Russisk oljeboikott splitter EU på toppmøtet

Europeiske ledere har slitt med å bli enige om de skal skru igjen rørledningene fra Russland. Nå gjør de et siste forsøk.

Det har vært intense forhandlinger gjennom hele helgen. Landene har ikke klart frem til en løsning.

Ungarns president Viktor Orban har ment at det vil være en katastrofe for landets økonomi. Orban har krevd minst fire års utsettelse og milliardstøtte for å oppgradere et raffineri. Han krever også en rørledning til Kroatia.

– Fram til nå, i de første fem sanksjonspakkene, har man først kommet med sanksjonene, så har man tenkt på konsekvensene de vil få og hvordan løse dem. Siden det nå dreier seg om energi, må vi endre vår inngang, sier Orban på vei inn til EUs toppmøte.

Også Tsjekkia og Slovakia har store motforestillinger mot en slik boikott.

– Avhengig av russisk energi

Lederne for de 27 EU-landene starter mandag et to dager langt toppmøte.

Målet er å bli enig om en sjette sanksjonspakke mot Russland. Den omfatter et forbud mot import av russisk olje.

EU-landene har tidligere blitt enige om en rekke sanksjoner mot Russland. Men i saken om russisk energi har det vært stopp. Særlig fra Ungarns side. De frykter for energisikkerheten sin.

– Den enkle forklaringen er at Ungarn har bundet opp energibehovet sitt veldig hardt mot Russland, sier Daniel Naurin.

Han er professor i statsvitenskap og leder Senter for Europaforskning ved UiO.

Naurin forklarer at EU-landene nå begynner å se de reelle økonomiske kostnadene knyttet til sanksjonene. Det gjør det vanskeligere å bli enige om felles politikk.

Måneder etter invasjonen tør Orbans regjering å stille sterkere motkrav til EU, tror Naurin.

– Vi har kommet et stykke unna det første sjokket etter Russland angrep Ukraina. De første ukene viste EU veldig sterkt samhold, sier han.

– Det har blitt tøffere å komme overens denne gangen, legger Naurin til.

Tror ikke på løsning

Det er snart en måned siden EU-president Ursula von der Leyen foreslo en boikott av russisk olje. Hun mente det måtte skje i løpet av 2022.

Von der Leyen har ikke tro på enighet i dette spørsmålet nå.

– Jeg har lave forventninger til at dette vil bli løst i løpet av de neste 48 timene, men jeg er sikker på at det vil finnes en mulighet senere, sier hun.

EUs utenrikssjef Josep Borrell er langt mer optimistisk på EU-landenes vegne.

– Jeg er helt trygg på at vi kommer til enighet, sa Borrell da han ankom møtet mandag ettermiddag.

Daniel Naurin mener en løsning er mulig i framtiden, men at det nok vil bli en del kompromisser.

– Det er en tøff nøtt å knekke på kort tid, sier han.

Zelenskyj: – Krangler må ta slutt

På toppmøtet skal de europeiske lederne også diskutere bistand til Ukraina og forsvarssamarbeid i EU.

Et utkast til uttalelse fra EU-toppmøtet, som nyhetsbyrået Reuters har fått tilgang til, uttrykker bred støtte til Ukraina. Det inneholder ellers vage formuleringer om det meste.

– Krigen har vist at EU har hatt kapasitet til å holde sammen på en måte mange ikke trodde.

Det mest konkrete utfallet av dette EU-toppmøtet blir trolig et løfte om en lånepakke på drøyt 90 milliarder kroner til Ukraina.

Det skal dekke lønn til offentlig ansatte i landet i to måneder.

EU-toppmøtet åpnet med en video-appell fra Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj. Han ba om skjerpede sanksjoner mot Russland, og om at EU-landene skulle slutte å krangle.

– Alle krangler i Europa må ta slutt – interne uenigheter som bare oppmuntrer Russland til å legge større press på dere, sa presidenten.