Russland og Syria – en annen medievirkelighet

– Hadde ikke vi engasjert oss hadde IS og Nusrafronten i dag kontrollert Damaskus.

Dette var en av kommentarene i russiske medier ett år etter at Russland gikk militært inn i Syria. Det var 30. september 2015 russiske myndigheter med president Vladimir Putin i spissen proklamerte at landet ville sette inn sitt flyvåpen for å støtte det hardt pressede regimet til den syriske presidenten Bashar al-Assad.

I en operasjon som forbløffet en hel verden klarte russiske fly og helikoptre å stoppe den militære framgangen til den brokete syriske opposisjonen.

I slutten av mars ble den historiske byen Palmyra gjenerobret fra terrorgruppen IS og selveste Mariinskij-orkesteret med maestro Valerij Gergijev ble i begynnelsen av mai fløyet inn for å vise hvordan Russland hadde klart å redde verden fra fundamentalistenes barbari.

Men senere har det gått tråere for den syriske regjeringshæren og dens russiske støttespillere. President Vladimir Putin sa 15. mars 2016 at Russland ville trappe ned den militære innsatsen i Syria. Men etter at våpenhvilen som det ble enighet om i september mer eller mindre har totalt kollapset, har de russiske flyene intensivert sine angrep, og beskyldes nå for å bombe tett befolkede områder kontrollert av opprørsgrupper.

Rapport fra frontlinjen

Men de grusomme bildene av sårede og døde barn har vært lite å se på de statlig kontrollerte russisk TV-kanalene. På TV-kanalen Rossija og dens nyhetskanal Rossija 24, er det i stedet den alltid tilstedeværende krigsreporter Jevgenij Poddubnij som rapporterer fra første linje, på Assad-troppenes side selvfølgelig. Han forteller at nå nærmer deg seg slutten for bandittene.

Dette er den vanlige beskrivelsen som både brukes på alle som slåss mot regjeringsstyrkene, godt blandet opp med betegnelsen terrorister. Det er dette bildet russiske TV-seere får servert hver eneste kveld. Poddubnij har sitt eget program på TV hver søndag kveld, der han med dramatiske bilder tar oss med til fronten utenfor Aleppo.

Der var han også da store deler av verden var opptatt av de sterke bildene som viste at raketter og bomber hadde rammet en stor hjelpekolonne på vei inn til Urun al-Kubra litt utenfor Aleppo 20. september.

Dette angrepet skapte store problemer for det russiske propagandaapparatet, selv om det var klart for alle at det måtte ha vært enten russiske eller syriske fly som stod bak. Først ble det sagt at kolonnen hadde tatt fyr av seg selv, så ble det snakket om at det hadde vært en amerikansk drone i området da angrepet skjedde.

Hvem bombet hjelpekolonnen?

Sent på ettermiddagen dagen etter kom det inn i en e-post til alle oss utenlandske korrespondenter her i Moskva med en link til bilder som viste at det som trolig var en større jeep med en kanon på slep passerte forbi en hjelpekolonne.

Det var ifølge det russiske forsvaret et eksempel på at de syriske opprørerne bruker hjelpeforsyninger bevisst for å omgruppere seg, på samme måte som de også hadde brukt den våpenhvilen som ble innført med støtte fra USA og Russland til å styrke sine posisjoner. Dette trolig for å forsvare det som var klart for alle, dette var et angrep som enten det syriske eller russiske flyvåpenet stod bak.

Samtidig var det russiske forsvaret raskt ute med å fordømme flyangrepet som den USA-ledede koalisjonen utførte mot Assad-styrkene utenfor den omringede Deir ez-Zor i midten av september, et angrep som koalisjonen seinere måtte innrømme hadde skjedd ved en feiltakelse.

Sprikende forklaringer

Avisen Komsomolskaja Pravda, som er kjent for sin svært aggressive retorikk mot Vesten og USA i særdeleshet, skrev i en stort oppslått artikkel at angrepet på hjelpe-kolonnen trolig ble utført av CIA får å få oppmerksomheten bort fra angrepet på Assad-styrkene ved Deir ez-Zor.

Men samtidig sprikte de forskjellige forklaringene om angrepet på hjelpe-kolonnen i så mange retninger at saken ble uklar selv for mange russere som ellers godtar det meste som kommer fra myndighetene. En meningsmåling utført av det uavhengige Levadasenteret viser ifølge avisen The Guardian at 61 prosent av russerne godtar de militære operasjonene i Syria, en nedgang på 20 prosent fra i mars.

Ingen proteststorm mot krigen

Likevel er det langt fra noen folkebevegelse i Russland mot krigføringen i Syria.

– Vi var rundt 300 mennesker som protesterte da bombingen startet for et år siden, men siden den gangen har det så vidt jeg vet ikke vært noen markeringer mot det russiske militære engasjementet i Syria sa aktivisten Sergej Davidis til nyhetsbyrået AFP i slutten av september.

Og det er neppe tvil om at mange russere begynner å bli lei av konflikten og ikke er særlig interessert i det som foregår, til tross for at dette er den første større russiske militære operasjonen utenfor landets grenser siden invasjonen i Afghanistan før nyttår 1979.

Vil de militære ha en ytterligere tilspissing?

Men den anerkjente militæranalytikeren Pavel Felgenhauer skriver i avisen Novaja Gazeta mandag at det som skjer i Syria også er et oppgjør mellom haukene i det russiske forsvaret og dem som styrer med pengene i den russiske regjeringen.

Ifølge Felgenhauer så har de russiske generalene krevd 7000 milliarder kroner til et moderniseringsprogram fram mot 2015, mens finansdepartementet bare er villig til å gi dem halvparten. Derfor er forsvaret ifølge Felgenhauer interessert i en ytterligere til- spissing av situasjonen både i Syria og i forholdet til Vesten for å presse fram økte bevilgninger.

Hvem er terrorister og hvem er ansvarlige?

Samtidig fortsetter russiske medier å banke inn sitt budskap om at årsaken til at det går fra vondt til verre i Syria helt og holdent ligger på USA og «den ansvarlige opposisjonen».

Det russiske forsvarets avis «Den røde stjerne» skriver mandag at nå er det på tide at det viktigste nå er å skille "Den ansvarlige opposisjonen" fra det som avisen betegner som terrorister. Samtidig viser avisen bilder av russiske hjelpeforsyninger til den syriske sivilbefolkningen og en liten gutt med et bilde av president Assad og de syriske flagget i den andre.