Hopp til innhold

Da det vonde pålegget ble gissel i EU-kampen

LONDON (NRK): Det smaker salt, er fullt av B-vitaminer, og minst like mange ser ut til å like det, som de som misliker det. Storbritannias merkeligste pålegg ble EU-gissel.

Marmite

Stridens kjerne, eller stridens ekstrakt. Det noe særegne pålegget Marmite.

Foto: Espen Aas / NRK

Det store flertallet av briter forsto kanskje ikke helt konsekvensene av, for ikke å si alvoret i, brexit før de fikk det på maten. Bokstavelig talt. Eller, før de IKKE fikk det på maten er nok riktig bokstavelig talt.

De som vant og de som tapte folkeavstemningen 23. juni har i månedene etter fortsatt å krangle om hva som var riktig, hva som var galt, hvem løy mest, hvem løy minst og hvorfor.

Innad i det konservative regjeringspartiet har de kranglet konstant om de skal ha en hard eller myk brexit, «og slik gikk nu dagan» som man sier.

Seig sort masse

Helt til Storbritannias kanskje rarest pålegg plutselig forsvant fra hyllene. Pålegget Marmite. Da jeg første gang hørte navnet for mange år siden, syntes jeg det hørtes ut som et eller annet maurlignende insekt snarere enn noe å spise - men Marmite er altså navnet.

Innholdsdeklarasjon Marmite

Gjærekstrakt, salt og folat er blant hovedingrediensene

Foto: Espen Aas / NRK

En mørk tjærelignende substans laget av gjærekstrakt, full av B-vitaminer og salt og som har vært britenes favoritt og britenes alt-annet-enn-favoritt i mer enn 100 år.

Det så dagens lys i 1902, og var et biprodukt fra bryggeribransjen. På en fabrikk i Burton upon Trent i Staffordshire fremstilte de denne sorte seige massen og solgte det først på leirkrukker og senere på glass.

Produktet ble brukt som næring til barn, næring til eldre og næring til de midt imellom som trengte noe ekstra. For eksempel gjennom to verdenskriger og i andre trange tider da det var matmangel.

Marmite er brukt til å behandle enkelte former for anemi, det er brukt på underernærte Malaria-pasienter - og er såpass spesielt i smaken at denne korrespondenten klarer ikke å være verken nøytral eller objektiv - men synes det smaker grusomt. Litt som en spiseskje salt, iblandet tjære.

Det synes mange andre også - men minst like mange elsker det.

Så delt har britene vært om Marmite at det ble markedsført under slagordet "du enten liker eller hater det" - og viktigheten av det kom virkelig for en dag da det skulle altså bli det første offeret etter EU-avstemningen for bare litt over en uke siden.

Pålegg forsvunnet

For kunder i Storbritannias aller største supermarkedkjede, Tesco, fikk beskjed om at det var tomt for dette erke-britiske pålegget da skulle handle i kjedens nettbutikk. Og ikke bare Marmite, men også en rekke andre kjente husholdningsprodukter - men det var som Marmite ble det store symbolet.

Saken sprang som en bombe i BBCs frokostnyheter, før den spredte seg videre til nettaviser, papiraviser, tv-kanaler, radiostasjoner og et enormt engasjement i sosiale medier.

Laster Twitter-innhold

Under emneknaggene #marmitegate og #marmageddon kastet tilhengere og motstandere av for så vidt både Marmite og EU seg over hverandre i heftige diskusjoner om hva dette egentlig betød.

Den bakenforliggende årsaken var faktisk brexit - eller EU-avstemningen som til slutt fører til en brexit, bruddet med EU. For etter den mest omtalte folkeavstemningen kanskje noen gang, har det britiske pundet vært på litt av en huskete tur nedover i verdi.

Målt mot dollar og euro har pundet svekket seg med 20 prosent siden avstemningen, og opp mot 30 prosent enn for snart ett år siden.

Laster Twitter-innhold

Alt som importeres av varer og tjeneste fra USA og Euro-landene ble følgelig like mye dyrere. Og det gjorde at de som eier Marmite - den britisk-nederlandske matvaregiganten Unilever - ga beskjed til Tesco om at de måtte sette opp prisene på varene sine med ti prosent for å begrense inntektstapene.

Regnestykket

– Men stopp litt, sier du - kanskje.

– Hvis Marmite er så britisk som du sier herr Korrespondent, så kan da ikke Marmite bli dyrere, den importeres jo ikke - den lages jo i Storbritannia!

Og det er riktig det, men Univlever importerer altså mange andre mat- og husholdningsprodukter, og fordi disse både er blitt dyrere og kan komme til å bli enda dyrere, økte de prisene sine jevnt over - også på britiske produkter som Marmite.

Men da nektet Tesco, noen prisøkning på ti prosent var utelukket. – Nei vel, sa Unilever, da får dere ikke varer da.

Ikke engang Marmite. Det var unntakstilstand.

Laster Twitter-innhold

Noe perpleks over hvordan et pålegg som smakte så ... vel, vondt ... fikk så enorm oppmerksomhet, kontaktet jeg flere av mine britiske venner for å spørre hva i alle dager det var med denne Marmiten.

– Er ikke det minste interessert i Marmite, og har aldri vært det, sa en kamerat som la til:

– Det var sikkert stas å få på toasten for hundre år siden.

Og for ordens skyld den samme mannen er så stolt over å ha stemt mot videre EU-medlemskap at han håper å få det inngravert på gravsteinen sin.

En gammel studievenn svarte at han hadde ELSKET Marmite gjennom hele livet, han syntes det var fint med alle B-vitaminene. I tillegg elsket sønnen hans det også - og de valgte å se bort fra alt saltet - som forresten er 11 prosent for å være tro mot det som står på varedeklarasjonen.

Forside av gratisavisen Metro om Marmite Wars

'Marmitekrigen' nådde raskt forsiden på gratisavisen Metro i London.

Foto: Skjermdump / NRK

En tredje bekjent - sa han aldri hadde likt det, at men hans far hadde derimot elsket det. Og sånn fortsatte det.

Ingen hadde noe nøytralt forhold til Marmite, det er ingen som liker det bare litt.

På samme måte som det knapt virker som noen lenger har et trekke-på-skuldrene forhold til EU-medlemskap lenger heller. Hadde du spurt for et år siden, hadde folk flest ikke hatt særlig sterke meninger.

Skyldte på EU-motstanderne

«Marmitegate» eller «Marmageddon» var en type hendelse mange hadde ventet på blant dem som tapte EU-avstemningen.

Nick Clegg

Den tidligere lederen av Liberaldemokratene, Nick Clegg, var rask til å bruke Marmite-krangelen som bevis på at matprisene kom til å øke kraftig som følge av landets EU-nei.

Foto: Steve Parsons / Ap

Tidligere visestatsminister og tidligere leder av liberaldemokratene, Nick Clegg, kastet seg raskt inn i debatten og hevdet at Marmite bare var toppen av isfjellet, snart kom matprisene til å bli så høye at det ville bringe landet nærmere stupet.

Andre EU-tilhengere kastet seg på og sa at nå fikk EU-skeptikerne endelig se hva de faktisk hadde forårsaket. På auksjoner på nettet ble uåpnede og åpnede Marmite-glass lagt ut for salg, ofte til mange ganger butikkprisen.

I 24 timer varte krisen, i 24 timer var dette akk så lite velsmakende pålegget gissel før supermarkedkjeden Tesco og matvaregiganten Unilever kunne melde om at de hadde kommet til enighet,

Marmite-auksjon

Forsøk på å tjene penger på et glass Marmite på nettauksjon.

Foto: Skjermdump / NRK

Marmite-tilgangen ville ikke bli stanset. Det døgnet hadde Unilever fått så ørene flagret og Marmiteglassene singlet på sosiale medier og i tradisjonelle medier.

Hvorfor hadde ikke Marmite vært billigere da pundet var sterkt? Hva mente de med å utnytte situasjonen slik. Hvem trodde de at de var som kunne oppføre seg slik osv.

Dyrere mat likevel

Hva enigheten gikk ut på, ble mellom dem. Marmite-krisen var i det minste foreløpig avblåst. Men da mediene begynte å se på prisutviklingen i butikkene, var det klart at ting hadde endret seg.

Ifølge den konservative avisen Daily Telegraph hadde enkelte typer barnemat fra en stor amerikanske aktør økt med 57 prosent siden avstemningen, spagetti på boks med over 20 prosent. Noen av de mest kjente amerikanske brusmerkene hadde økt med 12 prosent.

Og denne uken kom offisielle tall som viste at den generelle prisstigningen i september var den kraftigste på to år.

Supermarkedkjeden Tesco

Lavpriskjeden Tesco sa blankt nei til å å måtte betale mer for varene fra Unilever, og det ble bråstopp i leveransene.

Foto: Espen Aas / NRK

Det i en tid hvor både offentlig lønninger og trygder er frosset for å holde utgiftene nede i de offentlige budsjettene etter finanskrisen.

Men ikke alle ropte alarm.

– EU-utmeldelsen kommer til å bli en opptur for hele nasjonen, lovet utenriksminister Boris Johnson og de andre brexit-tilhengerne og ba folk ta det med knusende ro.

Storbritanias utenriksminister Boris Johnson

Utenriksminister Boris Johnson sier EU-utmeldelsen vil bli en handelsmessig suksess for Storbritannia

Foto: Johan Bull / NRK

Britisk økonomi er verdens femte største fortsatt, ingen store selskaper har foreløpig forlatt landet slik de truet med og turismen har økt kraftig etterhvert som pundet har fallt.

Men det var starten på en ganske spennende debatt om hvem som skal betale for at det britiske pundet går dårlig i pengemarkedet.

Kunne vært verre

Storbritannias rareste pålegg rakk aldri å forsvinne helt fra butikkhyllene – men du verden som det rakk å sette i en støkk i folk. Om det endret særlig oppfatningen til folk om hvorvidt resultatet av EU-avstemningen var rett eller galt, tviler jeg på.

Marmite på crackers

Hvis du kanskje føler at Marmite ikke er salt nok i seg selv, kan du smøre den på en saltkjeks.

Foto: Espen Aas / NRK

Kanskje vokste i stedet en slags stolthetsfølelse om det britiske frem – de slo ring om et erkebritisk salt og seigt pålegg som de fortsetter å kline utover toast, kjeks, frokostblandinger, ja noen lager til og med cocktails med Marmite.

52 prosent stemte mot fortsatt EU-medlemskap 48 for. Omtrent som med Marmite, du enten liker det, eller du hater det.

Samtidig skal kanskje Storbritannia være glad for at det ikke var te som forsvant fra hyllene.

Da hadde noen måttet be sistemann som forlot landet om å slukke lyset.

Marmite i butikkhylle hos supermarkedkjeden Tesco

Striden var såpass raskt over at de vanlige butikkene ikke rakk å gå tomme.

Foto: Espen Aas / NRK

SISTE NYTT

Siste nytt