NRK Meny
Normal

Russland boikotter EU-parlamentet

Formannen for Russlands statsduma har avlyst å holde en hovedtale i Europaparlamentet (PACE) i Strasbourg på mandag. Sergej Narysjkin grunngir boikotten sin med at enkelte ledere og folkevalgte lider av «russofobi».

Sergej Narysjkin

Sergej Narysjkin som representerer partiet ”Forent Russland”, er en nær alliert av president Vladimir Putin.

Foto: Arild D. Moe

Hans-Wilhelm Steinfeld, Moskva
Foto: NRK

Dumaformannen skulle holdt en av hovedtalene om fremtidig, parlamentarisk samarbeid i Europa.

Formelt sier Sergej Narysjkin at hans budskap ikke ville blitt hørt av dem som hører til den østeuropeiske gruppen av meget aktive, antirussiske medlemmer av Europaparlamentet. Vytautas Landsbergis fra Litauen kan nevnes blant disse.

Reelt er dette et signal fra Russland til Europa, ifølge de føderale TV-kanalene torsdag kveld.

Stridens epler

På mandag skal Europarådet stemme over en resolusjonstekst med kritikk rettet mot Russland.

I teksten tas fire nye lover i Russland opp som udemokratiske. Straffen på 2 års fengsel fra i sommer for Pussy Riot-jentene tas også med.

I tillegg har det falt president Putin meget tungt for hjertet at USA opprettholder innreiseforbud for navngitte ansvarlige russiske embetsmenn etter at advokaten Sergej Magnitskij døde i russisk varetekt 16. november 2009.

– Er alt så mye bedre i Vesten?

På møtet i den russiske dumaen der beslutningen om formannens boikott av Europaparlamentet på mandag ble gjort kjent, gikk flere dumamedlemmer fra Putins parti offensivt ut mot sine kritikere i vest.

Det ble stilt spørsmål om alt var så vel i Vest-Europa. Medlemmene påpekte at nynazistene igjen marsjerte i Riga den 16. mars da Waffen-SS ble hedret som frihetskjempere mot den røde hær under andre verdenskrig.

At en halv million russere født i de baltiske statene uten statsborgerskap ble også anført som kritikk. Det ble også spurt om behandlingen av rumenske sigøynere i Frankrike var helt i sin orden.

Ungarn ble derimot ikke nevnt til tross for at de ungarske gardene som også marsjerer, er nazismens arvinger i Budapest. Men Russland har de siste årene hatt et greit forhold til Ungarn.

Knute på østvest-tråden

Ungarns statsminister Victor Orban

Ungarns statsminister Victor Orban er motvillig ovenfor EU-kommisjonen.

Foto: Virginia Mayo / Ap

At Russland slik går hardt ut mot folkevalgte i Vest-Europa, viser hvilken allergi også russerne har utviklet mot det de oppfatter som pekefingerbelæringer fra politiske krefter i Vesten.

Sett med russiske øyne er dette en skuffelse etter at forrige president Dmitrij Medvedev endelig og overbevisende bila 75 års strid med polakkene da han reiste til statsbegravelse for den polske president i Krakow i 2010.

Det er ikke bare russerne som har aversjon mot kritikk tuftet på vestlige liberale verdier.

Ungarns statsminister Victor Orban sier offentlig at han danser «påfugldansen» for EU-kommisjonen.

– Jeg vet at jeg må endre lovene, men jeg har veldig liten lyst, sa Viktor Orbán til Europarådets generalsekretær Thorbjørn Jagland i Budapest i mars.

OSSE-kommissær Knut Vollebæk med ansvar for etniske spørsmål, fremholder Ukrainas utenriksminister som problematisk.

Vanskeligere forhold

På et mer overordnet plan har forholdet mellom Russland og Vesten åpenbart blitt mye vanskeligere etter at Vladimir Putin tok over presidentverdigheten fra Dmitrij Medvedev 7. mai.

Putin står last og brast med «Europas siste diktator» som president Aleksandr Lukasjenko i Hviterussland kalles av mange.

Under sitt Moskva-besøk i mars sa Thorbjørn Jagland til NRK, at mangel på forståelse for hverandre på østvest-aksen går begge veier. Ingen bør heller glemme at Vladimir Putin i yngre, formative år ble utdannet i KGB. Holdningene fra den tiden sitter åpenbart i ham.

(Artikkelen fortsetter etter videoen)

Russlands president Vladimir Putin

I dag omgis Vladimir Putin bare av ”ja-menn” som uansett bejubler alt mannen tenker, sier og gjør.

Foto: Alexei Druzhinin / Ap

Russland, USA og omverden

Russerne har et enormt USA-kompleks. Russiske USA-kjennere vet godt at Tea Party-bevegelsen og andre mer høyreorienterte amerikanere har beholdt russerne i sitt fiendebilde fra den kalde krigen.

Men striden om et amerikansk rakettskjoldet i Europa gjør at Kreml heller ikke har noe hjertelig forhold til Obama-administrasjonen nå.

Under det siste møtet mellom presidentene Medvedev og Obama røpet USAs president ved en inkurie, at han lite kunne gjøre med rakettskjoldspørsmålet før etter høstens presidentvalg, og smilende sa Dmitrij Medvedev at han skulle bringe dette videre til etterfølgeren Putin.

Kanonbåtdiplomati

Vladimir Putin må etter APEC-toppmøtet i Vladivostok bare konstatere at heller ikke i øst er det så lett mellom naboene.

Den nye striden mellom Kina, Taiwan på den ene siden og Japan på den andre om noen små øyer med mulig olje i sokkelen, viser en vilje til kanonbåtdiplomati i Russlands asiatiske bakgård.

Og ingen av de to økonomigigantene i Øst-Asia tar Russland på noe stort, økonomisk alvor. Derfor er siste skrik mot Europaparlamentet egnet til å isolere både Russland og Putin mer fordi Putin ikke tåler kritikk, verken hjemme eller fra vestlig, parlamentarisk hold.

Omringet av ja-menn

I dag omgis Vladimir Putin bare av ”ja-menn” som uansett bejubler alt mannen tenker, sier og gjør. Akkurat slik var det med stats- og partisjef Leonid Bresjnev som styrte Sovjetunionen fra 1964 til 1982.

Ettertiden her i det russiske samfunnet satte merkelappen ”personkultus” på Bresjnev og tiden han styrte kalte Mikhail Gorbatsjov for stagnasjonsæraen.

Det kan være bekymringsfullt dersom Putin-administrasjonen nå klatrer opp på et så høyt, selvgodhetens gjerde at Russland får vansker med å klatre ned igjen på sømmelig vis.

Det behovet kan lett bli en funksjon av den internasjonale økonomiske krisen de neste årene.

For russisk økonomi er meget sårbar overfor mulige fallende priser på olje og gass til nettopp EU. Og annet har ikke Russland å vise for seg.

Norge er faktisk unntaket som bekrefter regelen. Russiske høye embetsmenn kaller forholdet til Norge for en solskinnshistorie. Sist fikk riksrevisor Jørgen Kosmo høre det av viseriksrevisor Valerij Goregljad her i Moskva denne måneden.

Det er en røde for den nordområdepolitikk som Norges regjering har ført siden 2005 med stor vekt på et ryddig forhold til Russland.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt