Sahib prøvde å selge datteren for å få mat

– Kom inn, kom inn, sier Sahib Khan og viser oss rundt der han bor.

Det er en jordhytte med to små rom som er hjem for Sahib, kona og de fem barna deres. Her finnes det ingen vann, strøm, eller varme. Halvparten av huset er ubeboelig i den iskalde Kabul-vinteren.

– Det har snødd på taket i fire-fem dager.

– Nå smelter snøen og det drypper ned på oss. Vi våkner med is som har frosset fast til klærne våre, sier familiefaren og peker på taket som lekker som en sil.

Hele familien stuer seg derfor sammen på ett rom. Der står det en vedovn som er iskald. Familien Khan har ikke hatt råd til fyring i flere måneder. De deler en stor dyne for å holde på varmen om nettene.

– Det er nesten like kaldt inne i huset vårt som ute, sier Sahib mens frostrøyken står ut av munnen.

600.000 på flukt

Han kommer opprinnelig fra Helmand-provinsen i Sør-Afghanistan. Der opplevde de noen av de verste krigshandlingene i den 20 år lange krigen. I likhet med mange andre desperate afghanere rømte han til Kabul for ett år siden for å komme seg i sikkerhet. Nå er krigen over, men kampen om overlevelse fortsetter.

– Før led vi under krig og konflikt. Vi fryktet å bli drept av kuler og bomber. Nå er det sulten som tar oss.

Sahib er ikke alene. Det finnes nesten 600.000 mennesker i Afghanistan som er drevet på flukt fra sine hjem. Folk som tobarnsfaren Amir. Han har forlatt hjemmet sitt i Bamyian-provinsen nord for Kabul i håp om å finne arbeid i hovedstaden.

– Jeg går gatelangs hele dagen i jakt på jobb. Jeg tilbyr folk bærehjelp, sier Amir og peker på et trillebord som eldstesønnen på fire sitter i, pakket inn i tepper.

Kjemper mot sult

Kona sitter på en kartongbit i snøen. Hun stirrer tomt på bilene som kjører forbi dem langs veien. Sønnen på to år sitter i fanget hennes og klamrer seg til mammaen sin for å holde varmen.

Hvorfor har du med deg familien på gata?

– Vi deler ett rom med to andre familier. Jeg kjenner dem ikke, og føler at det ikke er trygt å la kona og barna være igjen der. Derfor er de med ute i kulden, mens jeg prøver å finne strøjobber.

– Hvem ønsker ikke å sitte ved en varm ovn i hjemmet sitt, spør kona.

– Hadde vi ikke vært desperate så hadde vi ikke sittet her. Får vi mat til kvelden, mangler vi det til morgenen, og omvendt.

Den humanitære katastrofen i Afghanistan er den verste på flere tiår.

Folk mangler mat på grunn av en ekstrem tørke som har herjet landet i flere år. Vestlig nødhjelp, som Afghanistan er helt avhengig av, har nesten tørket ut. Økonomien er i ferd med å kollapse. Prisene har skutt i været, samtidig som hundretusener av offentlige ansatte står uten lønn fordi staten ikke har råd til å betale dem.

– Jeg jobbet som lærer. Men jeg har ikke fått lønn på over åtte måneder. Jeg prøver å finne strøjobber her og der. Vi spiser som regel tørre brødbiter som vi får fra folk i nabolaget, sier Sahib foran et fargerikt teppe som han har samlet brødbitene i.

Selger barna sine

Datteren Laila setter seg på huk ved brødbitene. Hun sitter barbent i den iskalde gjørmen. Treåringen plukker opp en brødbit som hun tar til munnen. Hun ser på oss med de store øynene som er pyntet med svart kajal. Sahib tar armen sin rundt datteren og holder hardt rundt henne. Han forteller at han har gjort det utenkelige som far.

– Jeg har forsøkt å selge Laila. Jeg tok med henne til det lokale markedet flere ganger, men lyktes ikke. Jeg har ingen økonomi og skylder folk penger. Tenkte jeg skulle få penger for den vesla jenta slik at jeg kunne brødfø resten av familien, sier faren og stryker Laila over håret.

Historien til Sahib er ikke enestående. NRK er kjent med mange tilfeller av foreldre som selger barna sine. Er man heldig kan barna havne hos barnløse par. I verste fall kan småjenter ende som konene til eldgamle menn, ifølge CNN.

NRK har vært i kontakt med helsepersonell som sier at enkelte til og med tilbyr kroppsdeler i bytte mot penger.

– Jeg har møtt folk som vil selge en av nyrene sine for penger. Men vi må avvise dem, sier en lege ved ett av Kabuls større sykehus til oss. Han ønsker å være anonym av hensyn til jobben sin.

Taliban-samtaler

Skjebner som Sahib er en av hovedgrunnene til at verdenssamfunnet nå har dialog med Taliban som styrer Afghanistan. Tidligere erkefiender sitter i samtaler i Oslo for å finne måter å hindre sulten og nøden i å spre seg ytterligere.

Det har skapt mye uro, men norske myndigheter mener det er riktig å ha en dialog med Taliban.

– Vi må forholde oss til dem. Vi skal diskutere dette i FNs sikkerhetsråd og FNs generalsekretær er en sterk pådriver for at vi skal engasjere de som i dag sitter med makten i Afghanistan, sier statsminister Jonas Gahr Støre fra New York.

Han viser til at Afghanistan er på terskelen til en humanitær katastrofe. Der en million barn står i fare for å sulte i hjel, og opp mot 90 prosent av befolkningen trenger hjelp.

Fra Kabul har familiefaren Sahib en klar bønn til både Taliban og verdenssamfunnet.

– Den utenlandske bistanden som kommer må gå til flyktninger som oss. Folk er desperate. Vi prøver å selge barna våre, det mest dyrebare vi har, for å overleve. Jeg ber Taliban innstendig om å hjelpe oss.