NRK Meny
Normal

Så jevnt at ingen tør spå vinneren

(Charlottesville, Virginia) Crystal Ball er USAs mest siterte valgspåmenn. Nå er det så mørkt i krystallkula at de ikke tør spå vinneren av presidentvalget på tirsdag.

Geoffrey Skelley

Geoffrey Skelley hos Crystal Ball lever av å spå valgresultater. Men årets utgave er så tett at han foreløpig ikke tør si hvilken vei det tipper.

Foto: Laila Bakken / NRK

Laila Bakken, Virginia
Foto: NRK

– Vi håper vi er nærmere et svar på mandag. Men det er jammen ikke godt å si, slik det ligger an nå, sier Geoffrey Skelley, analytiker hos Crystal Ball.

Huset med krystallkula

Midt ute på landsbygda i vippestaten Virginia finner man Charlottesville. I byen ligger Center for Politics, en del av University of Virginia, i et rødt mursteinshus som mest av alt ser ut som en privatbolig.

Her holder USAs beste politiske spåmenn til. Spådommene er basert på tallknekking, og for tiden strekker døgnet knapt til. Meningsmålingene florerer i innspurten, og for å kunne peke ut en vinner, studeres prosenter og underliggende trender hos velgerne.

Det var enklere i 2008, da spådde Crystal Ball at Obama kom til å vinne med et valgskred allerede i juli. Siden kunne de bare lene seg tilbake og vente – for å se om de fikk rett. De bommet med én.

Spådommen lød 364 valgmenn til Barack Obama og 174 til John McCain. Det endte 365-173 i Obamas favør.

Så enkelt er det ikke i år.

– Nei, sier Geoffrey Skelley og lener seg over det blankpolerte bordet. Det er ingen krystallkule å se på møterommet.

– Det er så ekstremt jevnt at vi tør ikke spå noen vinner. I hvert fall ikke nå. I beste fall på mandag, uten at jeg tør love noe.

– I 2008 bestemte 3-4 prosent seg på valgdagen, mange trolig i det de gikk inn i valglokalet. Skjer det i år, har vi faktisk ingen anelse om hvem som kommer til å vinne, sier Skelley og tenker på feilmarginene.

Hver meningsmåling har en feilmargin på minst 2 prosent. Tar man de åtte sentrale vippestatene som Crystal Ball har plukket ut som kommer til å avgjøre valget, er de fleste innen for feilmargingen - på begge sider.

De siste meningsmålingene viser at Obama er foran i Nevada, New Hampshire og Ohio, Romney leder i Florida mens i Colorado, Iowa, Virginia og Wisconsin kniver de side om side.

Hvite menn kan avgjøre valget

Det er riktignok noen faktorer som krystallkulegjengen kan lene seg på.

– Vi vet at Obama har solid overtak på velgere med latinamerikansk bakgrunn. Mellom 60 og 70 prosent stemmer på ham. Øker han til over 70, øker også vinnersjansene.

Barack Obama i Ohio

Barack Obama var fredag i Ohio, på valgkamp.

Foto: JASON REED / Reuters
Mitt og Ann Romney

Der var også Mitt Romney sammen med kona Ann og visepresidentkandidat Paul Ryan.

Foto: BRIAN SNYDER / Reuters

– Vi vet i tillegg at «latinovelgere» er vokst som velgergruppe siden 2008, og hvis flere av dem stemmer nå, er det godt nytt for Demokratene og dårlig nytt for Republikanerne.

– Samtidig vet vi at Obama har et dårlig grep om hvite menn. Hvis 45-40 prosent stemmer på ham, kan det bli gjenvalg. Hvis andelen synker under 40, er han i trøbbel. Og Romney i tilsvarende bedre posisjon, forklarer analytikeren.

For fire år siden stakk John McCain av med 55 prosent av de hvite mennenes stemmer. Obama sikret seg 43 prosent av dem. Og det er hvite menn som utgjør flest av dem som stemmer.

Romney på sin side har et kvinneproblem. Kvinnene, også de uavhengige, omfavner Obama.

Det samme gjør afroamerikanerne, der fikk Obama 95 prosent av stemmene. Men han er avhengig av at entusiasmen fra 2008 ikke har sluknet og at de kommer seg til stemmelokalene.

– På Romneys plusside ser vi at de evangeliske kristne og de veldig konservative nå slutter opp om ham. Det var jo lenge tvil om han ville klare å få med seg disse gruppene, de evangeliske kristne tviler på hans mormonertro og de konservative tviler på om han egentlig er konservativ nok.

– Det ser ut til at Romney får med seg flere evangeliske kristne enn John McCain gjorde, og det er imponerende, mormomtvilen tatt i betraktning.

– Men begge gruppene misliker intenst Obama, og mener det er grunn nok til å stemme på Romney, sier analytikeren.

De politiske regnestykkene

Det magiske tallet Crystal Ball forsøker å spå utfallet av, er 270 valgmenn. Det er hva du trenger for å bli verdens mektigste mann.

Hver delstat har et visst antall valgmenn hver, basert på folketallet i delstaten.

Og det er summen av ulike delstaters valgmenn en kandidat kan vinne, i sannsynlige kombinasjoner, Skelley og de andre forsøker å regne seg frem til, når de spår vinneren.

Crystal Ball har altså pekt ut åtte delstater hvor de tror slaget kommer til å stå og presidentvalget avgjort: Colorado, Florida, Iowa, Nevada, New Hampshire, Ohio, Virginia og Wisconsin. Den siste plusset de på da Paul Ryan ble republikansk visepresidentkandidat.

Men kun tre av dem blir avgjørende på valgnatten, mener Crystal Ball. Nemlig Ohio, Nevada og Wisconsin.

Ingen republikaner har blitt president uten å vinne Ohio, som er å regne som en politisk krigsskueplass for tiden. Kandidatene og deres hjelpere går nærmest i skytteltrafikk dit.

Hvis Romney vinner Ohio, da kommer han trolig til å vinne presidentvalget. Men han har også en annen mulighet, hvis han vinner Wisconsin.

– Årsaken til at Obama-leiren så iherdig forsøker å forsvare Ohio, Nevada og Wisconsin, er fordi hvis Romney vinner en av de tre delstatene, så åpner det seg plutselig en vei til 270 valgmannstemmer – selv om han må plusse på andre stater som Iowa i tillegg.

– Hvis Obama vinner alle tre, er det game – set – match! Og fire nye år.

Trolig ingen 1980-reprise

Det er økonomien som kommer til å avgjøre valget. Det er den opplagte og viktigste saken for mellom 60 og 70 prosent av alle velgerne. Bill Clintons legendariske valgkampmotta fra 1992 «The economy, stupid» står fortsatt ved lag.

Republikanerne håper å gjenta suksessen fra 1980, da Ronald Reagan feide sittende president Jimmy Carter av banen. Mye takket være økonomiske nedgangstider - og gisseltakingen ved den amerikanske ambassaden i Teheran.

– At økonomien er så viktig, burde være riktig ille for Obama. Men velgerne klandrer fortsatt den forrige presidenten og hans regjering for ståa, sier Geoffrey Skelley.

– Det ser ut til at mange lar tvilen komme Obama til gode. De tror økonomien kommer til å forbedre seg de neste fire årene, med Obama ved roret. Hvis de ikke hadde trodd det, hadde det ikke vært så jevnt som det er. Da hadde Romney ledet klart.

– For det går fremover, om enn sakte. Det diskuteres heftig hvor mye innflytelse en president har over økonomien, men det vil bli diskutert helt frem til dommedag, sier Skelley.

– Men fordi velgerne ikke setter direkte likhetstegn ved dårlig økonomi og Obamas skyld, gir det ham en mulighet til å vinne. Og det ser ut til at mange vil gi ham en sjanse til. Om det blir mange nok, er spørsmålet, sier Skelley.

De republikanske sjefstrategene hevder hardnakket at det skjer en velgerforflytning som ikke fanges opp av meningsmålingene.

– Det har også vært mye snakk om hva drapet på den amerikanske ambassadøren i Benghazi kan få å si. Men utenrikspolitiske forhold ligger alltid nederst på lista over hva som er viktig for amerikanske velgere, sier Crystal Ball-mannen.

Den fra republikansk side så mye utskjelte helsereformen, blir heller ikke avgjørende.

– De som er mest imot, er uansett ihuga republikanere. Alt i alt er det kun en liten prosentandel som er svært opptatt av den når det kommer til avgjørende saker.

Også stormen Sandy vil gå upåaktet hen, tror Skelley.

– Delstatene hvor stormen slo til verst, er alle sikre demokratiske stater; New York, New Jersey og Connecticut. Eneste stedet hvor den kan få betydning, er deler av Philadelphia. Området i øst, som Obama trenger mest for å vinne delstaten, er riktignok uten strøm. Men vi tror ikke han taper der.

Selvskudd på republikansk side

Crystal Ball ble startet av professor Larry Sabato – Skelleys sjef - i 2002. Og det er ikke bare presidentvalget de spår utfallet av, også kongressvalget tar de under lupen. Og er her det mer lys i krytallkula.

Etter at det amerikanske folket var lei alt som hadde med Bush-regjeringen å gjøre, gjorde Demokratene rent bord ved valget i 2008. De fikk presidenten og flertall i begge kamrene i Kongressen, i både Senatet og Representantenes hus.

Men to år etter var lykken snudd.

Da var det Republikanerne – og ikke minst de konservative Tea Party-kandidatene som feide inn. Flertallet skiftet i Representantenes hus mens Demokratene med et nødskrik beholdt kontrollen i Senatet, takket være uavhengige senatorer med demokratisk sinnelag og visepresident Joe Bidens dobbelstemme.

Skelley mener den store overraskelsen i årets valg, er at Republikanerne ikke makter å gjenerobre Senatet – slik det lå an til.

– Representantenes hus kommer til å forbli republikansk. Det er for mange plasser å ta igjen for Demokratene. Selv om de er på fremmarsj, vil det ikke holde.

– Når det gjelder Senatet, så var det på god vei til Republikanerne. Men så har de virkelig skutt seg selv i foten. Det vil si, det er spesielt to som «har skutt».

– I Indiana, hvor Richard Mourdock slo ut en sittende republikansk veteran, kommer de trolig til å tape etter hans kommentar om abort og voldtekt.

– I Missouri har Todd Akin tatt livet av sitt eget kandidatur - med kommentaren om legitim og illegitim voldtekt som startet hele bråket. Der vil demokraten Claire McCaskill, som var den mest sårbare av alle senatorene, antakelig klare gjenvalget i en stat som blir mer og mer republikansk, sier Skelley.

Crystal Ball har gitt McCaskill tilnavnet «årets Lasarus» for comebacket.

– Gjør Mitt Romney det kjempebra i de to delstatene, kan det berge de to mennene. Men jeg tror det ikke.

– Vi kommer uansett til å få en delt Kongress de neste to årene, slik vi har hatt de to siste. Det vil innvirke på hvor mye presidenten får igjennom – enten om det blir Obama eller Romney.

– Og det er så tett nå at det bare er de partitro som er sikker på at deres mann vinner, sier den politiske spåmannen. Som bare venter på lyset i kula før tirsdag.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt