Reagan hadde knapt inntatt Det hvite hus før amerikanske fly skjøt ned to libyske jagerfly utenfor kysten av Libya i 1981.
To år senere angrep den amerikanske marinen mål i Libanon, og bare noen uker senere drepte en terrorbombe 241 amerikanske soldater i landet.
I oktober 1983 invaderte amerikanske styrker den lille karibiske øya Grenada. Reagans påskudd var Cubas militære engasjement på øya.
I mars 1986 senket amerikanske fly tre libyske skip utenfor kysten av Libya, og bombet også mål på land. Begrunnelsen var kamp mot terrorisme.
Brøt folkeretten
Reagan var en aktiv støttespiller for antikommunistiske opprørsbevegelser i land som Mosambik, Angola og Nicaragua, samt diktatorer og militærregimer i en rekke land.
I 1986 slo Den internasjonale domstolen i Haag fast at USA brøt folkeretten da de på begynnelsen av 1980-tallet minela farvannet utenfor Nicaragua.
Bakgrunnen var at den venstreorienterte sandinistbevegelsen hadde styrtet USAs allierte, diktatoren Anastasio Somoza.
Reagans ettermæle ble også svertet av den skalte Iran-Contras skandalen, der Det hvite hus i all hemmelighet sendte våpen til Iran og lot inntektene gå til opprørerne i Nicaragua.
At dette skjedde bak ryggen på Kongressen, som hadde krevd stans i støtten til contras-opprørerne, gjorde sammenligningen med Watergate-skandalen nærliggende.
Reagan slapp likevel unna med noen striper i teflonbelegget, mens flere av hans nærmeste medarbeidere ble dømt i saken.
Dødsskvadroner
I Nicaraguas naboland Guatemala støttet Reagan kuppmakeren Efrain Rios Montt, en av de mest brutale diktatorer landet noensinne har opplevd.
De høyreekstreme dødsskvadronenes far i regionen, Mario Sandoval Alarcon, sto på gjestelista under Reagans første
innsettelsesfest.
Diktatorer som Manuel Antonio Noriega i Panama og Jean Claude Duvalier (Baby Doc) på Haiti nøt også godt av Reagans støtte, til tross at begge land var sentrale i smuglingen av narkotika til USA.
Apartheid-venn
Også i Afrika støttet Reagan opp om diktatorer og militærregimer, blant dem Samuel Doe som grep makten i et blodig kupp i Liberia i 1980.
Zaires mangeårige diktator Mobutu Sese Seko nøt også godt av Reagan-administrasjonens støtte.
Reagan trappet også opp USAs økonomiske og militære samarbeid med apartheidregimet i Sør-Afrika, og lot seg verken stanse av FN-boikott eller sterke protester fra Kongressen.
Saddam og Zia
Under Reagan støttet USA også Saddam Hussein i krigen mot Iran, og lukket øynene for den irakiske diktatorens bruk av kjemiske våpen.
Reagan-administrasjonen forsynte også mujahedin-grupper i
Afghanistan med store mengder våpen, til bruk mot den sovjetiske okkupantmakten i landet.
Blant samarbeidspartnerne var Osama bin Laden, som i likhet med flere andre mujahedin-krigere i dag utgjør en større trussel enn noen for USA.
Brutale diktatorer som Ferdinand Marcos på Filippinene og general Suharto i Indonesia hadde også en god venn i Det hvite hus under Reagan, og det samme hadde general Zia ul-Haq i Pakistan.
Zia likviderte sin folkevalgte etterfølger Zulfigar Ali Bhutto i 1979, samme år som Reagan kom til makten, og ble en av de største mottakere av amerikansk militærhjelp i årene som fulgte.