Han skal være 27 år gammel, født i 1995. Soldaten Aleksandr sier han tilhører den 200. motoriserte infanteribrigaden. Til vanlig er denne styrken plassert i Petsjenga, bare noen kilometer fra grensen mot Sør-Varanger og Norge.
Det er den ukrainske sikkerhetstjenesten SBU som har forhørt Aleksandr. Avhøret av ham er delt i sosiale medier av den ukrainske journalisten og aktivisten Jurij Butusov. NRK har valgt å ikke vise ansiktet til soldaten eller bruke hans fulle navn.
Ukraina har fått kritikk, både fra Amnesty og Røde Kors, for å bruke krigsfanger aktivt i propagandaen. Dette er det lagt begrensninger på i det internasjonale regelverket for hvordan krigsfanger skal behandles.
Aleksandrs historie er likevel interessant. Den gir et bilde av hvordan den russiske «spesialoperasjonen» mot Ukraina har foregått, og hvilken rolle soldater som ellers vokter grensen mot Nato-landet Norge har spilt i invasjonen.
Fraktet med tog til Kursk
Aleksandr sier i avhøret at hans oppgave var å kjøre en GRAD BM-21. Dette er et mobilt rakettvåpen som er standardutstyr i det russiske forsvaret.
Soldaten forteller at han og deler av den 200. motoriserte infanteribrigaden, som har betegnelsen Petsjenga, i begynnelsen av februar ble fraktet med tog fra grensen mot Norge til Kursk. Derfra gikk ferden til Belgorod ved grensen mot Ukraina.
Ifølge Aleksandr ble soldatene fortalt at de skulle på øvelse. Men den 24. februar ble plutselig øvelsen til full krig da de ble kommandert til å krysse grensen inn i Ukraina, forklarer han.
Skal ha truet med 25 års fengsel
Brigaden skal raskt ha kommet under beskytning fra de ukrainske styrkene. Ifølge Aleksandr snudde kolonnen han var med i og prøvde å komme seg tilbake til Russland.
Da skal de ha blitt truet til å snu av personer uten militære uniformer. Soldatene fikk beskjed om at hvis de ikke adlød ordre, så kunne de få 25 år i fengsel, ifølge Aleksandr. Han tror at dette kan være personer med tilknytning til sikkerhetstjenesten FSB. Disse opplysningene har det ikke vært mulig å få bekreftet.
Aleksandrs kolonne skal ha kjørt tilbake mot storbyen Kharkiv, der de på nytt ble angrepet av de ukrainske styrkene.
Kjøretøyet 27-åringen satt i ble truffet, og selv rømte han ut i skogen før han valgte å overgi seg til de ukrainske styrkene, forteller han.
– Hovedinntrykket stemmer
NRK har forelagt uttalelsene fra den russiske soldaten for oberstløytnant Geir Hågen Karlsen ved Forsvarets høgskole.
Han skriver i en e-post at «man alltid skal være skeptisk til uttalelser fra krigsfanger som kan ha vært utsatt for press».
– Men hovedinntrykket er at dette stemmer. Det er en lang rekke rapporter på at soldatene fikk svært kort varsel før de gikk til angrep, skriver Karlsen.
– Det er ingen overraskelse at sikkerhetstjenestene iverksetter tiltak for å hindre desertering, eller truer med strenge straffer, legger oberstløytnanten til.
Andre beretninger fra tilfangetatte russiske soldater bekrefter historien til Aleksandr, men det er ikke mulig å vite med sikkerhet i hvilken grad krigsfangene snakker under press fra ukrainske myndigheter.
CNN har gjort egne intervjuer med russiske krigsfanger i Ukraina som hevder at dette ikke er en krig de ønsket å ta del i.
Intervjuene ble gjort i forbindelse med en pressekonferanse arrangert av ukrainske myndigheter. Ifølge CNN var det ingen synlige tegn i intervjusituasjonen på at de ble presset til å uttale seg kritisk til Putin og invasjonen.
Harde angrep og store tap
Det er flere andre kilder som bekrefter at Petsjenga-brigaden ble utsatt for svært harde angrep med store tap ved starten av offensiven mot Ukraina.
Aleksandr sier at han var blant de heldige. Svært mange av soldatene fra grensen mot Norge mistet livet de første dagene av den russiske invasjonen av Ukraina.
Ifølge ukrainske myndigheter er rundt 700 russiske soldater blitt tatt til fange, mens 13.500 er drept så langt i krigen.
Disse tallene er ikke bekreftet fra russisk side eller fra andre uavhengige kilder.
Støtte til invasjonen i Murmansk
Før helgen var besøkte guvernøren i Murmansk fylke, Andrej Tsjibis, Petsjenga fylke. Han gjestet blant annet også de store garnisonene i området.
Ifølge Barents Observer har alle sentrale regionale ledere i det russiske nabofylket mot Norge uttrykt støtte til invasjonen i Ukraina, blant annet gjennom å bruke bokstaven «Z» på biler og klær.
«Z», som ikke er en del av russiske alfabetet, er blitt et symbol i Russland for støtte til president Vladimir Putins avgjørelse om å angripe Ukraina.