Ukraina innfører militær unntakstilstand

Siste:

• Innfører unntakstilstand: Ukrainas president Petro Porosjenko ba mandag landets nasjonalforsamling om å vedta unntakstilstand i landet, og han fikk støtte blant de folkevalgte for en 30 dagers militær unntakstilstand.
• Nato og USA reagerer: Natos generalsekretær Jens Stoltenberg hardt ut mot Russland. Det samme gjør USAs FN-ambassadør Nikki Haley.
• – En ny fase: Porosjenko beskylder Russland for å ha innledet en ny fase i aggresjonen mot Ukraina. Han sier at hendelsen i Svartehavet viser den arrogante og åpne deltakelsen av regulere russiske styrker i konflikten med Ukraina.
• 24 sjøfolk anholdt. Ifølge den russiske menneskerettighetskommisjonen er det 24 ukrainske sjøfolk som skal være anholdt. De var om bord de ukrainske skipene som Russland har kontroll over, som ligger til havn i byen Kertsj.

Presidentvalg som planlagt

Ifølge nyhetsbyrået Reuters gjelder den militære unntakstilstanden i de delene av landet som vil være mest utsatt for et eventuelt angrep fra Russland. 276 av de 450 representantene stemte for unntakstilstanden, 50 flere enn de 226 stemmene som var nødvendig.

Representantene debatterte saken i over fire timer før det kom til avstemning, og det var tider hissig stemning i salen.

Det var en del motstand i nasjonalforsamlingen mot å innføre unntakstilstand, blant annet på grunn av frykt for at unntakslovene skulle gi presidenten mulighet til å utsette presidentvalget.

Meningsmålingene tyder på at Porosjenko ligger an til å tape mot tidligere statsminister Julia Timosjenko.

President Porosjenko hadde opprinnelig foreslått en unntakstilstand på 60 dager, men endret det til 30 dager for at det skulle bli mer spiselig for de folkevalgte. Han lovet også at parlamentsvalget skulle gå som planlagt 31. mars. Dette ble også befestet med et vedtak i nasjonalforsamlingen i kveld, der datoen ble bekreftet.

Det ligger også i vedtaket at innføringen av unntakstilstand ikke får noen innvirkning på sivile borgeres dagligliv. Unntakstilstanden skal gjelde fra onsdag 28. november, og innebærer en delvis mobilisering, samt styrking av landets luftforsvar.

Ordlyden inneholder også vage formuleringer om styrking av antiterrortiltak og informasjonssikkerhet.

Militær unntakstilstand ble ikke iverksatt i Ukraina etter den russiske annekteringen av Krim i 2014, og heller ikke i løpet av den pågående krigen i Øst-Ukraina.

– En stor trussel

Natos generalsekretær Jens Stoltenberg gikk på en pressekonferanse i kveld hardt ut mot Russland og sa blant annet at landets militarisering av Azovhavet og Krim, utgjør en stor trussel for regionen.

– Det som skjedde i går er svært alvorlig, Russland brukte militær makt mot Ukraina, sa han blant annet. Han la til at den siste utviklingen følger et mønster for hvordan Russland har opptrådt i dette området de siste årene.

Stoltenberg gjorde det også klart at Russland bør forstå at landets handlinger vil få konsekvenser. Han krever også at de straks løslater de ukrainske marinefartøyene og deres mannskap. Samtidig gjentok han kravet om at Russland skal trekke seg ut av Krim-halvøya.

Nato-toppen sa også at han ikke tror innføring av unntakstilstand i Ukraina vil hindre den demokratiske prosessen i landet.

Ingen resolusjon

FNs sikkerhetsråd diskuterte opptrappingen av konflikten mellom Russland og Ukraina i flere timer i ettermiddag og kveld, men møtet er avsluttet uten noen resolusjon. USAs FN-ambassadør Nikki Haley kom med hard kritikk av Russlands handlinger i sitt innlegg.

Hun sa blant annet Russland har gjort seg skyldig i et «skammelig brudd på ukrainsk suverenitet". Haley ba også Russland sette i verk tiltak som kan redusere spenningen i området.

President Donald Trump har også kommentert hendelsene i Svartehavet. Han sier at han ikke liker det som skjer mellom Russland og Ukraina, og at han er i dialog med europeiske ledere om situasjonen.

Eneste passasje

Kertsjstredet, som er den eneste passasjen mellom Svartehavet og Azovhavet, ble søndag stengt av en diger tanker, etter at tre ukrainske marinefartøy gjennomførte det Russland mener var en uautorisert gjennomfart i russisk farvann.

Like etter avfyrte Russland skudd mot fartøyene, før sikkerhetstjenesten FSB gikk om bord og tok kontroll over skipene, og gjennomsøkte dem. Ifølge ukrainske myndigheter skal seks personer være skadd, to av dem alvorlig.

I løpet av natten har tankeren som i går sperret Kertsjstredet blitt flyttet, og passasjen er åpen igjen.

De tre ukrainske fartøyene er også flyttet til havnen i byen Kertsj, ifølge kilder til Reuters. Nyhetsbyrået skriver at det skal være soldater i marineuniformer rundt skipet.

Derfor risikerer Russland og Ukraina en ny krig

24 holdes fanget

Ifølge den russiske menneskerettighetskommisjonæren Tatjana Moskalkova er det totalt 24 personer om bord i den ukrainske marinefartøyene, som er anholdt. Det melder Reuters.

Tre av dem skal være skadd, og innlagt på sykehus. Tilstanden skal ikke være kritisk for noen av dem.

De 24 var om bord de to artilleribåtene «Berdyansk» og «Nikupol», i tillegg til slepebåten «Yany Kapu». Russiske grensevakter tok kontroll over alle tre båtene søndag kveld.

Krisemøte med Nato

– På forespørsel fra president Porosjenko, har generalsekretæren gått med på å holde et ekstraordinært møte i Nato-Ukraina-kommisjonen, sier Nato i en pressemelding.

Meldingen kom etter at Jens Stoltenberg, pratet med Ukrainas president Porosjenko i dag.

Tidligere har Nato uttrykt at de fullt ut støtter Ukrainas suverenitet og deres rett til å ferdes i egne områder.

• Les også: Dramatisk video fra Svartehavet

Søreide kaller situasjonen uakseptabel

Den norske utenriksministeren Ine Marie Eriksen Søreide kaller situasjonen uakseptabel i en twittermelding.

Flere andre utenriksministere rundt om i Europa, og EU-president Donald Tusk, reagerer også.

– Jeg fordømmer den russiske maktbruken i Azovhavet. Russiske myndigheter må returnere ukrainske sjøfolk, fartøy og avstå fra ytterligere provokasjoner, skriver han i en twittermelding.

– Det som skjer er farlig

Den estiske statsministeren Juri Ratas har innkalt regjeringen i landet til et ekstraordinært sikkerhetsmøte for å diskutere det som skjer i Svartehavet nå.

– Det som har skjedd er et alvorlig brudd på internasjonale lover, sier Ratas.

I Tyskland sier den ansvarlige for europapolitikken i utenriksdepartementet, Michael Roth, at det som skjer er farlig.

– Det siste vi ønsker er en eskalering i forholdet mellom Russland og Ukraina, sier Roth.

Frankrike oppfordrer Russland til å frigi de ukrainske sjøfolkene og gi dem skipene tilbake, melder Reuters. Den polske presidenten mener det bør vurderes å innføre flere straffetiltak overfor Russland, mens Moldovas utenriksminister mener sikkerheten i regionen er truet.

Utenriksminister Lavrov: – Farlige metoder

Den russiske utenriksministeren Sergei Lavrov beskylder Ukraina for å bruke «farlige metoder».

Lavrov sier ukrainerne brøt internasjonale regler, ved å benytte «farlige metoder, som skapte trusler og risiko for den vanlige skipstrafikken i området.», ifølge AFP.

Den russiske etterretningsorganisasjonen FSB sier i en uttalelse i kveld at de ukrainske marinefartøyene ignorerte russiske varselskudd, og dermed ble det skutt fra de russiske skipene. I uttalelsen heter det også at det var de ukrainske fartøyene som først rettet våpnene sine mot russiske fartøyer i Kretsstredet.

Demonstrasjoner i Kiev

Mandag samlet det seg flere hundre ukrainske nasjonalister foran den russiske ambassaden i Kiev. De brente bildekk og plasserte papirbåter foran ambassaden. Det ble også meldt at de satte fyr på en ambassadebil.

Nasjonalistene demonstrerte mot det de kaller en russisk provokasjon, og de krevde løslatelse av de ukrainske sjøfolkene.

– Trolig ikke det var planlagt

– Begge parter påstår at dette var bevisst for å provosere og tjene egne interesser, men jeg tviler egentlig på det, sier Russland-ekspert Tor Bukkvoll ved Forsvarets forskningsinstitutt til NRK mandag.

Han tror dette i stor grad handler om at de to landene er uenige om hvilke regler som egentlig gjelder i området.

– Jeg tror det handler mer om de ulike holdningene til hvem som har rett, sier Bukkvoll.

Bukkvoll understreker at det her er snakk om to land som i praksis er i krig med hverandre, selv om Russland påstår de ikke er deltagende i krigshandlingene i Øst-Ukraina.

Likevel mener Bukkvoll at denne situasjonen sannsynligvis går over, men at det er sannsynlig at det kommer flere slike hendelser i framtiden.