Mange av hans ofre vil mene han slapp for lett.
Han ble dømt til døden ved henging i november, etter å ha blitt funnet skyldig i drapet på 148 sjiamuslimer i byen Dujail i 1982.
Drapene skjedde etter at en gruppe unge menn forsøkte å ta livet av Saddam da bilkolonnen hans passerte etter et besøk.
I august i 2006, før noen kjennelse eller straffeutmåling i den første saken var klar, begynte den andre rettssaken mot Saddam som gjaldt krigsforbrytelser mot Iraks kurdere, inkludert giftgassing av tusener av sivile.
Grusomheter
Under Saddams eget styre fra 1979 til 2003 ga hans Baath-regime ordre om at desertører fra hæren skulle få ørene skåret av.
Valutasmuglere ble dømt til døden, og prostituerte kvinner ble halshogd. En spion for USA som ble tatt noen uker før invasjonen begynte, fikk tungen skåret av før han ble drept.
Saddam-regimets menneskerettsbrudd er omfattende dokumentert av menneskerettsorganisasjoner, men det er kommet sterk kritikk mot måten rettssaken mot Saddam er blitt ført på. To av Saddams viktigste forsvarere er blitt kidnappet og drept.
Kuppmaker
Saddam skapte seg et navn første gang da han forsøkte å drepe Iraks leder Abdul Karim Kassem i 1959. Han ble såret i et ben, flyktet utenlands i fire år, men ble arrestert i 1964 etter å ha vendt tilbake.
To år etter hadde han rømt og begynte illegalt arbeid for Baath-partiet.
I 1968 var han en viktig person i kuppet som brakte Baath-partiet til makten, og i løpet av de neste ti årene styrket han sin stilling og ble av mange betraktet som den virkelige makten bak president Ahmed Hassan al-Bakr.
I juli 1979 grep han selv makten og ble landets president, generalsekretær i Baath-partiet og leder av revolusjonsrådet.
Han gikk straks i gang med å utrydde det som måtte være av organisert opposisjon, spesielt det irakiske kommunistpartiet.
Oppsatt på krig
Den relativt moderne, velstående arabiske staten ble ødelagt og drevet i fattigdom av en Saddam Hussein oppsatt på krig. Han innledet den åtte år lange krigen mot Iran i 1980, blant annet oppmuntret av USA, som så ham som en alliert i kampen mot det nye prestestyret i Teheran.
Men da han i 1990 invaderte og okkuperte Kuwait, utløste det en ny krig, denne gang mot USA og en rekke allierte, støttet av et klart vedtak i FNs sikkerhetsråd.
Irak ble drevet ut av Kuwait tidlig i 1991 og de irakiske styrkene påført store tap.
Men Saddam beholdt makten og var ikke mer svekket enn at han kunne knuse sjiamuslimene i den sørlige delen av landet som USA hadde oppmuntret til å gjøre opprør mot Saddam.
FN-sanksjonene mot Irak svekket landets økonomi ytterligere, men fikk ikke Saddam til å vakle.
Han falt først da USA invaderte landet i mars 2003. Invasjon som ble begrunnet med frykt for Saddams masseødeleggelsesvåpen, har skapt mye bråk i ettertid.
For våpnene eksisterte ikke, noe FN-inspektører og andre allerede hadde dokumentert.
Stabeis
På arabisk betyr navnet Saddam «stabeis» eller «den som slår».
Han ble født 28. april 1937, ble tidlig foreldreløs og vokste opp hos en onkel som dyrket Adolf Hitler.
Han oppdro to av sine egne sønner, Uday og Qusay, i samme ånd. De levde et liv i luksus, men var beryktet for tortur og voldtekter.
Saddam var gift tre ganger og hadde til sammen seks barn.
Men mannen som sa han ville ende livet i kamp, slik sønnene Usay og Qusay hadde gjort noen måneder før, gjorde ingen motstand da amerikanske soldater fant ham i et hull i jorda på en gård nær hjembyen Tikrit i desember 2003.
Da den første rettssaken åpnet i desember 2005, var kampviljen tilbake.
– Jeg er Iraks president, hevdet han, og gjentok stadig at domstolen var ulovlig.
Hans siste utspill var å kreve å bli skutt, ikke hengt, siden han var offiser. Det tok hans irakiske etterfølgere ingen hensyn til.
