Rosereisen
Da pandemien satte inn for fullt, sa det stopp i verdens blomsterhandel. Millioner av blomster i Kenya havnet i komposthaugen. De få blomstene som ble sendt ut av landet, fikk en kronglete reisevei.
Koronakrisen brakte den internasjonale blomsternæringen til randen av kollaps.
Særlig hardt traff krisen Kenya. Sammen med te og turisme, er blomstereksport ryggraden i Kenyas økonomi. En industri som genererer 575 millioner dollar i året og som sa bråstopp da koronapandemien satte inn for fullt.
Tusenvis ble permittert på dagen. Uten sosialt sikkerhetsnett, og uten lønn.
Og blomstene? Noen få bestillinger ble sendt. Resten havnet i kompostbingen.
– I år måtte vi kaste 2,5 millioner blomster, sier Roselyne Njuguna. Hun koordinerer driften på Penta Flowers, en blomsterfarm i Thika utenfor Nairobi.
– Det var forferdelig.
Kronglete reisevei
Blomster som sendes fra Kenya til Norge har lang reisevei. Fra Thika, til Nairobi, til Amsterdam, til Tyskland, Sverige og så til Norge. Over ti tusen kilometer.
Veien er avhengig av en lang rekke med mennesker. NRK har fulgt blomsterarbeidere på hvert stoppested på ferden fra Øst-Afrika til Norge.
Med mange ledd og lang produksjonsrekke, er handelen et symbol på moderne kapitalisme. Blomstene pakkes i Sør-Amerika, Afrika og i Midtøsten, sendes til Amsterdam og auksjoneres bort på blomsterbørsen. Deretter sendes de videre til bestillingsland i Europa, USA og Asia.
Koronaviruset forstyrrer forsyningskjedene.
– Den totale fraktkapasiteten blir fordelt på færre fly, som igjen skaper ubalanse i markedet, og som igjen gjør at vi nå får ut mye mindre varer enn vi normalt skulle ha fått, sier Erling Ølstad, administrerende direktør i Mester Grønn.
Mester Grønn handler vanligvis 30 tonn roser fra Kenya i uka. Da verden stengte ned, sa det stopp.
– Korona skaper kjempeutfordringer. Det skaper prispress i markedet, og det skaper en situasjon som vi aldri har opplevd maken til. Det er ikke fraktkapasitet til å få fraktet varene til Europa, og varene blir kastet, sier Erling.
Penta Flowers er en av blomsterfarm som har kjent på problemene. Farmen selger til kontraktfestede priser, ikke til høystbydende på blomsterbørsen i Nederland, slik mange farmer i Kenya gjør. De går likevel en svært usikker tid i møte.
Nå handler alt om å få sendt flest mulig roser ut på reisen til Norge.
Startskuddet
– De er mine barn. Jeg elsker dem, ler Hellen Njambi på telefon fra Thika, en by 42 kilometer utenfor Nairobi.
Det er regnsesong i Kenya, og høysesong for innhøsting av blomster. Hellen snakker høyt for å overdøve lyden av regnet som faller på taket i gartneriet.
Seks dager i uka, klokken 7, begynner anleggsgartneren å kutte ned og høste inn blomstene.
Mange blomsterfarmer har stengt ned. Mange ansatte er permittert.
– Korona stoppet alt. Jeg gleder meg til at alt går som normalt og jeg ikke trenger å tenke på korona. Jeg tenker på covid-19. Hele tiden.
Penta Flowers, hvor Hellen jobber, er fortsatt i drift, men antall bestillinger har minket.
Hun forteller at det føles ut som om det har vart en evighet. Nedstengningen i landet er inne i sin niende uke.
Skal det ikke ta slutt snart?
På kontoret på farmen i Thika
For buketten har reisen har så vidt begynt. Vanligvis tar det 72 timer fra buketten sendes i Thika, til den pakkes ut i Norge.
På Penta Flowers gros og kuttes blomstene, før de blir lastet opp på varebiler og sendt til flyplassen i Nairobi. Norge er et av landene farmen sender flest blomster til.
Roselyne Njuguna koordinerer driften. Hun forteller at blomsterbestillingene ble redusert med 60 prosent i den verste tiden.
– I mars og april måtte vi permittere 300 ansatte. Vi fikk ikke noen bestillinger.
Våren er den viktigste tiden for salg av blomster.
– Vanligvis eksporterer vi 7 millioner blomster i disse vårmånedene. Få bestillinger gjorde at vi måtte kaste blomstene som ikke ble sendt. 2,5 millioner blomster kastet vi.
Blomsterbukett på blomsterbukett, rett i komposthaugen. En haug av friske, ferske, velduftende roser.
– Det verste var å se frykten til de ansatte. De aller fleste trodde de ville miste jobben for godt, sier hun.
Heldigvis, mens tiltakene verden over sakte, men sikkert lettes på, tar bestillingene seg opp. Det gjør at flere ansatte er tilbake på jobb.
Roselyne sender et bilde av en ferdigpakket eske med roser. Den skal sendes videre til flyplassen i Nairobi.
På kontoret i Nairobi
– Normalt sender vi 2500–3000 blomsterbokser hver uke. Siden korona, har vi sendt 300–500 bokser i uka.
– Nå er vi heldigvis oppe i 1600–1900 bestillinger i uken.
På kontoret i Nairobi sitter Carolyne Shivonje. Hun er kvalitetsansvarlig i Neat Logistics, og har ansvaret for å koordinere for alle sendingene med blomster fra Kenya til mottakerlandene.
Situasjonen er krevende.
– De fleste flyselskapene har kansellerte flyvninger. Det skaper store problemer.
Det er få tilgjengelige lastefly. Så få at blomstene må få spesialbehandling. En sending med roser i april ble lastet inne i kabinen på et fly.
– Det var siste utvei. De lastet tre blomsterkartonger i hvert sete. Hele flyet var fullt av blomsterkartonger, ler hun.
Til tross for utfordringen med frakt, er hun glad for at bestillingene øker. Hver eneste rose som blir sendt ut av landet, er en seier.
I lastebilen fra Nederland til Norge
Når rosene ankommer Nederland, er det Lucian Dobos som har ansvaret for ferden videre. Han er fra Romania og er sjåfør i firmaet Intertermo.
– På veien er det mye mer plass!, sier Dobos.
Det er ikke alt som er mørkt med korona.
I 11 år har han jobbet med å kjøre varer fram og tilbake til Norge. Grønnsaker, frukt og blomster.
– Jeg har jobbet i samme selskap og med de samme menneskene lenge. Ofte pleier vi å snakke litt sammen og ta en kaffekopp mens blomstene lastes på bilen, men nå snakker vi ikke sammen. Vi får dokumenter som vi skal signere på et plastbrett, og vi ser ingen.
Dobos er glad for at tiltakene nå begynner å lettes på.
– Vi kan ta ferge igjen. Det er fantastisk å kunne legge seg i en ren seng etter en varm dusj. Det kunne vi ikke for noen uker siden.
Dobos frakter rosene fra Amsterdam og gjennom Nederland. Så på ferge fra Tyskland til Sverige, før de endelig krysser grensa til Norge.
Ofte spiller han litt musikk for rosene underveis.
På lageret i Lier
Anna Gawronska pakker ut når Dobos har fått lasten frem til lageret på Liertoppen.
Anleggsgartneren sjekker hver eneste rose, for å se om de ha overlevd reisen.
Når det er gjort, kuttes alle rosene i samme høyde slik at hver eneste stilk i buketten er like lang. På esken står det spesifisert hvor mange centimeter buketten skal være, og rosene klippes svært nøyaktig – enten det er 52, 53 eller 54 centimeter. Deretter settes de i vann.
– Endelig får de mat, sier Anna, som opprinnelig er fra Polen. Hjemme har hun roser overalt, i hele huset.
Hun sier at det i de første ukene var veldig annerledes, og at hun kjente på mye frykt for hvordan det ville gå med bedriften og framtida. Nå går folk endelig ut av husene sine.
– Mange har begynt å gjøre det ekstra fint rundt seg. Jeg har aldri sett at naboene mine har hatt så mange blomster som nå. I hagen, i blomsterkasser, på stuebordet, sier hun.
Etter at hver eneste rose og bukett er sjekket, blir rosene pakket og gjort klare til utsjekk.
På lasterampen i Lier
Daniel Roba Tolosaa har jobbet som utsjekker for Mester Grønn i 18 år.
Han sjekker at alle varene er pakket riktig og at alle butikkene får riktig bestilling, slik at varene er klar til utkjøring.
Når blomstene kjøres ut, er det viktig at blomstene får riktig temperatur. Derfor sorteres alle blomstene etter hvilken temperatur de trives i, og hvor de skal.
– Fra Lier til Tromsø tar det to dager, så da må blomstene kjøres med to temperaturer. De som går på varmt, og de som går på kaldt.
Rosene liker seg kaldt – maks seks grader. Derfor er det også kaldt på lageret.
Daniel er opprinnelig fra Etiopia, og kom til Norge som flyktning i 1997. Under koronakrisen har han særlig bekymret seg for familien hjemme i Etiopia.
– Norge klarer seg bra under en krise. Hvis du tenker på Afrika, er dette dårlige nyheter for dem. I Kenya og i Etiopia er det ikke gode tider nå.
Etiopia er også et av de landene som eksporterer mye blomster til Norge. Han setter pris på at arbeidsgiveren hans, Mester Grønn, handler blomster fra Etiopia og Kenya.
– Å handle i Afrika er veldig viktig.
I lastebilen fra Lier
Sten Rune Nagel kjører ut varene når Toloosa har gjort klar utkjøringen. Kvart over tre på morgenen, begynner han og kollegaene å laste varer på bilen.
– Det har vært veldig deilig å være yrkessjåfør i Oslo-området i mars og april. Det har vært veldig lite trafikk, sier han.
Nå har trafikken begynt å ta seg opp igjen.
På kjøpesenter og i butikker låser han seg inn for å sette blomstene klare.
– Vi har merka at volumet har økt i det siste. Dette har vært en periode hvor jeg tror folk har trøstet seg med blomster. Når en likevel skal være hjemme, så er det jo greit å ha det litt fint rundt seg.
Sten Rune begynte som julevikar, og så har det ballet på seg. I 27 år har han vært i denne bransjen.
– Den ene jula har tatt den andre, sier han og ler.
I butikken i Oslo
Caroline Andersson er leder på blomsterbutikken Mester Grønn på Colosseum senter i Oslo. Når hun skal på jobb, står hun opp klokken fire for å pakke ut varene som Nagelhus leverer ut tidlig på morgenkvisten.
Når varene leveres, sjekker hun nøye at all blomstene er fine.
– Blomster er ferskvare, som mat. Fra de snittes i Afrika til de blir levert her i butikken, kan det gå alt mellom tre og fem dager, som er superraskt.
Hun forklarer at det har vært interessant å observere kunder, og at mange kunder nå oppfører seg annerledes enn bare for noen få uker siden.
– Ja, jeg synes at det har vært en stor endring bare på de ukene hvor regjeringen har løsnet lite grann. I mars, når ting var ganske strengt, gikk folk med hansker og munnbind. Nå føles det litt som om folk slapper av litt mer. Håndspriten tømmer seg ikke like fort.
Det kommer en kunde inn i butikken, og samtalen ebber ut.
Er det hos denne personen at rosebuketten avslutter reisen?