– At USA og EU innfører sanksjoner mot Syria forplikter ikke Russland og det vi selger er i overensstemmelse med internasjonale regler, la utenriksministeren til, der han, slik han hvert år, tar en gjennomgang av internasjonal politikk sett fra Russland.
Lavrov viste til et russisk resolusjonsutkast om Syria i FNs sikkerhetsråd som går imot intervensjon, og som er støttet av Kina og flere BRIKS-stater.
– Dette bygger på at alle parter i konflikten avstår fra vold og at myndighetene i Syria ikke bruker våpenmakt mot egen befolkning, uttalte Sergej Lavrov.
- Les:
Problembarn I og II
Russlands utenriksminister mener at Vesten feilreagerer med hardere holdning til Iran, etter at Iran slapp Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) inn i fjor høst på tidligere lukkede atomindustrianlegg.
Også her sa Lavrov at Kina står sammen med Russland mot skjerpete sanksjoner, for ikke å snakke om militær intervensjon.
- Les:
- Les:
– Russisk utenrikspolitikk bygger nå på prinsippet om at militær innblanding ikke må skje i Midtøsten eller Iran. Noen ganger er ikke sanksjonstiltak til å unngå, men vi er ikke der nå, hevdet Lavrov.
Han minnet om at Syria ikke bruker sine kampfly i oppgjør med opposisjonen til forskjell fra Libya under oberst Gaddafi i fjor.
I Libya, gjentok Lavrov, mener Russland at USA og NATO misbrukte FN-mandatet til å bli en aktiv og avgjørende faktor til støtte for den ene siden i en borgerkrig.
Ingen problembarn i nord
På spørsmål om motsetningen til USA og NATO i spørsmål om et rakettforsvar i Europa, tonet utenriksministeren ned faren for et nytt rustningskappløp.
Nettopp denne faren aksentuerte president Dmitrij Medvedev på møtet med NATO-lederne i Lisboa mot slutten av 2010.
– Vi har tillit til at amerikanske politikere tar hensyn til Russlands bekymringer for brudd på terrorbalansen, og tror ikke på konfrontasjon her. For den kalde krigen er over, og med den konfrontasjonene som førte så mye dramatisk med seg, sa Sergej Lavrov.
På nordvestflanken hadde utenriksminister Sergej Lavrov ingen bekymringer.
– Men skatteklima i Russland må bli bedre, etter at Statoil, Gazprom og franske Total nok en gang utsatte den endelige beslutningen om det er forsvarlig å investere i Stockmanfeltet i Barentshavet den 29. desember i fjor, svarte Lavrov på spørsmål fra NRK.
Oppryddingen etter sovjetepoken
Ellers viste den russiske utenriksministerens gjennomgang av internasjonal politikk i fjor, at mye av hodepinen i Kreml er knyttet til opprydningen etter sovjettiden - fremdeles. Russland mekler stadig mellom Azerbajdjan og Armenia om Nagorno-Karabakh. Og Snart blir det folkeavstemming om russisk som offisielt språk i Latvia.
– Russere som er født der får ikke stemme ved kommunevalg, mens folk som for eksempel kommer til Latvia fra Portugal får lokal stemmerett etter et halvt år, sa utenriksministeren.
Han understreket det uakseptable at etniske russere i Latvia stemples som fremmede og mente EU for åtte år siden forsømte en sjanse til å løse striden i Moldova om Transdniestr-regionen.
I sum ligger russisk utenrikspolitikk fast og nyter tverrpolitisk enighet innenlands, hevdet ministeren med tanke på presidentvalget 4. mars. For utenrikspolitikken i Russland er presidentens ansvar.
Like fullt er det godt hold i påstanden om, at Dmitrij Medvedev viste seg mye mer evnerik enn Vladimir Putin som president når det gjaldt å harmonisere forholdene til nabostater, som Polen.
