Russisk klimaekspert: – Hvorfor skal vi kutte utslippene våre?

Russiske Safonov er direktør i klimaorganisasjonen Center for Environmental Innovation og står ved en liten stand i hallen som rommer utallige boder på klimakonferansen i Marrakech. Her viser mange fram hva de har fått til av innovasjon for klimaet.

Safonov og hans kollega Andrey Setsenko forteller at Russland er blant landene som har kuttet mest Co2-utslipp fra 1990 til i fjor, noe også Senter for klimaforskning Cicero i Norge kan bekrefte.

Men utslippskuttene var ikke et frivillig tiltak eller planlagt. Utslippene falt mye da økonomien kollapset etter Sovjetunionens fall.

– Russland er en «champion» når det kommer til utslippskutt av CO2, sier George Safonov, direktør i Center for Environmental Innovation. Han har sin ekspertise innenfor miljøkonomi.

Og disse tallene på utslippskutt tar russerne, som ikke har ratifisert Parisavtalen, med seg inn i klimaforhandlingene, ifølge Safonov.

– Hvorfor kutte enda mer?

– Når vi allerede har gjort mye, hvorfor skal vi fortsette å redusere, når ingen andre gjør det? Er det rettferdig at Russland skal gjøre mer enn andre? Det er spørsmålet fra politikerne våre. Og det er et betimelig spørsmål, sier han.

Klimaendringsspørsmål er fortsatt ikke høy prioritet hos den russiske regjeringen, ifølge Safonov.

– Klimaendringer påvirker folk, økonomi, infrastruktur, økosystemer mer og mer. Men det er fortsatt ikke en prioritet.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Putin gjorde narr av klimaendringer

Tilbake i 2003 ble president Vladimir Putin sitert på at global oppvarming innebærer at «russere kommer til å bruke mindre penger på pelskåper og at kornproduksjonen vil øke betydelig, takk Gud for det».

I fjor var tonen en annen i forkant av klimatoppmøtet i Paris der Russland også deltok.

– Klimaendringer har blitt et av de alvorligste problemene som menneskeheten står overfor, uttalte president Putin.

Synet på global oppvarming hos myndighetene i Russland går nå i riktig retning, men det går sakte, ifølge Safonov. Han har deltatt på FNs klimakonferanser siden 1999.

– Nå i dag støtter jeg ikke ideen om at Putin er mot handling mot klimaendringer. Men det er mangel på motivasjon til å gjøre noe. Vi har forskningen på vår side, vi har rapporter, og bekymringsmeldinger fra industrien, jordbruket og fra helsesektoren om at de påvirkes av klimaendringer. Vi vet at klimaendringene eksisterer, men å vite det er ikke tilstrekkelig til å gjøre aktive beslutninger på dette området, sier han.

Artikkelen fortsetter under bildet.

– Ingen lobbyvirksomhet på grønn teknologi

Fra 1991 var det et kraftig fall i CO2-utslipp i Russland, før det jevnet seg ut på begynnelsen av 2000-tallet og steg noe, og falt igjen i 2009.

Etter 2011 har utslippene økt, ifølge tall fra Globalis.

– Vi har ikke stor lobbyvirksomhet på grønn teknologi enda, som for eksempel fornybar energi, og nye teknologier for industrien. De som driver lobbyisme på fossilt brensel vinner. Eksperter, forskere, og akademikere i denne prosessen har liten innflytelse. ​Politikere tar avstand fra forskernes budskap, sier Safonov.

​Russland er blant verdens mest klimaskeptiske land, ifølge en spørreundersøkelse fra 2015.

– Når det kommer til klimaspørsmål i det sivile samfunnet, er det ikke sterkt engasjement. Vi har organisasjoner som prøver å reise bevissthet rundt klimautfordringer, men regjeringen er ikke veldig aksepterende overfor dem.

– Avgjørelsene som blir tatt i regjeringen blir mest påvirket av lobbyister i industrien. Og vi har stor lobbyisme fra sektoren for fossilt brensel. Disse mektige lobbyistene er rådende, forteller Safonov.

– De vil utnytte fossile ressurser

Det stemmer godt at Russland har kuttet utslippene mye, men det var overhodet ikke ønsket, sier forskningsleder Steffen Kallbekken i Cicero.

– Russland fører i liten grad en aktiv klimapolitikk. De er både opptatt av å utnytte sine fossile ressurser, og de har ofte fokusert på positive effekter av klimaendringer, sier Kallbekken.

– I tidligere forhandlinger har de enten holdt seg i bakgrunnen, eller ropt høyt når deres interesser står på spill, sier Kallbekken.

Artikkelen fortsetter under bildet.

– Global oppvarming er ikke farlig

Denne måneden skrev NRK om den russiske klimanekten, der direktøren for den største nasjonalparken i Russland, Russian Arctic uttalte skåsikkert at global oppvarming er ufarlig. Mange ventet at han skulle være like bekymret som flertallet av verdens klimaforskere og at Artkis blir varmere i rekordtempo.

– Global oppvarming er ikke farlig. Det er ingen grunn til å bekymre seg, sa Alexander Kirillov.

Russiske Safonov reagerer på Kirillovs uttalelser.

– Mr. Kirillov bør lese seg opp og ikke komme med usikker og utilstrekkelig kunnskap. Han bør lese rapporter som viser at vi står overfor seriøse klimautfordringer, blant annet temperaturøkning.

– Bryr han seg om at 12.000 døde av hetebølger i Moskva i 2010?

– Hvis han ikke er bekymret for det, er det hans problem, men skal vi ignorere det? Vi ser at det skjer. Vi ser reduksjon av innhøstinger av avlinger, og det er på grunn av endret klima. Vi ser store skogbranner hvert år. Vi må ikke ignorere dette. Er folk i tvil, er de nødt til å lese seg opp.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Mer mediedekning på klima

På Arctic and Antarctic Institute arbeider Russlands fremste polforskere, totalt 1000 personer. Der hevder forskere overfor NRK at klimaendringene er en miks av naturlig variasjon og menneskelig påvirkning.

– Det er ingen tvil om det, men mediene hindrer forskerne i å bli hørt, sa visedirektør Alexander Klepikov.

I Marrakech kan Safonov fortelle at han er veldig overrasket over at sentrale TV-kanaler har dekket klimakonferansen i Marokko, og det med positive vinklinger.

– Det var en stor overraskelse og vi hadde ikke forventet det. De har posisjonert denne konferansen som viktig. Det er vi glade for. De skriver også om forhandlingene objektivt, sier han og legger til at han har inntrykk av at russiske medier har fokusert mer på klima og miljøspørsmål den siste tiden, enn tidligere.

Safonov har et håp om at Russland ratifiserer Parisavtalen innen 2019.

– Hvorfor vi ikke fortsetter å kutte CO2-utslipp, er fordi det er hardt å gjøre det. Men det er mulig. Vi har stort potensial når det kommer til fornybar energi. Vi kan klare, men vi trenger mer motivasjon og vi må forandre utdatert og uvennlig klimaøkonomi. Man kan kanskje si at vi har vært for trege i utviklingen. Men hvem har egentlig gjort mer?