NRK Meny
Normal

Russland inn i Afghanistan - igjen

Russerne har på ny rettet blikket mot Afghanistan. Men ikke med tanks denne gangen.

Forlatte sovjetiske tanks i Afghanistan
Foto: JOEL SAGET / AFP

Gro Holm
Foto: NRK

Kampen mot narkotikastrømmene er den viktigste enkeltsaken i Russlands forhold til Afghanistan akkurat nå, men russerne er også svært opptatt av å delta i konkurransen om utvikling av landets naturressurser.

I forrige uke møttes president Dmitrij Medvedev Afghanistans president, Hamid Karzai, under et regionalt toppmøte i Usbekistan.

Og russerne har lengre erfaring med å operere i Afghanistan enn de fleste land som er til stede der nå.

Langvarig forhold

Russlands interesse for Afghanistan startet nemlig ikke med invasjonen i 1979.

På 1800-tallet var russiske diplomater opptatt av å beholde Afghanistan som en bufferstat mellom de tsar-russiske erobringene i Sentral-Asia og det britiske imperiet i sør og sør-øst.

I 1921 var Sovjetunionen det første landet som etablerte diplomatiske forbindelser med Afghanistan, etter den tredje anglo-afghanske krigen.

Afghanerne fikk transittrettigheter via Sovjetunionen, og Sovjet bidro med penger, teknisk personell og fly til utviklingen av landet.

Invasjonen i 1979 og krigen huskes som et lite ærerikt kapittel i russisk utenrikspolitikk. Titusener ble drept på begge sider, til bortimot ingen nytte.

Det var kald krig, og USA og Pakistan gikk ikke av veien for å bygge opp islamske motstandsgrupper som etter hvert også rettet våpnene mot sine støttespillere. Al Qaida var etablert, et monster var skapt.

Etter 10 år trakk Sovjetunionen seg ut, og en blodig afghansk borgerkrig fulgte, før Taliban etablerte seg som landets herskere i 1996.

Kvinnene ble hardest rammet av Taliban-styret. Det fulgte mye brutalitet med den sovjetiske okkupasjonen, men rett skal være rett: tusenvis av kvinner fikk sin utdannelse takket være den.

Afghanske politikvinner

Afghanske kvinner kan igjen bli politi.

Foto: Dusan Vranic / AP

For Sovjetunionen iverksatte sin velprøvde moderniseringsstrategi, med utdanning, elektrifisering, vanningsanlegg og bygging av infrastruktur som bærebjelker.

Mineraler og gjenoppbygging

Nå forsøker de å ta opp tråden der den glapp.

Russland forhandler nemlig om å gjenreise 142 sovjetiskbygde anlegg over hele landet. Det er vannkraftverk, brønner, vanningsanlegg, skoler og fabrikker.

Russisk næringsliv er dessuten interessert i afghanske mineralforekomster. Mens Kina har sikret seg tilgang til viktige kobberreserver, ser russerne på jern, aluminium og gass.

Dessuten har Russland lovet et stort antall kalasjnikov'er til Afghanistans politistyrker.

Ikke ut nå

Russerne har et stort antall potensielt allierte i det afghanske byråkratiet – folk som fikk høyere utdannelse ved sovjetiske læresteder i okkupasjonsårene.

Politisk sett hadde Sovjetunionen sine nærmeste allierte i Nordalliansen, og den er nå solid representert både i regjering og forsvar.

Ødelagte sovjetiske militærfly i Afghanistan

Ødelagte militærfly ligger igjen på en tidligere sovjetisk militærbase utenfor Kabul.

Foto: JOEL SAGET / AFP

Den russiske militærdoktrinen fra februar i år omtaler NATOs ekspansjon østover som den største trusselen mot landets sikkerhet.

Det er derfor et aldri så lite paradoks når Russlands president har gjort det klart at det ikke er i russisk interesse at NATO-styrkene trekker seg ut av Afghanistan nå.

For Russland frykter at en ny borgerkrig vil destabilisere hele regionen, inkludert de tidligere sovjetrepublikkene Usbekistan, Tadsjikistan og Kirgisistan. Et nytt Taliban-regime vil garantert forsøke å eksportere militant islamisme til nabolandene.

Russland rommer fortsatt flere millioner muslimer, og ledelsen i Moskva er livredd for at flere skal gjøre som de tsjetsjenske separatistene – skaffe seg kamperfaring som leiesoldater for Al Qaida og Taliban.

Påskens bombeangrep på metroen i Moskva minnet om at kampen mot terror ikke er noe bare amerikanerne og deres allierte holder på med.

Holdningsendring

Derfor merkes også en holdningsendring hos russiske diplomater. Mens de tidligere gjerne frydet seg over at naive NATO-representanter snublet i sin Afghanistan-politikk, er det nå mer ekte bekymring å spore.

Det er mindre «må dere gjøre alle våre feil» og mer av «dette må vi løse sammen».

ISAF-styrker i Afghanistan

Russland har ikke noe annet valg enn å håpe at ISAF-styrkene klarer jobben.

Foto: Allauddin Khan / AP

Det siste året har Russland derfor åpnet luftrommet for NATO-fly med soldater og militært utstyr. Både militært og sivilt utstyr kan dessuten fraktes landeveien til Afghanistan, da i samarbeid med sentral-asiatiske naboland.

Når det kommer til stykket er russisk næringsliv avhengig av en sikkerhet bare USA og NATO - om noen – kan skape i Afghanistan. De vet det, men de liker det ikke.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt