House of Cards fra virkeligheten

President Donald Trump mislyktes i sitt første forsøk på å stanse Obamas helsereform og må trolig slite lenge i rettssystemet før han eventuelt kan gjennomføre innreiseforbudet.

Mens vi venter på politiske resultater eller en internasjonal hendelse som vil teste handlekraften til Trump, får en sak fortsatt totalt dominere her i Washington:

Forholdet til Russland.

Tre separate aktører undersøker nå formelt hvilken rolle Putins folk spilte i oppkjøringen til valget i november:

FBI, representantenes hus og senatet.

Amerikansk etterretning har for lengst slått fast at Putin bestilte en påvirkningskampanje før presidentvalget her, og at målet med den var å destabilisere USAs demokrati.

Uansett hvem kampanjen kan ha hjulpet, har mange kommentatorer pekt på at Russland fortsatt lykkes med dette målet. For den politiske prosessen i Washington har sjelden vært mer kaotisk.

De «voksne» griper inn

Denne uka begynte senatet sine høringer om den russiske innblandingen med et løfte om å holde samarbeidets fane høyt. Republikaneren Richard Burr og demokraten Mark Warner lovet dette på en pressekonferanse mandag.

I det hyperpolariserte politiske klimaet her spiller senatorene nå en svært viktig rolle.

De er erfarne politikere, og siden de bare gjenvelges hvert sjette år, er de mindre utsatt for press og påvirkning enn sine kolleger i representantenes hus.

Slike som republikaneren Devin Nunes fra California.

Kan press være grunnen til hans bisarre oppførsel den siste uka?

En romanfigur fra California

Republikaneren fra innlandet i California kunne skrives rett inn House of Cards eller en roman med handling fra det politiske Washington etter sin opptreden, mener kommentator Joe Scarborough hos MSNBC og flere med ham.

Nunes leder etterretningskomiteen i representantenes hus. Høringene deres om Russlands innblanding begynte spektakulært 21. mars da FBI-sjef James Comey for første gang bekreftet av FBI etterforsker om det var noen koordinering mellom Trump-kampanjen russiske myndigheter i valgkampen.

Vi satt klistret til TV-skjermene og fulgte den mange timer lange høringen som Devin Nunes og hans demokratiske kollega Adam Schiff ledet på tvers av partigrensene.

Men allerede dagen etter bråstoppet både høringsprosessen og samarbeidet.

Da dukket Nunes opp foran mikrofoner inne i hagen foran Det hvite hus. Han sa han hadde fått etterretningsopplysninger fra en hemmelig kilde som viste at Donald Trump kan ha blitt overvåket av amerikansk etterretning før han tiltrådte.

Nunes sa han ikke kunne bevise at Obama hadde avlyttet presidenten slik Trump hevdet i twittermeldinger 6 mars. Men republikaneren mente opplysningene han hadde fått se av sin kilde var så viktige, at han hadde bedt om personlig å få forelegge dem for presidenten.

Trump selv gikk raskt ut og uttrykte sin takknemlighet over det Nunes hadde funnet.

Men kilden til Nunes var slett ikke noen hemmelig «deep throat».

Denne uka kom det fram at det var tre av president Trumps egne rådgivere som hadde gitt Nunes de hemmeligstemplede opplysningene. De tre, som arbeider for presidentens nasjonale sikkerhetsråd, hadde hentet dem fra servere de har tilgang til inne i Det hvite hus.

En av dem, Ezra Cohen, har nære bånd til Trumps avgåtte sikkerhetsrådgiver Michael Flynn, ifølge Washington Post.

Dermed kan det altså virke som Trump-administrasjonens folk forsøker å påvirke kongressens egen etterforskning av dem. Noe som er uhørt i amerikansk politikk.

Nunes har latt seg føre bak lyset av presidenten og kan ikke lenger lede etterforskningen i Representantenes hus, mener også flere republikanske politikere.

Kan Flynn felle Trump?

Administrasjonens innblanding setter også nok en gang fart i spekulasjonene om at Trump-administrasjonen har noe å skjule i sin kontakt med Russland.

I en annen ende av Russlands-etterforskningen dukket Michael Flynn opp igjen denne uka.

Sikkerhetsrådgiveren til Trump, som måtte gå av etter bare to uker i jobben fordi han hadde ført visepresident Mike Pence bak lyset om møtene han hadde hatt med russere, ba om straffefrihet for å fortelle sin historie.

– Er det ikke vanligvis en som har gjort noe kriminelt som ber om slik immunitet?, spurte en av journalistene på pressebriefen i Det hvite hus på fredag.

– Nei, svarte pressetalsmann Sean Spicer som formidlet Trumps oppfordring til Flynn om å fortelle sin historie i kongressen og understreket at presidenten selv ikke har noe å skjule

Hverken representantenes hus eller senatet vil foreløpig gi Flynn immunitet. Innkaller de ham til å vitne, må han stille og fortelle sannheten. Men han har rett til å la være å gi opplysninger som kan føre til at han blir utsatt for kriminaletterforskning.

Flynn har snakket usant før og har en sti av skandaler etter seg. Senest i går avslørte New York Times at han unnlot å oppgi honorarer fra russiske oppdragsgivere på et skjema han måtte fylle ut før han fikk jobben som en av Trumps viktigste medarbeidere.

Politikerne her vil gjerne vite hva han eventuelt kan fortelle før de gir ham immunitet.

Spesielt gjerne vil de selvsagt vite om Flynn kan si noe om hvorvidt Trump selv spilte en rolle i planleggingen eller gjennomføringen av påvirkningskampanjen til russerne.

Det har presidenten gang på gang kategorisk avvist at han gjorde.

Demokratisk blodtåke

Men Russland-paranoiaen har festet grepet her i Washington på en måte som gjør at uansett hva presidenten foretar seg vender journalistene tilbake til den.

Mange vil hevde at demokrater langt på vei tar for gitt at det var et uakseptabelt samrøre mellom Trumps folk og russiske myndigheter før valget.

Så langt vet vi imidlertid bare at flere i Trumps-stab møtte den russiske ambassadøren Sergej Kisljak og at etterretningsledelsen i USA har slått fast at Russland drev en kampanje for å påvirke valget.

Trump spiller med

President Trump slipper ikke unna den russiske tordenskyen som henger over ham.

Angrep har alltid vært det beste forsvar for denne presidenten, og han spiller i stedet med. De siste dagene har han sendt ut twittermeldinger som denne

Der han ber de store mediene slutte å rapportere om Russland og i stedet undersøke hans omstridte påstand om at han ble avlyttet av President Obama i Trump Tower.

Fortsatt har ingen lagt fram noe bevis for at en slik avlytting kan ha funnet sted.

Senest søndag sa republikanernes leder i senatet Mitch McConnell at det foreløpig ikke finnes bevis for at Trump er blitt avlyttet. Han understreket imidlertid at senatets etterretningskomite også vil komme til bunns i dette.

Trump er mindre populær enn noen president i moderne amerikansk historie på et så tidlig tidspunkt i sin presidentgjerning,

Likevel viste en meningsmåling denne uka at hele 74 prosent av republikanske velgere tror Trump kan ha blitt avlyttet av Obama i fjor.

Derfor kan det lønne seg for Trump å fortsette å servere sin versjon av virkeligheten, for den når tydeligvis fram til tilhengerne hans.

Viktig uke

Denne helgen tilbringer Presidenten ikke på den private klubben sin i Florida slik han pleier, men her Washington.

Han forbereder seg til en krevende uke som handler om langt mer enn konspirasjonsteorier om Russland.

Mandag skal han møte Egypt president Abdel Fattah El-Sisi før den store testen kommer på torsdag.

Da reiser Trump til Florida for å ta imot Kinas president Xi Jinping som kommer til golfklubben hans Mar-a-Lago for to dager med krevende samtaler.

Det er knyttet stor spenning til om Kina vil fylle roller framover som USA tradisjonelt har fylt.

Det politiske kaoset her i Washington følges ganske sikkert også i Beijing.

Og her i USA er det en bekymring som dominerer nå:

At selve stabiliteten til USAs demokrati er i fare.