Sa nei til bad i Det hvite hus

– Jeg jobbet på presseflyet som alltid fulgte presidenten, og vi parkerte alltid like ved presidentens fly. Dessuten bodde vi på samme hotell som presidenten, forteller Kari Mette.

Som 73-åring er hun fortsatt blond og ungdommelig, der jeg møter henne hjemme i 21. etasje i en luksuriøs blokk med havutsikt i Miami.

– Staben hans sørget for at Kennedy ikke var alene, og de inviterte ofte noen av flyvertinnene til middag hos presidenten.

– På rommet?

– Ja, i hans suite. Jeg tenkte ikke noe spesielt over det den gangen, annet enn at jeg ville få med meg det jeg kunne av opplevelser. Men vi var ikke alene, det var gjerne et par flyvertinner om gangen sammen med noen av hans rådgivere.

Nei til bad

Kari-Mette kom likevel nærmere presidenten enn de fleste av sine kolleger.

– En gang ble jeg invitert sammen med en venn av Kennedy og hans venninne til Det hvite hus. Det må ha vært like etter at kona Jackie mistet et barn kort tid før terminen. De ville at vi skulle bade. Presidenten hadde problemer med ryggen, og den gangen fantes det et basseng i Det hvite hus som han pleide å svømme i. Jeg hadde jo ingen badedrakt. Det hang flere badedrakter der, noen tilhørte nok datteren Caroline. Men nei, det ble ikke noe bad, sier Kari Mette.

– Jeg holdt hodet rett på skuldrene, eller bena på jorda, heter det vel, kommer det litt gebrokkent etter over 50 år i USA.

– Jeg kunne jo ha utnyttet situasjonen, men gjorde det aldri. Men jeg skjønner ikke at han turte å invitere meg og et par på middag på den private yachten ute i Potomac-elva i Washington.

– Hadde du hørt ryktene om kvinnehistoriene hans?

Da blir Kari-Mette litt unnvikende, men i ettertid har hun selvsagt hørt at han hadde et forhold til Marilyn Monroe.

– Jeg vet ikke hva han foretok seg med andre, men en kunne se at det var «true love» mellom ham og Jackie, mener hun. – De andre var nok en form for, hvordan sier en det på norsk, adspredelse?

Artikkelen fortsetter under bildet.

Verdier for livet

Det var tilfeldigheter som førte til at Pan Am-flyvertinnen på litt over tjue ble valgt ut til å fly med presidentens pressefly – i hard konkurranse med amerikanske søkere.

– Der det finnes en vilje, finnes det også en vei, sa Kennedy ofte til meg. Det har jeg brakt videre til mine barn, forteller Kari-Mette.

Hun og mannen Johannes jobbet begge som kabinpersonale til de var over 60. De finansierte høyere utdannelse for barna ved at begge jobbet en ekstra «college-dag» i måneden for framtidig skolegang.

– Vi har et hus på Long Island ved New York og en leilighet her i Miami, vi fikk til det vi ville.

– Det som særpreget Kennedy, var hans interesse for alle mennesker. Han spurte for å få svar. En gang fikk vi beskjed på kort varsel om at vi skulle til Seattle. Jeg fortalte presidenten at jeg hadde masse familie der. Han spurte om detaljer, og da vi landet, sto alle slektningene mine og ventet på flyplassen. De fikk komme inn i Air Force One, presidentens fly. Klart det var stort!

Artikkelen fortsetter under bildet.

«Ich bin ein Berliner»

– En gang, like før han skulle reise til Berlin, spurte han meg om hvordan en sa på tysk «jeg er en berliner». Han kunne sikkert fått svar hos andre, men jeg sa «ich bin ein Berliner».

– Siden hørte jeg på opptakene fra talen, han sa akkurat dét helt mot slutten, forteller Kari Mette.

Av og til under vår samtale blir det små pauser, akkurat som om hun minnes noe og lurer på om hun skal fortelle det videre. Hun hysjer på mannen Johannes når han bryter inn i samtalen på engelsk.

–Vi snakker norsk nå, sier Kari-Mette. De to ble for øvrig små-kjærester allerede på kurset for kabinpersonalet.

– Sjalu på presidenten? Nei, han visste nok hvor han hadde meg, ler hun. Jeg tenker at han må være ganske tolerant. Det er ikke første gang hun forteller om sitt uvanlige vennskap med presidenten. Ja, vennskap er nettopp ordet hun bruker. De var fortrolige, men ikke intime.

De delte mange middager på mange luksuriøse hotellrom, men hun viste respekt for ekteskapet med Jackie, selv om Jackie nesten aldri reiste sammen med presidenten på innenlandsturer.

Drapsdagen

22. november 1963 var en vakker, klar høstdag i Texas. Presidenten og hans følge besøkte først Fort Worth, før de fløy de ti minuttene det tok til nabobyen Dallas.

Jackie var med, dette var en tur som var viktig for å vinne tvilerne i den tradisjonelt republikanske delstaten.

Visepresidenten, Lyndon B. Johnsen, var selv fra Texas, og det var han som hadde foreslått besøket for blant annet å bygge bro mellom sørstatsdemokrater, som han selv, og den langt mer liberale og urbane Kennedy fra nordøst.

– Vi så dem dra av gårde i bilkortesjen, forteller Kari-Mette. – Jackie hadde rosa drakt, hun var jo veldig vakker. Alle var i godt humør.

– Så kom beskjeden om at presidenten var skutt. Det var en forferdelig dag for Amerika. Jeg tror ikke det var et øye som var tørt. Da Jackie kom tilbake sammen med visepresidenten, virket hun helt fjern. Drakten var fortsatt full av presidentens blod, men det tror jeg ikke hun brydde seg om. Hun stod ved siden av Lyndon B. Johnsen da han ble sverget inn som president inne i Air Force One, og de kom ut sammen etterpå.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Et annerledes USA med Kennedy i live?

– Jeg vet ikke om USA ville ha vært annerledes om han hadde fått leve, sier Kari-Mette.

– Han hadde begynt på mye, men det var egentlig ikke så mye han rakk å gjennomføre. Men han klarte å stanse Khrustsjov på Cuba, var det ikke det han het? Kanskje hadde den kalde krigen blitt avsluttet tidligere. Jeg vet ikke. Men livet mitt er i alle fall blitt preget av vennskapet Kennedy. Der det finnes en vilje, finnes det også en vei, siterer Kari-Mette Pigmans den avdøde presidenten.