Samfunnet er i dag nedlagt med øyeblikkelig virkning. Nå stilles det med en viss grunn spørsmål om virkeligheten fins lenger, slik at vi i stedet for å leve et virkelig liv lever et liv på lissom.
I denne ettermiddagsstund, nå som Norge med kongehusets og kirkens velsignelse får en ny kronprinsesse som er steget opp fra massene, blir spørsmålet påtrengende. I dag er virkeligheten avlyst.
Medier som gapestokk
Massemediene har overtatt en rekke av de funksjoner som gapestokk, skriftestol og offentlige henrettelser ivaretok. Men etter hvert har den offentlige arena blitt bleikere og den private arena trer fram i forgrunnen. Privatlivet er også den beste underholdning.
Sammenlign Chat Noir-tekster fra 1940- og 1950-årene, som ofte dreide seg om politiske personer og samfunnsliv, og Seinfeld som nå i flere år har vært uavlatelig til stede med sine små trivialiteter i privatlivet som et stadig tema, og den nye fad-en med reality-TV.
Sammenlign bildebladet Aktuell, fra 1950 og 60-årene, med suksessen Se og Hør, - og du ser tendensen. Ungdommens manglende interesse for politikk nå i disse så spennende valgtider hører også med.
Simulerer sitt eget liv
Når samfunnslivet privatiseres, forsvinner de sosiale motsetningene og reduseres til private. Innen de private hjem finnes det generasjonsmotsetninger og maktkamp mellom kjønnene, men ingen sosiale skiller og klassekamp. Det er saker fra en annen tid og et annet sted. Heller ikke privatlivet er autentisk. Hvor mange er det som i disse bryllupsdager simulerer sitt eget liv?
Etter det jeg leser og ser i massemediene, er det mange. Kvinnene kommenterer Mette-Marit som om de snakker som seg selv. De stiller offentlig krav til henne som de privat stiller til seg selv, enten det gjelder holdning eller drakt. Mette-Marit simulerer andres liv gjennom massemediene. Det er litt av en jobb.
Samfunnet trenger fiksjon
Men hadde det ikke vært for henne, måtte oppgaven ha blitt fordelt på andre kvinner – andre offentlige kvinner. Fiksjonen er en vesentlig del av maktens utøvelse. Uten fiksjon, blir makten ren vold. Så fiksjon må samfunnet ha.
Dagens fiksjon har ført holdninger bort fra samfunnsspørmål og samfunnskonflikter. Og den har gjort det litt vanskelig for Arbeiderpartiet som ikke hører hjemme som noen vesentlig aktør i denne formen for simulert samfunn og privatliv som vi opplever i dag.
Primitivt
Det finnes en mengde mennesker som ikke lever i samfunn. Vi har vært vant til å kalle dem primitive, fordi vi har regnet med samfunnsutvikling som et tegn på sivilisasjon - det å være opptatt av produksjon av verdier og andres velferd. I den forstand er det lenge siden vi har vært så primitive som nå.
Av Per Olav Reinton
Lørdagskommentaren, NRK P2, 25. august 2001