Hopp til innhold

Slik vaksineres urbefolkningen i Sibir

De er vanskeligere å nå, men mer villige til å ta koronavaksinen enn russere flest. I Russland pågår et stort arbeid for å nå ut til urbefolkningen i Sibir.

Nomader i Jamalhalvøya nord i Russland leser et informasjonsark om koronavaksinering. De står ute i et isbelagt landskap.

Hele familien skal med når de voksne skal vaksineres. Her leser en mann et helseskriv som må fylles ut før han får vaksinen på et av de mobile vaksinasjonssentrene på Jamal-halvøya i Sibir.

Foto: MAXIM BABENKO / NYT

Nord på Jamal-halvøya, som strekker seg 700 kilometer ut i Karahavet nord for Sibir, bor det for det meste nomadisk urfolk.

Til tross for at innbyggerne har relativt liten kontakt med omverdenen, har koronaviruset også nådd dit.

– Vi lærte om viruset på TV, og tenkte ikke at det kom til å bli et problem her. Vi er så langt unna sivilisasjonen. Jeg har vært i en slags isolasjon siden jeg var liten - i 61 år, sier Ivan Khudi til New York Times.

En reinsdrifter går bortover den snødekte tundraen med to-tre reinsdyr bak seg. Fra Jamal-Halvøya i Sibir

Utenfor det som finnes av byer på Jamal-halvøya, driver de fleste med tradisjonell reindrift, og livnærer seg av jakt og fiske.

Foto: Sergei Karpukhin / Reuters

En sykepleier som jobber i området, sier de forsøker å overbevise alle om å ta vaksinen, men at arbeidet er utfordrende. Både store avstander og vaksineskepsis jobber mot dem.

– Vi driver et ganske stort informasjonsarbeid for å nå ut til alle som bor på tundraen. Likevel finnes det folk som er skeptiske til vaksinasjon, uttaler hun til avisen.

Tross store avstander og vaksineskepsis hos enkelte, har over 135.000 mennesker blitt fullvaksinert på halvøya. Det inkluderer litt mer enn halvparten av den voksne befolkningen.

Det er også godt over det nasjonale snittet i Russland, hvor drøyt 30 prosent av den voksne befolkningen er ferdigvaksinerte.

Jamal-halvøya ligger nordvest i Sibir i Russland. Halvøya er stort sett dekket av permafrost.

Koordinasjon og samarbeid

På Jama-halvøya bor urfolksgruppene nenetser og khantyer. Russiske myndigheter har satt i sving et massivt apparat for å nå ut til de nomadiske folkegruppene, men operasjonen krever både koordinasjon og samarbeid.

Mellom storbyene Nadym og Salekhard strekker det seg en lang motorvei, uten avkjørsler eller svinger.

Langs den snødekte veien setter urfolket opp sine lavvoer i klynger, og venter på at busser med sykepleiere, leger og vaksinedoser skal ankomme.

De loses inn i en buss for helsesjekk, inn til en annen buss for vaksinasjon, og til sist inn i en lavvo for avslapning og en kopp te.

En sykepleier setter en koronavaksine på en eldre kvinne på Jamal-halvøya i Sibir.

En eldre kvinne mottar en koronavaksine på en av de mobile vaksinasjonssentrene på halvøya.

Foto: MAXIM BABENKO / NYT

På torsdag rapporterte de russiske myndighetene om 21.438 nye smittetilfeller i landet. 820 personer har mistet livet det siste døgnet, skriver Moscow Times.

Myndighetene har grunnet det økte smittetrykket advart om at landet kan være på vei inn i en fjerde smittebølge.

På Jamal-halvøya registreres det gjennomsnittlig 100 nye smittetilfeller hver dag. Daglig dør det også personer smittet med korona.

Vaksinering på hjul

Det kommer gjerne flere busser samtidig for å organisere vaksineringen. Noen ganger har de med seg barneleger for å friste familiene til vaksinestasjonene.

Det er sjelden barneleger besøker Jamal-halvøya, og håpet er at det skal gi befolkningen et incentiv for å møte opp når bussene kommer.

– Jeg skjønner ikke hvorfor vi må vaksinere oss, når vi bor så langt unna folk. Jeg tok med meg kona, så hun får vaksinert seg, men jeg tar den ikke selv, sier en mann til New York Times,

En lavvo står i snøføyken på Jamal-halvøya i Sibir i Russland

På Jamal-halvøya bor urfolksgruppene nenetser og khantyer. Mange av dem livnærer seg av reindrift.

Foto: Sergei Karpukhin / Reuters

Et vaksinevant folk

Delv om enkelte er skeptiske til koronavaksine, er de nomadiske folkene vant med å vaksinere seg. Etter en særs varm sommer i 2016 spredte miltbrann seg blant reinsdyr og mennesker.

De høye temperaturene tinte den vanligvis frosne tundraen, og miltbrann kom på den måten til overflaten.

Epidemien tok livet av ett barn og over 2000 reinsdyr. Titalls mennesker ble innlagt på sykehuset.

Siden har både reinsdyr og mennesker i regionen fått årlige vaksiner mot miltbrann.

SISTE NYTT

Siste nytt