Urix forklarer

Russisk presse – FSB: 1–0

Russiske demokratiforkjempere vant en viktig seier da gravejournalisten Ivan Golunov ble satt fri fra fengsel. Det gjenstår å se om dette betyr et vendepunkt i kampen for demokrati og ytringsfrihet i Russland.

Ivan Golunov etter løslatelsen fra politibygningen i Moskva

Ivan Golunov ble møtt av andre russiske journalister da han kom ut fra politibygningen i Moskva som en fri mann.

Foto: Shamil Zhumatov / Reuters

Det var historisk sus over det som skjedde utenfor hovedkvarteret til Moskva-politiet på Novoslobodskaja-gaten litt nord i den russiske hovedstaden tirsdag kveld.

Flere hundre journalister og demokratiforkjempere hadde ventet i flere timer, da endelig 36 år gamle Ivan Golunov kom ut av en stor dør og ruslet mot dem, med en bunke papirer under armen.

Ivan Golunov møter journalister fra andre russiske medier da han kom ut fra politibygningen i Moskva

Russisk presse har stått sammen i protestene mot fengslingen av Ivan Golunov på en måte man ikke har sett på mange år.

Foto: Shamil Zhumatov / Reuters

– Ivan, Ivan, Vanja, Vanja, ropte de. Vanja er kjælenavnet for Ivan.

– Spasibo, takk, skrek mange i kaoset, mens Ivan Golunov lovet at han skulle fortsette arbeidet med å grave i mulig korrupsjon, samtidig som han tørket bort en tåre.

– Dette er bare starten på historien, skriver den russiske opposisjonspolitikeren Dmitrij Gudkov på sin Facebook-side.

Gudkov trekker på samme måte som andre kommentatorer fram at det var selve sjefen for det russiske politiet, innenriksminister Vladimir Kolokoltsev, som kunngjorde at Ivan Golunov skulle settes fri og at anklagene mot han var frafalt.

Det tyder på at ordren er kommet helt fra toppen, fra president Vladimir Putin selv.

Makten har gitt etter

– Makten har gitt etter for trusselen om store protester onsdag 12. juni, den russiske konstitusjonsdagen, mener Dmitrij Gutkov.

Han skriver det er på tide for dem som styrer Russland å rette opp også andre feil som er gjort av den russiske ordensmakten.

Han trekker blant annet fram fengslingen av Leonid Volkov, en av de nærmeste medarbeiderne til opposisjonspolitikeren Aleksej Navalnyj. Volkov ble tidligere denne uken fengslet i 15 dager for «ordensforstyrrelse», på samme dag som han skulle settes fri etter å ha sonet 20 dager for en lignende forseelse.

Det alle i Russland spør seg om, er hva slags følger det som har skjedd med Ivan Golunov kommer til å få for det politiske klimaet i Russland, og ikke minst, muligheten for å drive kritisk journalistikk og opposisjonspolitikk.

Demonstrasjon til støtte for den fengslede journalisten Ivan Golunov i Moskva 7. juni 2019

Fredag 7. juni stilte hundretalls av journalistkolleger og venner seg opp utenfor innenriksministeriet i Moskva, hvor Ivan Golunov ble holdt.

Foto: Francesca Ebel / AP

Journalister løfter hodet

Den kanskje viktigste følgen og det mest umiddelbare resultatet, er at svært mange russiske journalister nå tør å løfte hodet og si at «vi har ikke glemt ånden fra 1990-tallet, vi tør å stå opp mot makten, og det er faktisk en av de viktigste oppgavene vi har».

For det er neppe tvil om at store deler av de russiske mediene de siste 10–15 årene har valgt å legge seg på en svært regimetro linje, der de som styrer i stadig mindre grad har blitt utsatt for et kritisk søkelys.

Det gjelder i særlig grad kretsen rundt president Vladimir Putin.

Den frie russiske pressen lever

Det er viktig å understreke at bildet ikke er sort-hvitt.

Etter at statlige interesser overtok NTV-konsernet i 2001, er det særlig de store riksdekkende TV-kanalene som har vært nesten kjemisk fri for kritikk av Putin.

Men den frie pressen har aldri vært helt død.

De siste årene har internett-tv-kanalen Dozjd (Regn) fått økende oppslutning, samtidig som aviser og nettaviser som RBK, Kommersant og Vedomosti har vist at det er mulig å drive kritisk journalistikk, også mot presidenten og de som styrer sammen med ham.

Det var derfor ikke tilfeldig at det var disse tre mediehusene, sammen med Novaja Gazeta og radiostasjonen Moskvas Ekko, som gikk i spissen for kampanjen som til slutt endte med at Ivan Golunov tirsdag kveld kunne spasere ut av bygningen til Moskva-politiet som en fri mann.

Det positive er at de tradisjonelle liberale mediene i denne saken har fått støtte av store deler av det russiske pressekorpset, også dem som jobber i statlige medier.

Russiske aviser med støttemarkeringen til Ivan Golunov

Russiske aviser kom mandag med en sterk støtte til den arresterte journalisten Ivan Golunov. – Jeg/vi er Ivan Golunov, lød titlene i Kommersant, Vedomosti og RBK.

Foto: Shamil Zhumatov / Reuters

Tør Putin ta sine egne?

Hoder faller trolig både i politiet og i den russiske sikkerhetstjenesten FSB etter det som har skjedd.

Russlands president Vladimir Putin

Mange venter spent på fortsettelsen, om hva president Vladimir Putin nå gjør i forholdet til de russiske mediene som ikke danser etter regimets pipe.

Foto: Sergei Ilnitsky / AP

Spørsmålet er bare om president Vladimir Putin ønsker å gå enda et skritt videre.

Han vet like godt som de fleste russere at politiet og rettssystemet er gjennomsyret av korrupsjon, og det som har skjedd nå bare er toppen av isfjellet.

Men tør han å ta et større oppgjør med denne kulturen i egne rekker?

Putin har selv sin bakgrunn fra de hemmelige russiske tjenestene og går han for drastisk fram, kan det skape så mye uro at det truer hele hans maktgrunnlag.

Fortsetter journalistene kampen?

Etter år der kampen for demokrati og pressefrihet har gått fra nederlag til nederlag, er det tegn som tyder på at makten i Russland ikke er så enhetlig og sterk som man har trodd.

I millionbyen Jekaterinburg i Ural klarte demonstranter å stoppe byggingen av en ortodoks kirke på en av de få grønne plettene i sentrum av byen, og i Arkhangelsk fylke fortsetter protestene mot at søppel fra Moskva skal fraktes og lagres hos dem.

Likevel er det viktig å advare mot for sterk optimisme om at Russland står foran en ny demokrativår, 30 år etter glasnost og perestrojka.

Men kraften i protestene mot arrestasjonen av Ivan Golunov må ha gjort inntrykk, både på president Putin og på dem som nesten hadde gitt opp håpet om at det var mulig å mobilisere russerne til kamp mot makten.

Spørsmålet er om solidariteten for Ivan Golunov bare var et blaff, eller om russiske journalister og demokratiforkjemper har fått inspirasjon til å føre kampen videre.

Svaret på det kan komme allerede i morgen torsdag, da det er tillyst protester blant annet i Moskva.

Følg utviklingen i NRKs Nyhetssenter:

SISTE NYTT

Siste nytt