Litt som å jobbe på et omreisende sirkus

Det var første arbeidsdag etter ferien.

Klokka hadde rukket å bli drøyt halv ett om formiddagen.
Det tar jo litt tid å gå igjennom e-post og få en viss oversikt over nyhetsbildet.

Men nå var jeg klar til langsomt å begynne med journalistikken igjen. Jeg åpnet Washington Post på mac-en og tok med den og en kaffekopp bort i sofaen.

Da ringte mobilen.

På lufta om 13 minutter

– Ja!, sa en kollega på Marienlyst i den andre enden med ivrig stemme.

– Da har den kommet! Vi tar deg inn på topp i Dagsrevyen. Nå er klokka 18.47 her, så du har 13 minutter på deg

Jeg kjente varmen spre seg fra halsen, ut i kinnene og opp i hårfestet.

–Eh ... hva skjer ... Jeg har ikke ..., stotret jeg.

Kollegaen min var heldigvis langt bedre oppdatert.

– Tiltalen mot Trump ligger ute på nettsida til domstolen i Georgia. Reuters har det, forklarte han.

Hvor er buksa mi?

Så begynte øvelsen vi kan kalle 400-meters hinderløp for korrespondenter.

Jeg skannet febrilsk nettsiden til Washington Post som jeg jo nettopp hadde åpnet, men så ingen nyhet om noen tiltale. Men dersom dette stemte, hadde jeg ingen tid å miste.

Så jeg kastet fra meg datamaskinen i sofaen og styrtet opp trappa til kontoret. Der lå kamera, heldigvis med ladet batteri, lampe, stativer, ørepropper, og sendeutstyret som vi bruker til å overføre videobilder til Norge med.

Jeg slo på senderen og hengte den fast i det oppslåtte kamerastativet før jeg bar alt sammen med trappa, satte det fra meg og løp opp igjen for å finne klær.

En praktisk serk

Da jeg nærmest stupte inn i klesskapet, så jeg heldigvis den marineblå kjolen jeg kjøpte på et litt for dyrt salg hjemme i Norge i sommerferien. Den hang der strykefri og med dype lommer en kan ha pudder og mobiltelefon i.

Nå ble kjolen verdt sin vekt i gull. Eller nærmere bestemt i sekunder.
Det tar bare omtrent åtte sekunder å få på seg et slikt posete, men formelt utseende plagg. Jeg kippet på meg noen flate sandaler som hadde fått Barbie til å spy og spanderte et drøyt minutt på å få klint litt sminke i ansiktet.

På vei ned trappa igjen, var farten så høy at jeg nesten snublet i kamerastativet. Men jeg fikk buksert alt sammen ut av døra og ned på det glohete fortauet.

Tre minutter før Dagsrevy-kjenningen gikk hjemme i Oslo, var jeg klar til å koble opp kamerautstyret og få bildet igjennom.

Det var bare en ting jeg ikke hadde rukket:

Å finne ut hva det var jeg egentlig skulle snakke om.

Falsk alarm

Da programlederne leste overskriftene for dagens Dagsrevy, hadde jeg funnet en nyhetsmelding jeg kunne skumme kjapt igjennom.

Et dokument med tiltalepunkter mot Trump var lagt ut på nettsiden til en domstol i Georgias hovedstad Atlanta.

Ingen av de store amerikanske avisene hadde slått opp meldingen. Men NRK, VG og Aftenposten hadde den.

Det viste seg dokumentet at hadde havnet på hjemmesiden ved en feil og var fjernet.
Og at vi egentlig kunne ha ventet noen timer med rapporteringen.

Første fly til Atlanta

Men tonen for jobbhøsten 2023 var slått an.

Klokka 22 lokal tid ble Donald Trump formelt tiltalt i sin fjerde straffesak.

Da hadde jeg akkurat landet i Georgia.

Til tross for at Hartsfield-Jackson flyplassen i Atlanta visstnok er verdens største målt i antall passasjerer, var det ikke en eneste leiebil å oppdrive.

Fotografen og jeg gikk fra skranke til skranke og endte til slutt i garasjen på bakkeplan der små leiebilselskaper jeg aldri har hørt om, holdt til.

Men ingen biler der heller.

Det var en utsolgt kjempekonsert med Beyoncé som var årsaken til bilmangelen denne kvelden.

Ikke en tiltale mot Donald Trump

Men det omreisende mediesirkuset hans hadde definitivt slått opp teltene sine i Atlanta. Reportere som meg er bare små statister i dette sirkuset. Men vi er likevel en del av det.

I den første drøye uka på jobb etter ferien reiste jeg to ganger til Atlanta. På grunn av Donald Trump

Tar all oppmerksomhet

Hva er så poenget med denne lange selvsentrerte fortellingen?

Det er kanskje nettopp å få fram følelsen av å jobbe på sirkus. Nyhetene rundt ekspresidenten og alt han står oppe i er så spektakulære at det blir umulig å la være å dekke dem.

Selv om Trump altså stadig er presidentkandidat. Og selv om han kaller rettsprosessen mot seg for nettopp et politisk motivert sirkus.

Men hvis det politiske prosjektet hans er å drive USA som et realityshow, har vi nå kommet til en lang og seig sesong som blant annet kan komme til å inneholde en flere måneder lang TV-overført rettssak i Georgia.

En slik hendelse vil trolig være i stand til å stjele det meste av medieoppmerksomheten republikanske utfordrere til Trump som forsøker å slå igjennom, kunne trenge.

Sesongen har også allerede har produsert det første arrestasjonsbildet av en tidligere amerikansk president.

En svett dag

På min andre tur til Atlanta skulle jeg følge Trump til fengsel.

Han skulle melde seg for å bli registrert, fotografert og tatt fingeravtrykk av i Fulton distriktsfengsel. Det beryktede fengselskomplekset i utkanten av Atlanta ligger nede i en dump med en bratt bakke på hver side.

Sirkuset var komplett der nede i dumpa. I 33 graders varme, og 90 prosent luftfuktighet, trengte mediefolk og Trump-tilhengere seg sammen på en trang gresslagt tarm mellom sperrebåndene politiet hadde satt opp.

Mobilnettet var helt sprengt, og det var umulig å komme på lufta for enkelte av oss. En lur fotograf jeg traff hadde klatret opp i et tre og hengt sendeutstyret sitt der for å få signal.

Tømt motorvei

Midt i ettermiddagsrushet landet Trumps fly på den store flyplassen 15 kilometer unna. Politiet blokkerte all trafikk så bilkortesjen hans skulle komme fram. Helikoptre med kameraer fulgte sju svarte biler på en tømt motorvei. Køene var enorme da den ble åpnet igjen.

Trump ble geleidet inn på baksiden av fengselsbygningen et godt stykke unna innhegningen til media.
Etter knappe 20 minutter kom han ut igjen og ble kjørt rett tilbake til flyplassen.

Vi mediefolk ble stående sammen med Trump-fansen i den svette dumpa på den andre siden av bygningen helt til det ble mørkt. Da hadde myggen virkelig begynt å bite, og siste rapport var sendt hjem.

Never surrender

Nå venter vi på hva sesongen realityshowet vil by på videre.

Denne uka har det vært høringer i Georgia om hvordan rettssaken mot 19 tiltalte skal foregå. Aktoratet sier de har 150 vitner på blokka. Logistikken er ikke klar, og det er slett ikke sikkert saken vil begynne i slutten av oktober slik de ønsker.

Trump-kampanjen bruker ventetida til å lage suvenirer.

For et par dager siden fikk jeg følgende e-post fra dem:
Gi beskjed før 2359 i kveld dersom du vil bestille din «mugshot»-kopp før de blir utsolgt.

Et sort kaffekrus med bildet som ble tatt av Trump der inne i fengselet. Og slagordet:

Never Surrender.

Overgir meg aldri.