Russland velger sin fortid

Invasjonen av Tsjekkoslovakia 21. august 1968 var lenge et traume for hele Øst-Europa. Under ledelse av sovjetiske generaler gikk styrker fra den Moskvastyrte Warszawapakten inn i Tsjekkoslovakia for å stoppe som det het "en utvikling vekk fra sosialismen".

Tidlig samme år hadde det statsbærende tsjekkoslovakiske kommunistpartiet under sin nye leder Alexander Dubcek lagt om kursen og innført det som seinere ble kalt "sosialisme med et menneskelig ansikt".

Det ble innført pressefrihet og kommunistpartiets maktmonopol ble myket opp, dog ikke fjernet.

Det som skjedde forbløffet hele Europa, som den gangen var delt opp i to blokker, Warszawapakten i øst og NATO i vest.

Kommunistlederne i de andre øst-Europeiske landene så med økende uro på det som skjedde, og til slutt fikk de nok. 17. august 1968 fattet sentralkomiteen i det sovjetiske kommunistpartiet et vedtak som åpnet for en invasjon av Tsjekkoslovakia, og ikke mange timene seinere landet det første flyet med agenter fra det hemmelige politiet KGB på flyplassen uten for Praha.

Forberedelsene til det som skulle komme var i gang. 21. august invaderte så hundretusenvis av soldater fra Warszawapakten Tsjekkoslovakia, og i løpet av et par dager hadde de full kontroll over landet. Tsjekkoslovakiske myndigheter hadde lite å stille opp med.

Den vanlige russer visste lite

Den tsjekkoslovakiske kommunistledelsen med slovaken Aleksander Dubcek i spissen ble ført til Moskva der de måtte gå med på å avlyse reformprosessen og igjen innordne seg i det kommunistiske fellesskap.

Den tsjekkoslovakiske våren var over, for denne gang.

I Sovjetunionen hersket det den gangen fullstendig informasjonssensur. Men likevel fikk de få opposisjonelle som fantes vite om det som hadde skjedd, og de organiserte en mindre demonstrasjon på Den røde plass, som selvfølgelig umiddelbart ble slått hardt ned på.

Da kommunistpartiene på slutten av 1980-tallet mistet grepet om både Sovjetunionen og de andre øst-europeiske landene, kom så detaljene om det som hadde skjedd i forbindelse med invasjonen i Tsjekkoslovakia, fram.

Det nye Russlands president Boris Jeltsin ba pent om unnskyldning for invasjonen, og de sovjetiske styrkene trakk seg ut av Tsjekkoslovakia allerede i 1991. Mange trodde at dette kunne danne grunnlaget for et mer normalt og avslappet forhold mellom slaverne i Tsjekkoslovakia og Russland.

NATO truet Tsjekkoslovakia

Men i et TV-program som nylig ble sendt på russisk TV, i beste sendetid på en av de statskontrollerte kanalene, ble det hevdet at det som skjedde i 1968 slett ikke var et forsøk på å kneble et demokratiprosjekt.

Det handlet om å stoppe en mulig invasjon av Tsjekkoslovakia fra NATOs side.

Opposisjonen i Tsjekkoslovakia den gangen var dominert av facister ble det også sagt i programmet. Dermed hadde invasjonen en slags legitimitet sa programlederen, i et program som tok for seg Warszawapaktens historie fra 1955 og fram til oppløsningen i 1992.

Påstanden om NATO ble begrunnet i nye dokumenter som var funnet i sovjetiske arkiver. Dette til tross for at all internasjonal forskning viser at NATO og USA i 1968 forholdt seg svært forsiktig til utviklingen i Tsjekkoslovakia og hele tiden understreket at dette var et internt problem som tsjekkere og slovaker selv må ordne opp i.

Det interessante med TV-programmet om Warszawapaktens historie er at det sendes samtidig som krigen i Ukraina fortsetter og forholdet til Vesten og NATO er tilbake til slik det var under den kalde krigen.

Også i dag mener Russland at konflikten i Ukraina i bunn og grunn handler om at NATO forsøker å nærme seg og innringe Russland.

Samtidig forteller statlige russiske medier at det er facistiske krefter som nå dominerer ukrainsk politikk og som truer landets russisktalende befolkning. Det var et viktige argument da Russland våren 2014 tok kontroll over Krimhalvøyen med marinebasen Sevastopol.

For Moskva var tanken om at Ukraina kanskje skulle bli medlem av NATO helt uakseptabel.

Mange ukraineres syn om at det hele handler om å kvitte seg med et korrupt og udemokratisk samfunnssystem med røtter tilbake til sovjettiden, ble fra russisk hold sett på som underordnet.

Og nå forsvares altså også 1968-innvasjonen med at det egentlig var et defensivt tiltak som ikke hadde noe med å slå ned på et demokratiseringsprosjekt å gjøre.

Sterke reaksjoner i Tsjekkia og Slovakia

Reaksjonene på TV-programmet har ikke latt vente på seg. De russiske ambassadørene i det som nå er to selvstendige land, Tsjekkia og Slovakia, er blitt innkalt på teppet i Praha og Bratislava, for å forklare hvorfor russisk TV på denne måten prøver å omskrive historien.

Den tsjekkiske presidenten Milos Zeman sier at russisk TV rett og slett lyver og at invasjonen i 1968 var en forbrytelse.

Og i den russiske uavhengige avisen "Novaja Gazeta" skriver kommentatoren Slava Tarasjtsjina at Russland med dette ytterligere fjerner seg fra resten av verden.

Selv sier redaktøren for internasjonal avdeling i statlig russisk TV Pjotr Federov at programmet tilfredstiller alle journalistiske og etiske normer.

Kampen om historien

Tsjekkoslovakia 1968 er bare ett eksempel på at det i Russland nå pågår en omskriving av historien, tilbake til det som var sannheter under det diktatoriske sovjetstyret.

Etter tøværet på 1990-tallet der mange kritisk gikk gjennom tidligere sannheter, er nå tonen at Russland i alt for sterk grad har latt seg påvirke fra utlandet og av krefter som egentlig bare er ute etter å sverte landet, ikke minst for innsatsen under 2. verdenskrig.

Dette har gjort at også eneherskeren Josef Stalin har fått en plass som krigshelt, selv om det ikke legges skjul på at hans også var ansvarlig for at millioner av sovjetborgere ble skutt eller døde i fangeleirer, uten rettferdige dommer.

Og nå er det altså fare for at nytolkning av historien kan isolere Russland ytterligere fra resten av Europa. Det kan se ut som om Russland staker ut sin framtid gjennom å velge tvilsomme deler av sin fortid.