Russland vil gi omstridt malariamedisin til koronapasienter

Sist uke hadde president Vladimir Putin en telefonsamtale med sin kinesiske kollega Xi Jinping. Da ble det klart at kineserne gir 68 000 pakker malariamedisin av typen hydroksyklorokin i gave til Russland, skriver The Moscow Times.

Tidligere har USAs president Donald Trump og Brasils president Jair Bolsonaro gitt føringer om å ta i bruk dette legemiddelet på koronasyke.

– Ukontrollerte forsøk kan skade

Olav Dalgard, professor og overlege ved infeksjonsavdelingen på Akershus universitetssykehus, er skeptisk.

– Hva som er god medisinsk behandling, skal ikke bestemmes av politikere, sier han.

Hydroksyklorokin har flere bivirkninger som kan være alvorlige for svake pasienter, blant annet hjerteflimmer. Mange har advart mot å bruke medisinen på koronasmittede.

– Det kan ikke være sånn at om vi står med ryggen mot veggen, så skal vi forsøke ut medisiner ut fra «det kan ikke skade»-holdningen. Udokumentert behandling kan skade, særlig svært syke pasienter, sier Dalgard.

Ignorerer advarsel

Russiske myndigheter ser derimot ikke ut til å ta advarslene alvorlig.

Da det ble klart at Kina tilbød mange tusen pakker malariamedisin i gave, ga russiske helsemyndigheter grønt lys for omfattende bruk på koronapasienter i Russland.

I de fleste land blir bruk av Hydroksyklorokin sett på som eksperimentell behandling. Russiske myndigheter sier at bruken skal overvåkes nøye i tiden som kommer.

Den siste tiden har antallet koronasmittede økt med mellom 4000 og 6000 per døgn i Russland. Per 22. april er det 58.000 smittede i landet og 513 døde.

Leger bedt om å prøve den selv

Tidligere denne måneden rapporterte BBC Russia at leger ved sykehus i Moskva er bedt om å være med i utprøvingen av hydroksyklorokin.

Det skal ifølge en nettside være «fullstendig frivillig» for legene ved ti sykehus i hovedstaden å delta.

De som er villige til å ta medisinen, får 200 milligram to ganger daglig i to uker, deretter en gang daglig i tre måneder.

Dette er en relativt liten dose.

Rapportene om at preparatet muligens kan brukes i behandlingen av koronavirus, har ført til mangel på medisinen i de fleste apotekene i Moskva.

USA: Flere døde som følge av medisinen?

En fersk amerikansk studie viser at dødeligheten var høyere blant koronapasienter som ble gitt hydroxyklorokin, enn blant pasienter som ikke fikk det.

Verken utvalg eller metode tilfredsstiller vitenskapelige kriterier, men den regnes likevel som interessant fordi den omfattet så mange som 368 koronasyke pasienter.

28 prosent av de som fikk malariamedisinen døde, mens tallet var 11 prosent blant de som bare fikk vanlig behandling. Noen fikk også malariamedisinen i kombinasjon med antibiotikaet Azithromycin. Blant dem døde 22 prosent.

– Men var det de sykeste som fikk medisiner? Var sykehuset et sykehus for folk som var spesielt fattige?

– Vi kan ikke bruke slike undersøkelser når utvalget ikke er foretatt på vitenskapelig måte. Det vil si at studien må være randomisert og kontrollert, sier professor Olav Dalgard.

Det vil si at deltagerne fordeles tilfeldig i kontrollgruppe og tiltaksgruppe.

Brasil: Avbrøt forskningsprosjekt

Den brasilianske regjeringen var svært oppsatt på å finne en rask løsning på koronakrisen. Et legeteam ved Det tropiske instituttet i delstaten Amazonas fikk i oppdrag å teste ut ulike doser klorokin på 81 koronapasienter.

En gruppe skulle gis 450 milligram to ganger om dagen i fem dager, en annen skulle få 600 milligram to ganger daglig i 10 dager.

Men allerede etter 2-3 dager fikk mange i gruppen med høye doser hjerteflimmer. På forsøkets 6. dag døde 11 pasienter i gruppen som fikk 1200 milligram daglig.

Da ble forsøket stanset.

Norge: 47 pasienter med i kontrollert testing

Overlege Olav Dalgard leder selv et prosjekt med testing av malariamedisinen på Akershus universitetssykehus.

Hensikten er i første omgang å undersøke om virusmengden reduseres i halsen på pasientene som får hydroksyklorokin. Hvis det er tilfelle, vil man undersøke om redusert virusmengde fører til at pasientene blir raskere friske.

En tilfeldig utvalgt halvpart av pasientene får 400 milligram to ganger daglig i sju dager, mens resten ikke får noe. Dosen minner altså om den laveste dosen pasientene i Brasil ble gitt.

Ideelt sett burde undersøkelsen basert seg på 200 pasienter. Men tilstrømningen av koronasmittede til Ahus har vært mindre enn fryktet.

– Hvis vi får en ny bølge med smittede med den delvise gjenåpningen av samfunnet, kan vi konkludere før sommeren. Men i alle fall kommer vi med en foreløpig analyse før midten av mai, sier Dalgard.

• LES OGSÅ: Hviterusslands president: – Ingen dør av korona hos oss
• LES MER: Korona-krisen: Europa håper det verste er forbi