vaksiner og barna kunne begynne på skolen.

– De begynte på skolen, men jeg vet ikke hvordan det vil gå med dem. Jeg ser at stadig flere av de unge blir deprimerte og aggressive nå, sier Tzanetea.

– Har du noe håp om at ting kan bli bedre, spør jeg.

– Håp? Nei, Jeg venter meg det verste, sier doktor Revekka Tzanetea.