Russisk vaksine splitter EU

Ungarn har allerede tatt i bruk den russiske vaksinen. Slovakia har kjøpt vaksinen, og Østerrike forhandler direkte om kjøp av 1 million doser. Italia har inngått avtale om produksjon av Sputnik V i Italia, forutsatt at Det europeiske legemiddelbyrået (EMA) godkjenner vaksinen.

Litauens statsminister, Ingrida Šimonytė, mener dette er feil strategi.

I en tweet skriver hun at Putin ikke bryr seg om å kurere folk. Sputnik V er bare «et annet hybrid våpen for splitt og hersk», mener hun.

Šimonytė har også sagt at Sputnik V kommer «pakket i mange lag av propaganda».

EU-landet Polen har heller ingen planer om å kjøpe den russiske vaksinen, ifølge en talsmann for Polens statsminister. Derimot vurderer de den kinesiske vaksinen.

Den nye kalde krigen

– Det er veldig tydelig at Sputnik V har blitt et redskap for myk makt for Russland, mener Michal Baranowski fra den amerikanske tenketanken German Marshal Fund.

Han er stasjonert i Warszawa og mener at Russlands mål er å splitte Vesten.

Frankrikes utenriksminister, Jean-Yves Le Drian, har også uttalt at vaksinen er «mer et middel for propaganda og aggressivt diplomati enn et redskap for solidaritet og helse».

CNN skrev nylig at Europas slappe vaksineprogram har gitt «en av kontinentets største fiender en gylden sjanse til å score en viktig diplomatisk seier». CNN ser ikke på Russland som en europeisk makt.

Både i og utenfor EU snakkes det om vaksiner som en del av den nye kalde krigen mellom øst og vest.

Splitter også land internt

Uenighet om Sputnik V har allerede fått politiske konsekvenser.

Tirsdag gikk Slovakias statsminister Igor Matović og hans regjering av.

Matović hadde godkjent en hemmelig avtale om å kjøpe 2 millioner vaksiner fra Russland, trass i at statsministerens koalisjonspartnere var motstandere av et slikt kjøp.

De første 200.000 vaksinedosene har allerede ankommet landet.

Også i nabolandet Tsjekkia er det uenighet i regjeringen.

President Milos Zeman sendte i februar et brev til Russlands president med ønske om vaksinehjelp.

Men Tsjekkias helseminister, Jan Blatný, nekter å kjøpe en vaksine før den er godkjent av Det europeiske legemiddelbyrået (EMA).

I motsetning til presidenten mener han at det ikke er nok med godkjenning av det tsjekkiske legemiddelverket.

De fleste vil si ja takk

Trass frykt for politiske baktanker, vil de fleste EU-landene trolig takke ja til Sputnik V hvis den blir godkjent.

Forbundskansler Angela Merkel har sagt at Tyskland bør ta i bruk «alle vaksiner som er godkjent».

De fleste EU-land sliter med å skaffe nok doser til befolkningen.

Merkel og den franske presidenten diskuterte bruk av Sputnik V i EU med Russlands president, Vladimir Putin, under en telefonkonferanse 30. mars.

Også Norge vil vurdere å godkjenne Sputnik V når den eventuelt er godkjent av EU.

• Les mer: Den russiske Sputnik-vaksinen blir trolig godkjent i EU og Norge

Når blir Sputnik V godkjent?

EMA startet prosessen med å godkjenne vaksinen i begynnelsen av mars. Det er ventet at vaksinen vil bli godkjent i løpet av de neste to månedene, skriver Deutsche Welle.

EMA vil sende en gruppe spesialister til Russland seinere i denne måneden. De ønsker å studere produksjonsprosessen på nært hold.

Russlands helseminister, Mikhail Murasjko, har sagt at Russland regner med å ha et overskudd på 118 millioner vaksinedoser innen slutten av juni. Det er nok til å fullvaksinere 59 millioner mennesker.

Men to måneder fra nå er lang tid for regjeringer som er under press for å gjenåpne samfunnene til sommeren.

Dessuten sliter Russland med produksjonskapasiteten. Derfor forsøker de å inngå avtaler om produksjon i flere land, blant annet i Bayern i Tyskland.

Men det hjelper nok ikke at Argentinas president, Alberto Fernandez, nettopp testet positivt på covid-19. Han ble vaksinert med Sputnik V i januar.

Sputnik V er bare én i puslespillet av vaksiner

Sjefen for EUs ekspertgruppe for vaksiner, franskmannen Thierry Breton, har sagt at «det absolutt ikke er noe behov for Sputnik V».

Han mener at EU-landene selv kan levere mellom 300 og 350 millioner doser innen slutten av juni.

Biontech åpnet en ny fabrikk i Marburg i februar. Den har lovet 250 millioner doser av Pfizer-vaksinen innen slutten av juni og 2,5 milliarder doser innen utgangen av året.

En fransk legemiddelprodusent samarbeider i tillegg med Biontech om pakking av 125 millioner doser til EU.

CureVac vil forsyne EU med 405 millioner doser totalt. Distribusjonen starter etter planen i mai.

Men erfaringen har vist at tidsskjemaer for produksjon og distribusjon har lett for å ryke.

Derfor er Sputnik V og Russland fortsatt en del av vaksinekappløpet i Europa.

• Les også: Norge får 150.960 doser Pfizer-vaksine neste uke
• Les mer: Vil ha Russlands Sputnik-vaksine for å få opp vaksinetempoet