NRK Meny
Normal

Rystes av politisk krise fem år etter jordskjelvet

Fem år etter jordskjelvet i Haiti rystes landet av en politisk krise som har ført til voldelige opptøyer. Dersom de folkevalgte ikke klarer å løse floken på mandag står landet uten et parlament.

Haiti politisk krise

Demonstrasjonene i Haiti har spredd seg til flere byer og blitt stadig mer voldelige. Her fra Port-au-Prince torsdag, da aktivister utførte en voodoo-sermoni for å få presidenten til å gå av.

Foto: HECTOR RETAMAL / Afp

– Vi ønsker forandring, et nytt land der ressursene er bedre fordelt. Et land hvor ikke 95 prosent av befolkningen lever under elendige forhold, mens fem prosent kontrollerer landets rikdom, sier Assad Volcy til nyhetsbyrået Reuters.

Assad Volcy har derfor sluttet seg til demonstrantene i hovedstaden Port-au-Prince, med krav om at regjeringen trekker seg og utlyser valg. De anklager regjeringen for omfattende korrupsjon og er lei av å vente på å få delta i de demokratiske prosessene i landet. Kommunevalget skulle ha vært avholdt for tre år siden, mens kongressvalget i høst er utsatt igjen på ubestemt tid.

Dersom ikke de folkevalgte kommer til enighet mandag om en ny valglov og statsminister, oppløses nasjonalforsamlingen og President Michel Martelly blir nødt til å styre ved dekret.

Artikkelen fortsetter under bildet.

HAITI demo

Folk har demonstrert i flere måneder i Haiti, med krav om at presidenten går av og lyser ut valg. Her fra Port-au-Prince 18. desember 2014.

Foto: HECTOR RETAMAL / Afp

Krever valg

– Det er både sosiale og politiske årsaker til at folket demonstrerer. De er frustrert over at opposisjonen og regjeringen ikke klarer å komme til enighet om en ny valglov og organisere et valg, og at gjenoppbyggingsarbeidet etter jordskjelvet går sakte, forklarer førsteamanuensis Leiv Marsteintredet ved Universitet i Oslo.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Haiti presidentpalasset

Store deler av hovedstaden Port-au-Prince ble jevnet med jorden 12. januar 2010. Også presidentpalasset lå i ruiner.

Foto: Ramon Espinosa / Ap

Mandag er det fem år siden jordskjelvet som forvandlet hovedstaden Port-au-Prince til en slagmark, der selv presidentpalasset lå med brukket rygg. Dødstallene er fremdeles ikke endelig bekreftet, og varierer fra mellom 100.000 til 220.000 personer.

Som det fattigste landet på den vestlige halvkule sto det allerede dårlig til med landets infrastruktur, og stort bedre har det ikke blitt siden. Fremdeles mangler elementære ting som strøm, vann, helsevesen, skoler og veinett.

– Myndighetene har verken kontroll over mantall eller fungerende institusjoner i kjølvannet av jordskjelvet, noe som gjør det vanskelig å utlyse valg. I tillegg råder det liten tillit mellom de ulike politiske elitene som frykter valgfusk. Ingen av partene ser seg derfor tjent med å avholde valg, og har derfor fortsatt å krangle om en ny valglov i kongressen i over et år, forklarer Leiv Marsteintredet.

Fremdeles tusenvis uten tak over hodet

1,5 millioner mennesker ble hjemløse etter jordskjelvet. Amnesty Internasjonals tall viser at 85,432 mennesker fremdeles er uten bolig og må ta til takke med enkle telt, ofte uten tilgang til vann og strøm.

– Etter jordskjelvet virket det som om det var en felles ambisjon om å omsider gjøre noe med situasjonen for alle de hjemløse i Haiti, men den drømmen ser ut til å være glemt, sier Chiara Liguori i Amnesty til nyhetsbyrået AFP.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Haiti

Folk har igjen tatt bolig i livsfarlige hus i åssidene rundt Port-au-Prince i mangel på noe bedre.

Foto: SWOAN PARKER / Reuters

Av de flere hundretusen som ble såret måtte over 4000 mennesker amputere. Som funksjonshemmede har mange siden slitt med å skaffe seg arbeid i den allerede hardt prøvede nasjonen.

– Jeg vil gjerne jobbe, men med et amputert ben er det vanskelig å finne arbeid. Folk hjelper meg innimellom med mat til barna, men det hender at de må gå i flere dager uten noe å spise, forklarer Jean Baptiste Saint-Milio til nyhetsbyrået AFP.

Feilslått bistand

Det internasjonale samfunnet lovet omlag ni milliarder dollar til gjenoppbyggingen av landet, men er blitt kritisert for å kanalisere pengene tilbake til internasjonale aktører. Kun 10 prosent av midlene hadde i 2013 gått via myndighetene i Haiti og under en prosent til lokale organisasjoner. Selv har organisasjonene påpekt at det er vanskelig å samarbeide med myndighetene i landet. Resultatet er et svekket offentlig tilbud i Haiti.

– Offentlige institusjoner er ofte blitt tilsidesatt til fordel for internasjonale organisasjoner som har hastet inn med gode intensjoner for å tilby nødhjelp. Mange etablerte kostbare midlertidige løsninger mens de offentlige institusjonene ikke hadde midler til å betale sine leger og sykepleiere, forklarte Paul Farmer ved FNs spesialrapportør til Haiti til BBC i 2013.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Haiti Temporary Housing

En rekke midlertidige hjem kom raskt på plass etter katastrofen. Formålet var å gi flyktningene tak over hodet mens de ventet på et nytt, trygt hjem. Men mange venter fremdeles.

Foto: Ramon Espinosa / Ap

– Erfaringen fra Haiti minner oss om at når det kommer til nødhjelpsdollar, så er hvordan og hvor vi bruker dem ofte vel så viktig som hvor mye vi bruker, konkluderte Farmer.

Dette har også ført til en tynnslitt tillit mellom lokalbefolkningen og de internasjonale hjelpeorganisasjonene.

– Mye av pengene ble brukt på korttidsløsninger fremfor å etablere en bærekraftig infrastruktur som vil vare lenge. Det har vi ikke sett noe til, forklarer Jonathan Katz til nyhetsbyrået AFP. Han har skrevet boken «The Big Truck That Went By», om jordskjelvet og tiden etter. I den skildrer han mange av årsakene til at befolkningen i Haiti nå har fått nok.

Ikke fullt så «sweet»

michel martelly

President Michel Martelly var en politisk nykommer da han tok makten.

Foto: HECTOR RETAMAL / Afp

Mannen som fikk i oppgave å få Haiti på rett kjøl etter jordskjelvet ble den tidligere musikeren Michel Martelly, kjent under artistnavnet «Sweet Micky». Han ble innsatt som president i 2011 uten tidligere politisk erfaring, men med tette bånd til «Papa Doc» Duvaliers militære og politi. Han støttet deres kupp mot Jean-Bertrand Aristide i 1991.

– Det å være president i Haiti innebærer å måtte forholde seg til kravene nedenfra, en ofte korrupt elite i kongressen som ikke er enige med deg, og internasjonale donorer. Tiden etter jordskjelvet har vært spesielt utfordrende, så under forutsetningene har Martelly klart seg greit. Det har ikke vært fullstendig krise, ei heller en stor suksess, sier Leiv Marsteintredet.

De siste månedene har politiet brukt tåregass og gummikuler for å få bukt med demonstrantene i hovedstaden. Opptøyene har nå spredt seg til flere byer, og volden øker. FN og USA frykter at det fattige landet igjen er på vei mot politisk kaos, og har gjentatte ganger oppfordret presidenten til å lyse ut valg.

Bytter statsminister

Laurent Lamothe

Statsminister Laurent Lamothe gikk av i desember i håp om å roe gemyttene.

Foto: HECTOR RETAMAL / Afp

Michel Martelly nedsatte en kommisjon på tampen av 2014 for å undersøke hvilke umiddelbare endringer som kunne gjøres for å komme opposisjonens krav i møte. Kommisjonens konklusjon innebar blant annet at hans nærmeste allierte og nære venn, statsminister Laurent Lamothe, måtte trekke seg.

I håp om å roe gemyttene trådte statsminister Laurent Lamothe til side i midten av desember, uten at det førte frem. Demonstrasjonene har snarere blitt trappet opp med gjentatte krav om at presidenten går og og utlyser valg.

Evans Paul Haiti

Den tidligere ordføreren i Port-au-Prince Evans Paul har tung politisk erfaring.

Foto: EDUARDO MUNOZ / REUTERS

Den tidligere ordføreren i Port-au-Prince og politiske veteranen Evans Paul er nå foreslått som ny statsminster av Michel Martelly.

– Evans Paul må godtas av kongressen på mandag. De folkevalgte må også bli enige om en ny valglov slik at deres mandat forlenges med seks måneder. Dersom de ikke klarer det står de uten jobb og lønn på tirsdag, og Michel Martelly blir nødt til å styre ved dekret, forklarer Leiv Marsteintredet.

Skjebnedag

Leiv Marsteintredet

Førsteamanuensis Leiv Marsteintredet ved Universitet i Oslo frykter konsekvensene dersom de folkevalgte i Haiti ikke kommer til enighet mandag.

Marsteintredet frykter at konsekvensene vil bli økt uro i landet. FN har hatt fredsbevarende styrker i Haiti siden Jean-Bertrand Aristide igjen ble tvunget til å gå av i 2004. I oktober varslet de at styrken på 5000 mann skal halveres.

– Det er dårlig timing med tanke på uroen som sprer seg i landet, men samtidig er deres opprinnelige mandat foreldet, påpeker Leiv Marsteintredet.

FN-soldatene har dog vært dårlig likt i landet, spesielt etter at de fikk skylden for et kolerautbrudd i 2011 som kostet 8000 mennesker livet.

Haiti Protest

FN-soldater fra Nepal fikk skylden for kolerautbruddet i 2011.

Foto: Dieu Nalio Chery / Ap

Franske forskere ved smittevernsenteret i Atlanta oppdaget at dårlig hygiene blant FN-soldatene fra Nepal brakte kolera til Haiti.

– Det er stor misnøye med de internasjonale aktørene i landet, så at FN trapper ned og trekker seg ut kan derfor bli godt mottatt av både befolkningen og myndighetene, sier Marsteintredet.

Med eller uten FN blir 5-årsdagen for jordskjelvet en skjebnedag for Haiti.

– Kommer ikke politikerne til enighet ser det skummelt ut, advarer Marsteintredet.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt