Russiske journalister: – Krigen er upopulær blant mange russere

– Krigen er totalt upopulær.

Russiske Roman Dobrokhotov har et tydelig inntrykk av hvilke tanker som rører seg i hjemlandet hans nå.

Hos et folk truet til taushet. Noe den prisbelønte journalisten selv har fått erfare.

Allerede i fjor sommer flyktet han fra Moskva. Da hadde myndighetene brutt seg inn hos den lille småbarnsfamilien midt på natten. Skrekkslagne ble hans kone og små barn vitner til at alt av telefoner, PC-er og pass ble fjernet.

Da skjønte den erfarne journalisten at noe større var i gjære.

Pressen var allerede forsøkt kneblet. Stemplet som «utenlandske agenter», trakassert, truet og bøtelagt.

Nå kom de fysisk etter dem.

– Den forsterkede bølgen av sensur som startet for et år siden var nok forberedelser til krigen, sier Dobrokhotov til NRK.

En krig mange russiske journalister nå dekker fra eksil. Fremdeles for et russisk publikum.

For nå ytrer russere seg i stillhet. Gjennom nye vaner. Stikkordet er VPN.

Surfer seg frem til uavhengig presse

– Da krigen startet eksploderte trafikken, forteller Dobrokhotov.

Han snakker om trafikken inn til The Insider. Nettavisen han grunnla i 2013.

Den er en av flere russiske medier blokkert i Russland, men som lesere nå finner veien til gjennom VPN.

VPN er en forkortelse for Virtual Private Network.

Tjenestene fjerner regionsperrer og gjør det mulig å surfe fritt rundt i verden uten at andre ser hvem du er eller hva du gjør.

Drapet som rystet en hel verden

Men for de russiske journalistene er det ikke risikofritt å fortsette arbeidet.

Uansett hvor de måtte befinne seg.

Det vet Dobrokhotov godt. Han har selv vært med på avsløringer som viser dette, og et drap i 2006 ble et vendepunkt for mange.

I 2006 ble den russiske journalisten Anna Politkovskaja skutt og drept i Moskva.

Politkovskaja var tydelig i sin kritikk av president Putin. Hun advarte om at hans image overfor Vesten var spill for galleriet.

At det verken var økonomisk liberalisme eller demokrati han siktet etter.

Drapet rystet en hel verden, men Dobrokhotov lot seg ikke skremme.

I en årrekke har han fortsatt å advare mot hvor det bærer med en mann som Putin ved roret i Moskva. Hva det kan bety for verden.

Da krigen i februar var et faktum, opplevde Dobrokhotov at flere ble interessert i rapportene til The Insider.

– Atmosfæren nå er en helt annen enn i 2014, sier Dobrokhotov.

Da Russland annekterte Krim i 2014 var Russland splittet. Konflikten var dyp og aggressiv innad i familier. Å få folk til å forstå at regjeringen er kriminell og ledet oss mot en stor krise var ikke lett, sier han.

– Nå som folk lever med krig og krise er det åpenbart, og lettere å få oppmerksomhet.

Avslørte hacking av Clinton og Macron

Siden The Insider ble grunnlagt i 2013, har de stått bak en rekke større avsløringer.

Sammen med gravenettverket Bellingcat har de kartlagt storstilt korrupsjon, og vist hvordan den russiske utenlandsetterretningen GRU opererer både fysisk og digitalt.

The Insider har blant annet gitt oss navnene på dem som forgiftet eksspionen Sergej Skripal og opposisjonspolitikeren Aleksej Navalnyj. Vist at det var russisk-støttede soldater som skjøt ned Malaysia Airlines MH17 over Donetsk i 2014.

Alle de 298 personene om bord MH17 mistet livet.

Russlands forsøk på å undergrave demokratier i Vesten har også blitt tydelige gjennom en rekke av deres avsløringer.

Som da GRU hacket valgkampanjen til Hillary Clinton i 2016 og Emmanuel Macron i 2017.

De har i likhet med mange andre også vist hvordan sterke følelser knyttet til strømninger som woke og identitetspolitikk blir utnyttet av GRU.

Fra kamp om tillit til jakt på adgang

– Nå kjemper vi ikke lenger om tilliten hos publikum, men adgang til dem, sier han.

Hvor lenge russere vil ha tilgang til VPN er ikke sikkert. Å kjøpe VPN er utfordrende i seg selv på grunn av sanksjoner.

Den store frykten blant flere russiske journalister er at Putin skal etablere et eget internett. Et russisk intranett.

Stenge befolkningen ute fra den store verdensveven, www.

The Insider er derfor ikke alene om å jobbe på spreng for å få informasjon inn i Russland, så lenge det er mulig.

Kassandra og de døve ører

– Nettstedet vårt er blokkert i Russland. Men etter at krigen startet skjøt lesertallene i været. Det er tydelig at folk i Russland vil lese Meduza og bruker VPN for å få tilgang, sier Galina Timchenko til NRK.

Galina Timchenko var tidligere sjefredaktør for Lenta.ru. Det er en av Russlands største nettaviser med 21 millioner brukere i måneden.

Da Russland annekterte Krim i 2014 mistet den respekterte journalisten jobben.

Men hun lot seg ikke stilne.

For å kunne fortsette jobben som uavhengig journalist forlot Timchenko Russland.

Sammen med sjefredaktør Ivan Kolpakov etablerte hun nyhetsnettstedet Meduza.

Fra Latvias hovedstad Riga har de jobbet utrettelig siden 2014.

– Jeg har følt meg som Kassandra. Grått i åtte år fordi ingen ville høre på oss, sier Galina Timchenko.

Hun ler samtidig som hun rister oppgitt på hodet.

Med Kassandra henviser hun til gresk mytologi. Til historiens første intellektuelle kvinne, hvis stemme få ville høre.

Russlands trojanske hest

Forgjeves spådde prinsesse Kassandra Trojas undergang. Hun protesterte da en storslagen trehest ble ført inn i byen, men til ingen nytte. I trehesten gjemte Odysseus seg, med sine krigere.

Kort tid etter ble trojanerne slaktet ned. Menn, kvinner og barn.

I vinter var Meduza blant de mange som advarte mot Russlands «militære øvelse», med store troppeforflytninger til grensen langs Ukraina.

Galina Timchenko er lettet over at folk nå lytter, men tror vi går en mørk tid i møte.

– Dette er ikke slutten, men bare begynnelsen på krigen.

I forrige uke fikk Galina Timchenko uventet drahjelp fra sine tidligere kolleger i Lenta.ru.

Natt til «Seiersdagen» i Russland, 9. mai, publiserte de flere titalls kritiske artikler om krigen og president Putin.

Artiklene ble raskt fjernet, men er fortsatt tilgjengelige hos nettarkivet Wayback Machine, melder VG.

I dag er Meduza det største uavhengige russiske mediet og en av de ti mest siterte internettkildene på russisk, skriver Fritt Ord.

Tildeles Fritt Ords Pris

Denne måneden tildeler de Meduza Fritt Ords Pris. Det er stiftelsens høyeste utmerkelse.

Pengebeløpet på 500.000 kroner vil komme godt med.

– Finansielt er det svært krevende nå. Mange russere vil støtte oss, men det er vanskelig på grunn av sanksjonene, forklarer Timchenko.

Nettstedet har investert store ressurser i å utvikle tekniske løsninger som gjør det mulig for folk i Russland å lese dem.

– Vi har laget en egen mobilapp som kan omgå blokkering. Nyhetsbrevet vårt og Telegram-kanalen har mer enn en million abonnenter, og vi er også på YouTube, Instagram osv.

Det skjer ikke uten risiko, men redd er hun ikke.

– Jeg er for gammel og lei til å være redd for disse gutta. Jeg tar de nødvendige sikkerhetsforbehold, men det er så nedverdigende å være redd for dem, sier journalisten til NRK.

Galina Timchenko henviser til opposisjonspolitiker Aleksej Navalnyjs oppfordring:

– Vær så snill, frykt ikke, men forsvar sannheten.

Les også: Slik brukes spillefilmer som propaganda