Rørledningen heter «Nord Stream 2». Og den skal bringe store mengder gass fra Russland under Østersjøen til Tyskland.
Det har tatt mer enn 10 år å bygge ledningen, men først nå i sommer er det blitt klart at den overhodet vil komme i drift. For motstanderne har vært mektige.
Blant dem som har prøvd å stanse prosjektet er USAs tidligere president Donald Trump, og myndighetene i Ukraina og Polen.
MOTSTANDER: Tidligere president Donald Trump var en sterk motstander av gassledningen mellom Russland og Tyskland.
Foto: Carlos Barria / Reuters– Russlands gissel
Amerikanske myndigheter har advart sterkt mot prosjektet. De frykter at Europa skal bli for avhengig av Russland.
Tidligere president Donald Trump uttalte at «Tyskland er blitt Russlands gissel».
I et møte med NATO-sjef Jens Stoltenberg sa den tidligere amerikanske presidenten:
– Det er svært upassende at USA betaler for å forsvare Europa mot Russland, mens tyskerne betaler milliarder av dollar til Russland.
Trump-regjeringen innførte også harde økonomiske straffetiltak for selskaper som tok oppdrag under byggingen av Nord Stream 2.
ENDELIG ENIGE: Forbundskansler Angela Merkel har nektet å bøye seg for presset, og USA har nå gitt opp sin motstand mot prosjektet.
Foto: CHIP SOMODEVILLA / AFPNye toner under Biden
Mange europeere har reagert sterkt på det amerikanske presset. De mener det er høyst upassende at USA skal ha det avgjørende ordet i sentrale europeiske energispørsmål.
Tysklands forbundskansler Angela Merkel har nektet å stanse prosjektet, til tross for sin kritiske holdning til Putins Russland.
Foran det russisk-amerikanske toppmøtet i Genève i sommer kom det signaler om at president Joe Biden var åpen for å tillate det store gassprosjektet.
I forrige uke la den tyske utenriksministeren Heiko Maas ut en Twitter-melding med følgende tekst:
«Jeg er lettet over at vi i saken med Nord Stream 2 har funnet en konstruktiv løsning ned USA».
Grønn energi
En stor og viktig aktør i striden om Nord Stream 2 er Ukraina. Landet har store inntekter fra rørledningen som i dag går gjennom deres land, og som bringer gass fra Russland til Tyskland.
Denne ledningen har vært et politisk pressmiddel i den bitre konflikten mellom Russland og Ukraina de siste årene.
HØY AKTIVITET: Stor virksomhet på kysten av det østlige Tyskland under byggingen av den store gassrørledningen.
Foto: Jens Buettner / APMed gassledningen under Østersjøen faller både Ukraina og Polen bort som transittland for russisk gass. Myndighetene i de to landene har derfor kjempet hardt for sine interesser. Det har gitt resultater i den avtalen som nå foreligger.
Avtalen forplikter nemlig Tyskland til å opprette et omfattende «grønt» energifond for Øst-Europa. Etter planen skal det brukes mer enn 1 milliard dollar på dette prosjektet.
- Les også:
- Les også:
Økt konkurranse for Norge
Energi er det eneste området der Norge kan kalle seg en stormakt i Europa. Når det gjelder eksport av gass til det europeiske gassmarkedet er det bare Russland som er større enn Norge.
KONKURRANSEUTSATT:– Russisk konkurranse og strenge klimakrav vil gjøre det vanskelig å selge norsk gass, sier energianalytiker Thina Saltvedt.
Foto: PrivatTil tross for at Equinor nå har lagt frem et godt kvartalsresultat, kan den russiske Nord Stream 2-rørledningen legge press på inntjeningen i tiden fremover, ifølge energianalytiker Thina Saltvedt.
– Økt russisk gasstilførsel vil gjøre det vanskeligere å selge vår gass. Samtidig må det totale gassforbruket ned dersom vi skal nå klimamålene, sier Saltvedt til NRK.
– Da blir jo spørsmålet: Hvor mye gass trenger egentlig Europa – og Norge?
