Millioner av russiske skolebarn og ungdommer har sett en film som Det russiske undervisningsdepartementet har laget om krigen i Ukraina.
Der heter det blant annet at den russisktalende befolkningen i Donbas i Øst-Ukraina ble så undertrykket av ukrainske myndigheter at Russland var nødt til å gripe inn militært.
Virkemidlene i den statlige filmen er sterke:
«Her er et barn! Vær stille! Her er en liten hånd. Barnet gråter.
Min venninne Natasha døde. Hun var på vei til barnehagen. Hun var 25 år, barnet hennes var fire år.»
I denne filmen brukes ikke ordet krig, det som skjer kalles en militær spesialoperasjon i Ukraina.
– Får fram tårende
Ifølge en russisk TV-kanal gjør filmen sterkt inntrykk på elevene.
BERØRT: 11-klassingen Vladimir Injutin sier at filmen gjør et sterkt inntrykk.
Foto: Jelets-TV– Det vises mennesker som har blitt utsatt for bombing i åtte år, det er forferdelig. Vi ser at barn dør, det er rørende og får fram tårene, sier Vladimir Injutin, som er elev i 11. klasse ved skole nr. 1 i byen Jelets i den sørlige delen av Russland.
En russisk rektor er enig.
– Denne filmen kommer til rett tid. Den oppvoksende generasjonen klarer ikke alltid å skille mellom løgn og informasjon, sier Irina Grebennikova som leder Gymnas nr. 1 i byen Simferopol på Krim-halvøya.
Viser den ene siden
Men i den russiske offisielle framstillingen er det kun den russiskspråklige befolkningen i Donbas i Øst-Ukraina som har blitt offer for krigshandlinger fra ukrainsk side.
RUINER: Voldsomme ødeleggelser i Mariupol. Russiske myndigheter hevder at det er de ukrainske styrkene som har skylda.
Foto: ALEXANDER ERMOCHENKO / Reuters«Verden anerkjenner ikke republikkene i Øst-Ukraina. Folk dør der, og vesten sender våpen og finansierer forbrytere», heter det i filmen.
Det blir ikke sagt et ord om at russisk-støttede opprørere i like mange år har skutt og bombet folk på den andre siden av frontlinjen i Øst-Ukraina.
På begge sider har til sammen mer enn 14 000 mennesker mistet livet.
Urolighetene i Donbas begynte etter at Russland tok kontrollen over Krim-halvøya i 2014.
– Dette er propaganda
På en kafe i utkanten av Moskva treffer vi Tatjana Tsjervenko som er matematikklærer for 7.-klassinger.
Hun er svært kritisk til myndighetenes framstilling av krigen i Ukraina i denne filmen.
KRITISK: Matematikklærer Tatjana Tsjervenko i Moskva mener at den statlige filmen om Ukraina-krigen er propaganda.
Foto: Jan Espen Kruse / NRK– Jeg mener at dette er propaganda. Det er et forsøk på å dra politikken inn i skolen. Jeg er helt imot dette, for skolen bør være utenfor politikken, sier Tsjervenko.
Hun er medlem av en liten fagforening som tidligere hadde forbindelser til opposisjonspolitiker Aleksej Navalnyj og hans organisasjoner.
For noen uker siden ble hun arrestert da hun deltok i en demonstrasjon mot krigen i Ukraina. Hun sier hun ble holdt hos politiet i sju timer før hun ble sluppet fri.
Matematikklæreren forteller at hun blir utsatt for ekstra mange kontroller og undersøkelser på grunn av sine politiske meninger.
Men hun tror ikke det er fare for at hun mister jobben.
– Skulle det skje, så vil jeg alltid kunne klare meg som privatlærer. Det er mange elever som trenger ekstraundervisning før viktige eksamener, understreker læreren.
Tegnefilm for barn
«Det var en gang to gode venner, Ivan og Nikolaj. De var svært gode venner»
Slik begynner en statlig tegnefilm beregnet på barn om konflikten mellom Russland og Ukraina.
Der blir Ukraina framstilt som den slemme ungen Nikolaj.
«Han begynte å plage klassekameratene. Han slo dem med en kjepp», heter det i filmen.
Videre blir det sagt at Ivan til slutt tok kjeppen fra Nikolaj, slik at han ikke lenger kunne plage andre.
De to broderlandene, Russland og Ukraina, ble også uvenner på grunn av det som skjedde i fylkene Luhansk og Donetsk i Øst-Ukraina.
«Ukraina begynte å undertrykke den russiske befolkningen. Derfor ville fylkene skilles ut og bli en del av Russland. Ukraina var ikke enig og begynte å krige med disse områdene», blir det sagt.
Lærer Tatjana Tsjervenko mener at alt snus på holdet i tegnefilmen om hvordan konflikten rundt Ukraina skal forstås.
Foto: PrivatMatematikklæreren har meninger om tegnefilmen for barn også.
– Min eldste sønn viste meg tegnefilmen. Jeg hadde ikke ord. Begrepene byttes om, alt snus på hodet. Hvem fornærmer hvem? Forklar hvordan det hele startet, hvis det dreier seg om Donbas, sier Tsjervenko.
BUDSKAPET: I den statlige undervisningsfilmen heter det at Russland var nødt til å angripe Ukraina for å frigjøre den russiskspråklige befolkningen i Øst-Ukraina.
Krig eller ikke?
Da Russland angrep Ukraina den 24. februar, var det ikke lov å kalle det som skjedde for en krig.
Nå blir det mer vanlig. Men ikke i filmen beregnet på barn og unge.
Jenta som er programleder spør en historiker om hvordan hun skal forstå spesialoperasjonen?
Her er svaret hun fikk:
«Det er at målet er å få fred. Vi angriper ikke bolighus. Vi angriper ikke sivile.
Vi tvinger Ukraina til å inngå fred. Vi tillater ikke at landet utvikler sitt militære potensial.»
