Ingen kan vel røre en president?

Ruto er ikke på sightseeing. Han står tiltalt for å ha begått dokumenterte forbrytelser mot menneskeheten.

Om to måneder kommer en kenyaner til, selveste president Uhuru Kenyatta.

Han er tiltalt for det samme, å ha myrdet, tvangsflyttet, forfulgte og torturert egne landsmenn.

Presidenten og visepresidenten kommer fra hver sin etniske stamme, og er tiltalt for å ha forbrutt seg mot hverandres støttespillere.

• Les: Kenyas presidenter bak drap, tortur og forbrytelser mot menneskeheten

Ruto i retten

Så, hvorfor tok Ruto flyet fra Nairobi søndag?

Han risikerer en lang fengselsstraff i Europa.

Kanskje er det Afrikas «Big Man-syndrome» som spiller ham et puss.

Ingen kan vel røre en president ? Selv har han sagt at han både vil respektere og samarbeide med domstolen. Men ikke mer enn at parlamentet i Kenya sist uke vedtok å melde landet ut av ICC.

Dermed unngår man flere arrestasjoner, men for Ruto og Kenyatta er det for sent. Sakene mot den vil rulle og gå, antakelig i flere år.

• Les: Saken i krigsforbryterdomstolen vil ikke falle i god jord for Kenyatta

Massakrene

Det var valget i romjula 2007 som utløste det William Ruto nå står tiltalt for.

Han, som tilhører kalenjin'ene, sto i strid med kikuyu'enes Uhuru Kenyatta.

Valgforberedelsene var massive på alle sider i ukene før valget. Etter valgnederlaget gikk ungdom ut i gatene og sloss. De satte opp veisperringer av brennende bildekk, noen dro kniven.

Det har Kenya sett før, men ganske raskt utviklet de ungdommelige opptøyer til etnisk motiverte drap og gjengjeldelser.

Det måtte stå noen bak, det måtte ha vært forberedt.

Mer enn tusen mennesker ble drept i dette ragnarok, og valgobservatørene sto vettskremte i veikanten. De trodde Kenya var det mest rotfestede demokratiet i Øst-Afrika.

Waki-rapporten

President Mwai Kibaki tilkalte hjelp til å lege sårene og forsone alle parter.

Han kalte på en afrikansk pensjonist fra Genève, tidligere generalsekretær i FN og ghaneser, Kofi Annan.

Han flyttet inn i toppetasjen på Hotel Serena i Nairobi og begynte et tålmodighetsarbeid med å få demokratiet på sporet igjen. Det klarte han.

Han kunne se at rivalene Ruto og Kenyatta forentes, og dannet regjering sammen i en vellykket koalisjon.

Men hva skulle skje med dem som sto bak volden? Stemte ryktene om at den var organisert og ble ledet av sentrale politikere?

Kenyas vel ansette dommer, Philip Waki, ble satt til å lede en undersøkelseskommisjon. De gikk til bunns i ryktene, avhørte og intervjuet mennesker over hele landet. Til slutt skrev han rapporten.

Den var på 529 sider. Og alle historiene sto der.

Om da de stengte døra til en kirke i Kiambaa og satte fyr på grasstaket. Til sammen 34 kvinner og barn ble brent levende.

Om hvordan gjenger gikk etter mennesker av annen etnisk bakgrunn og hugg dem ned. Jane Maruguru kunne fortelle om mannen sin, som aldri hadde vært med på noe galt. Nå forsvant han om natten, etter å ha pusset et våpen hun ikke visste hvor kom fra.

(Analysen fortsetter under bildet.)

Konvolutten

I rapporten sto det ikke ett navn. De anklagede hadde fått hvert sitt nummer.

Den tykke rapporten ble offentliggjort. Både presidenten og de politiske ledere fikk hver sin kopi, og kunne vantro lese om hvordan blodbadet hadde blitt organisert, men de fikk ikke vite av hvem.

Det fulgte en forseglet konvolutt med rapporten. Der sto alle navnene.

Den fantes i ett eksemplar, og det gled ned i Kofi Annans lomme. Han ga presidenten en frist på ett år til å igangsette rettsforfølgelse av de mistenkte.

Det gjorde ikke president Kibaki. Han vred seg i stolen, og hadde mistanke om at nære medarbeidere kunne være involvert. Han fryktet også at en rettergang kunne ende med flere etniske massakre.

Året gikk, intet skjedde, og så gjorde Kofi Annan det han hadde truet med. Konvolutten ble sendt til ICC.

Annan overrakte den selv, til domstolens sjefanklager, Luis Moreno Ocampo. Han åpnet konvolutten, og lot blikket gli nedover siden. Et dusin navn. Han stirret: Uhuru Kenyatta! Og William Ruto! Så la han arket tilbake i konvolutten og lukket den.

Drap, tortur, forfølgelse

Nå står Ruto snart i retten og skal få tiltalen lest opp for seg.

Året før valget dannet han egne grupper som skulle fjerne folk av andre stammer fra Riftdalen, der han bor. De ødela hjem og eiendom, og satte frykt i folk.

De medvirkende skal ha inngått en sammensvergelse under ed i Rutos hus. Penger og våpen er blitt distribuert. Medlemmer av nettverket skal ha drept rundt 80 mennesker, og tent på kirken i Kaimbaa.

(Analysen fortsetter under bildet.)

Hvem tør vitne?

Retten skal få problemer med å bevise påstandene i anklagen. Hvem tør vitne mot sin egen visepresident, og president? Mange av vitnene er forsvunnet, antakelig drept.

Det gjelder også mannen til Jane Maruguru, han som satt hjemme og pusset våpen om dagen, og forsvant om natten.

Den internasjonale straffedomstolen arbeider dessuten i motvind, og kan ikke regne med å få noen drahjelp fra Afrika.

Siden domstolen ble etablert i 2002, har den til nå bare anklaget afrikanske ledere. Den kalles bare «negerdomstolen» blant tabloide journalister.

Dette er så påfallende at afrikanske menneskerettighetsorganisasjoner, som pleier å støtte internasjonale domstoler, har bedt FN se nærmere på kriteriene domstolen legger til grunn. Hvorfor er det bare krigsforbrytere med svart hudfarge som stilles for dommerne i de røde kappene?

Og i november kommer Uhuru Kenyatta til Haag.