Russlands hemmelige politi kan skyte mot folkemengder

Den nye loven ble signert av president Vladimir Putin den 1. januar og dermed kunne den tre i kraft.

Skyte mot egen befolkning

Tjenestemenn fra det hemmelige politiet FSB kan ifølge den nye loven skyte mot folkemengder, også mot kvinner, barn og funksjonshemmede, skriver avisa The Moscow Times.

Forutsetningen er at FSB-agentene skal hindre terroraksjoner som gisselaksjoner eller angrep mot offentlige bygninger. Politifolkene vil i gitte tilfeller også kunne åpne ild uten å advare om det på forhånd.

De vil i tillegg kunne ta seg inn på privat eiendom i krisesituasjoner eller ved indre uroligheter.

Kraftig kritikk

Loven er blitt skarpt kritisert av russiske menneskerettsforkjempere. De frykter at FSB nå skal kunne skyte mot demonstranter med loven i hånd, under påskudd av at det dreier seg om en terrortrussel.

Ifølge NTB gir Norges ambassade i Moskva også uttrykk for denne bekymringen i et notat som er sendt til Utenriksdepartementet.

En rekke russiske menneskerettighetsaktivister protesterer mot loven i et åpent brev til president Putin.

«Å vedta denne loven i sin nåværende form er helt uakseptabelt. Det skyldes at den bryter grunnleggende menneskerettigheter til liv og helse», heter det i brevet.

Aktivistene mener at lovforslaget først burde ha blitt vurdert av juridiske eksperter og deretter blitt lagt fram for offentlig diskusjon.

• Les også: Putin ser på USA og Nato som trusler mot Russlands sikkerhet
• Les også: Nye toner mellom øst og vest i 2016?

Skremmende for Putin

– Russland vedtar stadig flere lover og forordninger som skal skremme folk fra å delta i politiske demonstrasjoner på gatene, sier seniorforsker Julie Wilhelmsen ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt til NRK.

Hun påpeker også at den såkalte agentloven også skal skremme russere fra å ha kontakt med vestlige organisasjoner som arbeider for en demokratisk utvikling.

Loven krever at ikke-statlige organisasjoner som får økonomisk støtte fra utlandet skal registrere seg som utenlandske agenter.

– Putin har slått svært hardt ned på politisk orienterte demonstrasjoner, og etter masseprotestene i 2011 og 2012, har det ikke blitt gjennomført liknende mønstringer i Russland, sier Wilhelmsen.

Må unngå fargerevolusjoner

Det var politiske massedemonstrasjoner som førte til regimeendringer i Georgia, Kirgisistan og Ukraina.

Putin har flere ganger sagt at de såkalte fargerevolusjonene er en lærepenge og en advarsel til Russland.

– Vi må gjøre alt som er nødvendig for å hindre at noe liknende skal skje i Russland, sier den russiske presidenten ifølge nyhetsbyrået Reuters.

• Les også: Handelen med Russland stuper
• Les også: Ministre fikk Putin-sitater i nyttårsgave