Ryddesjau i Atens gater

Brannmannskapene driver etterslokking i en rekke bygninger som sinte hettekledde ungdommer tente på.

Mens politikerne inne i nasjonalforsamlingen brukte ti timer på å vedta enda en omgang med nedskjæringer, regjerte demonstrantene i gatene utenfor.

150 butikker plyndret

Politiet opplyser at 150 forretninger ble plyndret og 48 bygninger påtent. Rundt 100 personer ble skadd i tumultene, blant dem 68 polititjenestemenn, mens 130 bråkmakere ble arrestert.

Mange butikkeiere møtte et trist syn da de skulle på jobb i dag tidlig. Mange butikker hadde fått rutene knust og varene stjålet.

– Skobutikken som familien har eid siden 1978 er brent ned etter at bråkmakerne gikk løs på en bank vegg i vegg. De tok med seg de fleste varene, sier en eldre mann.

Luften på Syntagmaplassen var fylt av tåregass mens opprørspoliti og aktivister sloss som verst. Vettskremte innbyggere og turister forsøkte å komme seg unna, og mange søkte tilflukt i hotellresepsjoner.

Mindre aggressive hovedstadsboere ristet oppgitt på hodet over ødeleggelsene, og kunne blant annet konstatere at kinoen Attika, bygd i nyklassisistisk stil i 1870, var blant de nedbrente bygningene.

– Vi er alle sinte over nedskjæringene, men dette er ikke løsningen, sa Dimitris Hatzichristos, en 30 år gammel offentlig ansatt til nyhetsbyrået Reuters da han tok ødeleggelsene i nærmere øyesyn.

Det var ikke bare i Aten det gikk varmt for seg i natt. Også i landets nest største by Thessaloniki og på øyene Korfu og Kreta var det bråk.

Statsminister Lukas Papademos brukte harde ord mot bråkmakerne som sto bak de verste urolighetene i Aten siden 2008.

– Vandalisme, voldsomheter og ødeleggelser har ikke noe i et demokrati å gjøre, sa han rett før avstemningen i parlamentet.

• Les: Kina: Gjeldskrisen i Europa har nådd et «kritisk punkt»
• Les: Jobber på spreng for å redde Hellas
• Les: Generalstreik i Hellas holder Wall Street på vent

– Vil svi

Også statsministeren vedgikk at de nye kuttene vil svi for en befolkning som allerede i flere år har måttet tåle økonomiske kutt.

Det gjorde også landets minister for infrastruktur, Yannis Magriotis.

– Det er like vanskelig for oss å si ja, som det er for våre medrepresentanter å si nei. Jeg sa ja, fordi nei ville bety katastrofe.

Prisen de folkevalgte måtte betale for å få mer penger fra EU, Det internasjonale pengefondet og Den europeiske sentralbanken er nedskjæringer på 130 milliarder euro.

Nedskjæringspakken innebærer blant annet et kutt på 22 prosent i minstelønnssatsene, reduserte pensjoner og færre jobber i offentlig sektor. Kritikerne mener det samlede resultatet av kuttene vil være en enda brattere økonomisk nedadgående spiral. Arbeidsløsheten i landet er rundt 20 prosent, og ungdomsledigheten nærmere 50 prosent.

I tillegg må regjeringen til Lukas Papademos forklare hvordan kutt på 325 millioner euro som ligger i vedtaket skal finansieres før finansministrene i eurosonen blir fornøyd. Det må skje før de møtes onsdag. Greske politikere må også forplikte seg til å gjennomføre tiltakene selv om nasjonalforsamlingen får en annen sammensetning etter valget i april.

EU er avventende

Da avstemningen var klar rundt midnatt, viste stemmetallet at kuttene var vedtatt med 199 mot 101 stemmer. 43 representanter for regjeringspartiene stemt imot, og ble omgående kastet ut av henholdsvis Sosialistpartiet og Det konservative partiet.

– Terrornatt både i og utenfor parlamentet, skrev den konservative avisen Eleftheros Typos på sin forside.

EU forlanger en skriftlig forpliktelse innen onsdag om at den greske regjeringen vil gjennomføre de nedskjæringene nasjonalforsamlingen har vedtatt. Tålmodigheten med Hellas i Brussel begynner å bli tynnslitt etter det EU-lederne mener er gjentatte løftebrudd, ifølge nyhetsbyrået AFP.

Reaksjonene i EU på vedtaket er avventende.

– Nå må vi vente og se hva som kommer etter vedtakene i Aten. Vi har tatt et steg i riktig retning, men er langt fra i mål, sa den tyske økonomiministeren Phillip Rössler etter avstemningen.