– Vi kommer til å fortsette å innfri alle våre forpliktelser til partnerne våre, men avgjørelsen om å forlate romstasjonen etter 2024 har blitt tatt, sier Roskosmos-sjefen Jurij Borisov.
Roskosmos er Russlands romorganisasjon. Kunngjøringen kom i et møte med Russlands president Vladimir Putin.
Avtalene om driften av ISS utløper i 2024, men Nasa og de andre partnerne på romstasjonen har tidligere uttrykt et ønske om at samarbeidet skal fortsette til 2030.
– Kunngjøringen til Borisov om at Russland har intensjoner om å forlate romstasjonen er ikke veldig overraskende, sier major Jeremy Grunert til NRK.
Grunert er universitetslektor i rettsvitenskap ved United States Air Force Academy.
Jurij Borisov tiltrådte som sjef for Roskosmos tidligere denne måneden, men allerede i fjor da han var visestatsminister, hadde han uttrykt at Russland bør forlate Den internasjonale romstasjonen (ISS).
– I henhold til de internasjonale avtalene til ISS, er det offisielle kanaler Russland må gjennom for å informere USA og de andre partnernasjonene at de ønsker å trekke seg, sier Grunert.
– Kommentarene til Borisov og andre russiske politikere har indikert at Russland har vurdert dette i flere år, sier Grunert.
Grunert forteller at det er sannsynlig at NASA og de andre partnerne på ISS har vurdert en rekke beredskapsplaner for å foreta endringer i driften og vedlikehold av ISS på grunn av de russiske truslene.
Viktig partner
Grunert forteller at Russland har vært en viktig samarbeidspartner på Den internasjonale romstasjonen.
– Russland har vært en viktig aktør når det gjelder å sende både bemanning og materiell til Den internasjonale romstasjonen, sier han.
Den internasjonale romstasjonen driftes av fem partnere: USA, Russland, Japan, Europa og Canada.
Selv om Russland trekker seg fra samarbeidet, signerte Roskosmos og Nasa, det amerikanske programmet for romfartsaktivitet, nylig en avtale om å fly hverandres astronauter og kosmonauter til verdensrommet gjennom selskapet SpaceX.
Avslutter langvarig samarbeid
Etter Sovjetunionens fall i 1991, begynte USA og Russland i større grad å samarbeide om romprogrammene sine framfor å konkurrere.
– En viktig årsak til at Russland ble invitert til å bli del av Den internasjonale romstasjonen var på grunn av deres avanserte sivile romfartsprogram, sier major Jeremy Grunert.
Mariel Borowitz, førsteamanuensis ved universitetet Georgia Tech, forteller at samarbeidet mellom USA og Russland stort sett har vært stabilt uavhengig av politiske tvister mellom de to landene.
– Dette har vært et område hvor vi har åpen kommunikasjon og samarbeid i en veldig imponerende og symbolsk innsats, sier Borowitz.
– Det at samarbeidet rakner, og at vi ikke klarer å samarbeide på dette området, det lover ikke veldig godt.
Major Jeremy Grunert mener samarbeidet har vært fordelaktig for både Russland og de andre medlemmene på Den internasjonale romstasjonen.
– Utenom USA er Russland det eneste andre landet på Den internasjonale romstasjonen som har bemannet romfartskapasitet, sier Grunert.
Etter den bemannede amerikanske romfergen Columbia eksploderte på vei tilbake til jorda i 2003, ble det full stans i amerikanske bemannede romoppdrag.
Da ble de russiske romfartøyet Sojus desto mer viktig for å sende mennesker til ISS.
– Russerne ble de eneste som kunne sende mannskap. Sojus ble den primære måten å forsyne ISS på, sier Grunert.
– I tillegg kommer omtrent 60 prosent av forsyningene fra russiske romoppskytninger.