NRK Meny
Normal

Russlands nye samfunnstenkning

Forrige helg uttalte president Vladimir Putin at det er kulturell fattigdom i det russiske samfunn. Uttalelsen falt i presidentens kulturråd som var samlet for første gang på fem år.

Pussy Riot i glassburet i rettssalen i Moskva

Tre av jentene i Pussy Riot ble stilt for retten og dømt etter stuntet i en kirke.

Foto: MAXIM SHEMETOV / Reuters

Hans-Wilhelm Steinfeld, Russland

Presidenten var ute etter ungdommen, som har spilt en viktig rolle i gatedemonstrasjonene siste året.

Mer konkret var det «utagerende adferd» Putin var på jakt etter.

Og han fikk støtte av medlemmene av kulturrådet. Flere gikk også hardt ut mot adferden til de tre straffedømte jentene fra bandet Pussy Riot.

Det fremgikk av nyhetssendinger på TV-kanalen Rossija den 30. september i år.

I samme sending slo programleder Dmitrij Kiseljov fast at en lovendring som setter fengselsstraff på to år for den som krenker religiøse følelser vil bli enstemmig vedtatt.

Det står til troende.

Dekadent vestlig underbruk

patriark

Patriark Kirill er en støttespiller for president Vladimir Putin.

Foto: AFP
Olav Fykse Tveit

Nordmannen Olav Fykse Tveit leder Kirkenes verdensråd. Patriark Kirill liker ikke rådets holdninger.

Foto: Åserud, Lise / SCANPIX
Demonstranter fjernes

President Vladimir Putin mener det er en kulturell fattigdom i Russland, og sikter til blant annet til ungdommer som demonstrerer mot ham.

Foto: KIRILL KUDRYAVTSEV / Afp

Ifølge meningsmålinger støtter 80 prosent av russiske velgere straffedommen mot Pussy Riot.

I Kirkenes verdensråd har overhodet for den russiskortodokse kirke, patriark Kirill den andre, i flere år kritisert rådets liberale holdninger.

Rådets generalsekretær, nordmannen Olav Fykse Tveit, har berettet for sine ansatte om barske møter med patriarken.

Kirill den andre mener Kirkenes Verdensråd har forfalt til «et vestlig dekadent underbruk av umoral og normløshet», med respekt for homofile som det aller verste.

I vår ble antihomofil lovgivning vedtatt lokalt i St. Petersburg, til protester for omverdenen.

Disse holdningene har de siste årene også vært en gjennomgangsmelodi på «Dialog mellom sivilisasjoner», som undertegnede har deltatt i fire ganger.

Her samler den russiskortodokse og den greskortodokse kirke rundt 500 mennesker hvert år i oktober. Stedet er Rhodos, men det er Kreml som betaler for gildet.

Den sterke mann er Russlands jernbanesjef, Vladimir Jakunin. Han er en av Putins «troubleshooters».

Vi ser derfor omrisset av en mulig, ny ideologi for det russiske samfunnet i emning.

Sammen med Kirken holder Kreml støpeskjeen. Stikkordet for tenkningen er klerikal-autoritær, og dette markedsføres med hymning av det unike ved russisk kultur (sic).

Les også: Putin og hans «Anti-Vesten»

Ungdommens verdier

”Ukrainsk ungdom som studerer romanen ”Forbrytelse og straff” sier: Raskolnikov gjorde det rette, han grep øksen og kverket gamla – hvem pokker trengte henne?” – skrev offisielle Rossijskaja Gazeta på side 13. den 3. oktober.

Ungdommens arv de siste 21 år siden Sovjetunionens oppløsning har vært et veritabelt verdivakuum.

Meningsbærerne til voksengenerasjonen aksentuerte bare penger under hele 1990-tallet.

Dette tiåret stemplet patriark Kirill i februar som en katastrofe for Russland, à la Napoleonskrigen og andre verdenskrig. Patriarken kalte decenniet for anarki.

Men 1990-tallet var uten diskusjon også det frieste tiåret i Russlands tusenårige historie.

Men Kreml-lederne som har styrt Russland i 12 år siden 2000, kan ikke toe sine hender for de utagerende sider som russisk ungdom viser i dag, og som speiler et samfunn som styres av et idéløst regime.

Sist helg besøkte statsminister Dmitrij Medvedev Dagestan. Hans opptreden der bar preg av en hendelse her i Moskva nylig: Dagestanerne feiret et bryllup og gjestene skjøt med våpen i luften. Murad Alagarov fikk 15 døgn i kasjotten.

Aksjonen mot akkurat dette bryllupet var utløst av Moskvas borgermester Sergej Sobjanin. Han ga politiet ordre om å stanse praksisen med skyting i luften under muslimsk bryllupsfeiring.

I Dagestans hovedstad Makhatsjkalà sa Medvedev til de dagestanske lederne: «Tenk om dere hadde gjort noe slikt i New York. Da hadde politiet åpnet ild for å stanse slikt, og da hadde New York-politiet sannelig vært i sin fulle rett.»

Les også: Putins havarerte masterplan

Måten de Kreml-lokale massemedia nå trakterer utagerende holdninger og adferd på, minner om sovjettiden.

Nå henges ukrainsk og dagestansk ungdom ut, som beskrevet her. I sovjettiden ble korrupsjon omtrent bare omtalt som et sentralasiatisk problem, inntil Boris Jeltsin kom til makten for 21 år siden.

Men hva med utagerende ungdom i kjerne-Russland? Alkoholforbruket ligger 5 ganger over Norden. ”Før var kvinneidealet en beskjeden pike med lys flette. I dag er det en ølbokssvingende jente som banner stygt i et ultrakort miniskjørt og 5 tommers hæler på pumpsene, der hun sjangler beruset bortover fortauet!” – sa et av medlemmene av Presidentens kulturråd sist helg.

Videre myrdes det 40 ganger oftere et menneske i Russland enn i hele EU-området. Det er ikke pensjonistene som myrder, de myrdes. ”Gå oftere på rødt lys pensjonister” – lyder besk, ungdommelig humor mens pensjonsbomben tikker før de selv skal underholde pensjonistene.

Les også: Russland boikotter EU-parlamentet

Les også: Anklager Lavrov for korrupsjon

Tett binding mellom kirke og stat

”Før i tiden kunne vi ikke forsvare våre rettigheter” – sa en gruppe russisk-ortodokse kristne i Rostov ved Don da de ved hjelp av statsadvokaten fikk en rettslig kjennelse for at en teatergruppe fra St. petersburg ikke fikk oppføre ”Jesus Christ Superstar” i byen.

To dager før hadde en domstol i Groznyj i Tsjetsjenia forbudt den amerikanske Muhammedfilmen som har vakt slike voldelige reaksjoner. Tsjetsjenia er muslimsk. I Russland får Kirken det nå som den vil.

Det var ingen selvfølge i den ateistiske sovjetstaten. Patriarken fikk med seg alle lederne for Russlands store konfesjoner mot slutten av februar i en felles aksjon til støtte for at Vladimir Putin igjen måtte bli president.

Nå får Patriarken og Kirken betalt for det. Den russisk-ortodokse kirke har alltid visst å gi Keiseren hva Keiserens er, og Herren hva Herrens er, og gjerne i den rekkefølgen.

Mot slutten av sitt enevelde, tidlig på 1890-tallet, sendte den illiberale tsar Alekandr III ut et ukaz der han bød myndighetene å stoppe utbredelsen av metodismen i hans imperium. Bindingen til det vestlige samfunnet var den åpenbare anstøtsstenen.

I dag stigmatiseres frivillige organisasjoner med liberale budskap som agenter for vestlige stater og krefter. Russland er igjen slavofilt. Logikken er felles for mangt et samfunn som var sovjetdominert i Øst-Europa etter kommunismens sammenbrudd og Sovjetunionens oppløsning.

Den døde ideologis helter skulle sendes på historiens søppeldynge.

Så måtte man gripe tilbake til tiden før kommunismen, og hente opp igjen gamle helter og verdier. I Russland fant man naturligvis det klerikal-verdslige, autoritære tsarsystemet, og børster støvet av det.

Tidens paradoks i russisk kultur

Samtidig pågår det mest åpne oppgjør med sovjetdiktaturet under Vladimir Putin, også.

Vasilj Grossmans bok ”Liv og Skjebne”, som kommunistene i 1964 håpet ikke skulle bli utgitt på 200 år, fordi den kompromitterte sovjetstatens byråkratiske og umenneskelige byråkrati så sterkt, blir nå filmet av den statlige TV-kanalen Rossija.

Vasilij Aksjonovs 3-binds roman ”Moskva-sagaen” forteller like åpent om hvilken incest det kommunistiske, ateistiske diktatur begikk mot det russiske folk. TV-serien sist sommer ”Et hus i uklanderlig hold” gjorde det samme.

Dette er nødvendig samfunnskritikk, men også nødvendig for å gi kreditt til Kremls troverdighet i strevet etter å mobilisere en ny samfunnsånd i tett samarbeid med den russisk-ortodokse kirke.

Oppgjørene med Stalintidens terror mildner også det faktum, at Vladimir Putin har strammet inn politisk etter at han tok over igjen som president etter Dmitrij Medvedev.

Lenin sa i sin tid: ”Skraper du i rødlakken på mine kommissærer, kommer du fort inn på blåfargen til tsarens kansellister.”

Selv denne signatur skrev i det norske tidsskriftet ”Samtiden” nr. 1 på side 50 i 1979, for 33 år siden – en tid som kalles ”Kristi alder” på russisk: ”Kritikere av Solsjenitsyns type vil nok fortsette sin virksomhet bygd på 1700-tallets morallære ...

Om Sovjetunionen kvitter seg med noen av sine menneskerettighetsproblemer, kan nye godt dukke opp i rikt monn.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt