Russlands barneombud anklages for krigsforbrytelser

Den 17. mars i år sendte Den internasjonale straffedomstolen (ICC) ut to arrestordre.

Den ene gjaldt Russlands president Vladimir Putin, den andre landets barneombud Maria Lvova-Belova.

Begge anklages for å være ansvarlige for krigsforbrytelser. De skal ha lagt til rette for at ukrainske barn har blitt sendt fra russisk-okkuperte områder i Øst-Ukraina til Russland.

Det er et brudd på folkeretten og andre internasjonale lover og avtaler.

Anklagene og arrestordrene ble blankt avvist av russiske myndigheter.

Til sammen 23 barn

Før Belova ble russisk barneombud, hadde hun født fem egne barn og adoptert fire.

I tillegg hadde hun tatt ansvaret for 13 funksjonshemmede barn som holdt til i institusjoner som hun hadde samlet inn penger for å opprette.

Og under et besøk i den russisk-okkuperte byen Mariupol i Sørøst-Ukraina i fjor, bestemte hun seg for å adoptere en 15 år gammel gutt hun møtte der.

Belova kommer fra byen Penza i Sørvest-Russland og er utdannet musikklærer.

Rakettkarriere

For ikke så mange år siden ble Belova med i president Putins støtteparti Forent Russland.

Det satte fart i karrieren hennes.

Hun kom inn på et akademi for talentfulle ledere under presidentens administrasjon.

Og i 2021 ble hun utnevnt til russisk barneombud.

Sett fra myndighetenes side, var hun trolig en perfekt kandidat.

Hun står for tradisjonelle familieverdier, og har fulgt presidentens gjentatte oppfordring om å sørge for mange barn. 38-åringen har bakgrunn fra Den russiskortodokse kirke.

Hennes mann var tidligere dataingeniør, men utdannet seg for noen år siden til prest i landets dominerende kirke.

Skaffer selv beviser

Belova har en svært framtredende plass i russisk offentlighet.

De statlige mediene dekker det hun gjør på en grundig måte.

Også legger hun ofte ut propaganda-aktige bilder og videoer av sine prosjekter på sosiale medier.

Barneombudet drar selv for å følge ukrainske barn på reisen til Russland.

Hun har også selv overlevert mange barn til familier der de har blitt adoptert.

Hun har takket president Putin for en ny lov som gjorde det lettere og raskere å gi de ukrainske barna russisk statsborgerskap.

Belova har på sett og vis selv lagt fram en masse bevis på at hun har vært helt sentral i arbeidet med å få ukrainske barn over til Russland.

Både hun og store deler av det russiske statsapparatet ser ut til å være stolte over det de har fått til.

Kom ikke tilbake fra sommerleir

Sist sommer bestemte Natalia Rakk i byen Kherson at hennes to tvillingdøtre på 13 år skulle få dra noen uker på en sommerleir på Krim-halvøya som Russland tok kontrollen over i 2014.

Den gang var Kherson okkupert av russiske styrker.

Mens døtrene var på leiren, ble de fortalt at de ikke fikk komme tilbake som planlagt.

– De sa at vi skulle bli adoptert, at vi ville få oppnevnt verger, sier den ene 13-åringen til nyhetsbyrået Reuters.

Datteren hadde telefonkontakt med moren som sammen med andre foreldre reiste til Polen, Belarus og Russland. Til slutt fikk de utlevert barna sine, og reiste tilbake i Ukraina.

– Det var hjerteskjærende å se de gråtende barna som ble igjen bak gjerdet, sier Natalia Rakk om andre barn som ble værende hos russiske myndigheter.

Andre ukrainske barn skal komme fra barnehjem, mens noen skal ha kommet bort fra foreldre eller foresatte i krigssonen.

Utgjør en krigsforbrytelse

Nordmannen Erik Møse er tidligere høyesterettsdommer, og han leder FNs undersøkelseskommisjon for Ukraina.

I en rapport fra kommisjonen heter det at overføring av barn fra Ukraina til Russland utgjør en krigsforbrytelse.

Men Møse sier til NRK at kommisjonens arbeid ikke har vært enkelt.

– I vår rapport har vi vurdert deportasjon av barn. Det har vært en vanskelig oppgave fordi talene spriker, sier Møse.

Ukrainske myndigheter sier at om lag 20 000 barn har blitt deportert til Russland.

FN har dokumentert at dette har skjedd med 164 ukrainske barn.

Og russiske myndigheter vil ikke samarbeide med internasjonale organisasjoner ved å legge fram egne tall.

Folkerettseksperten Cecilie Hellestveit er med på å undersøke det som skjer i Ukraina for Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa.

Hun sier til NRK at Russland kan være forpliktet til å hente ukrainske barn ut av krigssonen. Men etter det skal barna enten sendes til tredjeland eller tilbake til Ukraina.

Det er ikke tillatt å ta barna til en fiende til eget territorium og naturalisere dem inn i egen befolkning.

– Det er ikke lov. Det er rett og slett krigsforbrytelser, sier Hellestveit.

– Forstår ikke anklagene

Da arrestordren og anklagene fra Den internasjonale straffedomstolen ble lagt fram, sa det russiske barneombudet at hun ikke hadde fått noen dokumenter fra ICC.

– Anklagene fra ICC er svært abstrakte. Vi forstår ikke hva vi er anklaget for, sa Belova.

Hun krever å få fakta og hevder at det hele ser ut som en farse.

Gjennomgangstonen fra statlige russiske medier og myndigheter har vært at det har vært til det beste for de ukrainske barna å bli fraktet ut fra krigssonen i Ukraina til trygghet i Russland.

Det blir også sagt at barna som har blitt hentet ut, enten er foreldreløse eller har kommet bort fra foreldre eller verger.

At det er Russland som har startet angrepskrigen, blir det ikke lagt vekt på.