– Vi har ingen troverdige bevis for at Irak og al-Qaida samarbeidet om angrepene mot USA, heter det i rapporten fra kommisjonen som gransker forholdene rundt 11. septemberangrepene.
Allerede i dagene etter terrorangrepene ble det foreslått å angripe Irak på møter i Det hvite hus, og president George W. Bush sa at Irak samarbeidet med al-Qaida.
Saddam Hussein var lenge USAs mest etterlyste iraker. (Foto: Scanpix/AP)
Senest for noen dager siden sa visepresident Dick Cheney at Saddam Hussein hadde langvarige forbindelser med al-Qaida.
Bush fikk spørsmål om Cheneys uttalelse på en pressekonferanse i Det hvite hus onsdag, og da avviste han ikke påstanden fra visepresidenten.
Irak avviste
Ifølge granskingsrapporten skal en irakisk etterretningsagent ha hatt møter med Osama bin Laden i Sudan i 1994. Her skal bin Laden ha bedt om å få etablere treningsleirer i Irak og hjelp til å produsere våpen. Men det irakiske regimet svarte ikke på forespørselen, ifølge rapporten.
Da bin Laden flyttet til Afghanistan, var det på nytt kontakt mellom nettverket og det irakiske regimet, men dette har tilsynelatende ikke ført til noe samarbeid.
George W. Bush er blant dem som er intervjuet av kommisjonen. (Foto: Scanpix / Reuters)
To av bin Ladens medarbeidere har kategorisk tilbakevist påstandene om at det var noen bånd mellom al-Qaida og Irak, fastslår granskingskommisjonen.
Det går videre fram at bin Laden ikke arvet 300 millioner dollar, slik det er blitt hevdet gjentatte ganger i vestlig presse. I stedet mottok han rundt en million dollar per år fra 1970 til 1994.
Bin Ladens familie driver det største entreprenørfirmaet i Saudi-Arabia og har hatt nære bånd til kongefamilien.
Færre penger
Al-Qaidas virksomhet ble hovedsakelig finansiert gjennom pengeinnsamling. Denne pengeinnsamlingen ble sterkt redusert etter 11. september 2001 og etter at talibanregimet i Afghanistan ble styrtet to måneder senere, heter det i den amerikanske rapporten.
Granskingskommisjonen er kommet fram til at al-Qaida, til tross for mindre inntekter, ikke har gitt opp ambisjonene om å skaffe seg kjemiske, biologiske og til og med kjernefysiske våpen.
Kommisjonen har intervjuet både president Bush, visepresident Cheney, tidligere president Bill Clinton og hans visepresident Al Gore foruten en lang rekke andre eksperter og tjenestemenn.
Pakistan samarbeidet
Medlemmene av granskingskommisjonen har videre kommet fram til at Pakistan hjelp talibanregimet i Afghanistan med å skjule Osama bin Laden før USA angrep Afghanistan 13. november 2001.
Til tross for denne hjelpen ble Pakistans en av USAs viktigste allierte i kampen mot Taliban og al-Qaida i tiden som fulgte etter terrorangrepene 11. september.
Pakistan skal ha hjulpet Taliban ved å gi skjul til al-Qaida-medlemmer som sto under internasjonalt press.
Regjeringen i Pakistan brøt først forbindelsene til Taliban etter 11. september enda den visste at bin Laden holdt seg i skjul i nabolandet.
Pakistan dro nytte av forbindelsene med Taliban og al-Qaida fordi bin Ladens treningsleirer forsynte Pakistan med soldater til krigen mot India i Kashmir, heter det i den amerikanske rapporten.
Skulle bruke ti fly
Al-Qaida planla å bruke opptil ti fly i terrorangrep mot blant annet et atomkraftverk i forbindelse med terrorangrepene 11. september 2001, heter det i kommisjonens rapport.
Den påståtte hjernen bak angrepene, Khalid Sheikh Mohammed, ønsket selv å kapre det tiende flyet, drepe alle mannlige passasjerer og ta flyet ned for landing, før han skulle holde en tale og fordømme USAs Midtøsten-politikk.
Men al-Qaidas leder Osama bin Laden skal ha sagt nei til planen, fordi han mente det ville bli for komplisert.
Opplysningene stammer blant annet fra Mohammed selv, som sitter i amerikansk varetekt på et ukjent sted i utlandet. Kommisjonen har fått tilgang til skriftlige rapporter fra avhør og andre kilder.