Bare dager før sin reise til Warszawa 6. desember sendte han kopi av dokumentene med Stalins signatur der ordren ble gitt om å henrettet 22 000 polske reserveoffiserer i sovjetisk krigsfangenskap i Katyn-skogen i mai 1940.
Disse ble tatt da Stalin annekterte Øst-Polen etter det tyske angrepet på landet 1. september 1939. Da tok Sovjetunionen tilbake de 211 000 kvadratkilometerne som polakkene tok fra russene under intervensjonskrigen i 1919 da Russland var svekket av revolusjon og borgerkrig.
Leger sårene
Ved sitt besøk i Warszawa har President Dmitrij Medvedev bidratt til at dette åpne sår i forholdet mellom polakker og russere nå kan gro.
Andrej Zubov er mediekommentator.
Katyn-massakren var et eneste tiltalepunkt nazistene ble frikjent for under krigsforbryter-tribunalet mot Nazitysklands ledere i Nürnberg etter krigen.
Sovjetunionen fordømte sin invasjon i Tsjekkoslovakia 21. august 1968 allerede under president Mikhail Gorbatsjov oppunder jul 1989, og det samme har skjedd med Folkeoppstanden i Ungarn i 1956.
– Det President Medvedev gjorde i Warszawa gjør at jeg ikke skammer meg, men tvert om støtter, sa historieprofessor Andrej Zubov til NRK tirsdag morgen.
Han er lærer ved MGIMO, som utdanner de russiske diplomatene, og er en mye brukt og klart liberal mediekommentator i Russland nå.
Hvor hører Russland hjemme?
Denne uken startet Russlands svar på Norsk Utenrikspolitisk institutt en ny seminarserie, som stiller spørsmål ved når veiene skiltes ad mellom Russland og Vest-Europa. Det uttrykte formål er å ringe Russland nærmere EU.
Natalja Basovskaja.
Dette er nye toner fra et institutt som i sin tid sysselsatte storspionene Kim Philby og Donald MacLean. Mens en av de førende glasnostpolitikerne Aleksandr Jakovljev var direktør her under Mikhail Gorbatsjov, var senere etterretningssjef, utenriksminister og statsminister Jevgenij Primakov IMEMO-direktør under Boris Jeltsin.
Så når IMEMO taler, da lytter Moskva. Denne uken talte historieprofessorene Andrej Zubov og Natalja Basovskaja på det store IMEMO-symposiet om hvor Russland hører hjemme, i vest eller øst?
Begge professorene slo fast, at Russland må søke tilbake til det de to historikerne mener utvilsomt er en verdiforankring i Vesten.
– Moskva har aldri vært så åpen mot Vesten som nå, slo professor Zubov fast, og pekte særlig på Skandinavia og Norge som harmoniseringsmodeller til etterfølgelse.
Revolusjon hindrer normal utvikling
Vi minner om, at President Medvedev nå har opphevet demonstrasjonsforbudet mot dissenter den 31. hver måned når de ønsker å demonstrere for talefrihet, nedfelt i Grunnlovens § 31.
Det skjedde rett etter at presidenten avsatte Moskvas borgermester Luzhkov i høst. For det var han som sto for forbudet. Professor Basovskaja mente i sitt foredrag på IMEMO, at alle russiske revolusjoner og oppstander hindret russerne i å utvikle seg normalt.
– I min skoletid i Sovjetunionen lærte de oss, at Polen med sin sejm eller riksdag var et håpløst eksempel på kaos, fordi enhver adelsmann hadde vetorett mot Kongens ønsker. I dag ser jeg det som et viktig eksempel fra historien på at det er bra når noen kan si nei til den øverste makthaver, doserte professor Basovskaja overfor et lydhørt, akademisk publikum med røtter i sovjettiden.
Mandag kveld satt Professor Zubov på kulturkanalen til Russlands TV, som er landets svar på NRK, og doserte det samme evangelium.
En ny æra i emning i Russland?
Mikhail Gorbatsjov og Hans Wilhelm Steinfeld.
Da Mikhail Gorbatsjov ble generalsekretær for Sovjetunionens kommunistiske parti i mars 1985 og senere president for supermakten, gikk det hele tre år før hans glasnost skjøt fart.
Det skjedde ved forsiktig rehabilitering av fortidens ikke-personer og ved å slippe løs de frie debattene i folkekongressen som ble direkte-overført på TV.
Da stoppet sovjetsamfunnet opp i åndeløs spenning mens fredsprisvinner Andrej Sakharov, den utstøtte Boris Jeltsin og landets fremste poet Jevgennij Jevtusjenko verbalt sett knuste det sovjetiske ettpartisystemet.
Etter President Medvedevs eksepsjonelt empatiske tale om rikets tilstand 2. desember som han viet barns vanskjebne i Russland, sa flere landskjente størrelser til tidsskriftet «Vlast» eller «Makten»:
«Skal Russland bli moderne slik Dmitrij Medvedev vil, så må de interessante TV-debattene komme tilbake!»
Det var akkurat dette tidsskriftet som advarte 10. mai 2000 mot Putins plan om å ta kontroll med særlig riksfjernsynet i Russland og det politiske miljø for øvrig, gjennom bruk av de metoder Putin selv hadde lært som major i KGB.
– Ingen kamp om makten
Helt klart i ord men også til dels handling, adskiller President Dmitrij Medvedev seg fra Putin nå.
I forrige uke sa Putin til Larry King på CNN, at det ikke blir noen kamp mellom ham og Medvedev foran presidentvalget i 2012:
– Vi har en avtale om gjensidig å se hvem av oss som stiller i lys av Russlands økonomiske og politiske situasjon når vi kommer til den tid.
Politisk viser den unge president Medvedev klar vilje til å sette et mer moderne preg på Russland enn Putin.
Snøball i helvete
Så spør mange om evnen til Medvedev. Da er det springende punktet hva han kan utløse ved en politisk liberalisering? De intellektuelle i Russland forakter i dag det korrupte pengeveldet like sterkt som de foraktet det sovjetiske ettpartisystemet i 1988. KGB-staten ble knust av intellekt.
– Gorbatsjovs frihetsbidrag må ikke glemmes, sa professor Andrej Zubov den 6. desember på den russiske statskanalen «Kultura».
Og det sovjetiske systemet var betydelig mer totalitært enn noe av det selv Putin kokte i hop med sin «politistat light».
Vekker den mer liberalt innstilte Medvedev de intellektuelle kreftene, kan det skape enorme, politiske ringvirkninger. Da kan dagens korrupte byråkrati, tilsmusset av oligarkkulturen, komme til å brenne som en snøball i helvete.
Og det kan skje fort:
– Det må bli slutt på at byråkratene diskrediterer staten vår, sa president Dmitrij Medvedev som konklusjon i talen om rikets tilstand tirsdag 2. desember.
