Etter den kraftige nedturen i 2009, opplever den svenske økonomien nå en eventyrlig opptur.
Bare i løpet av noen måneder har vekst i eksporten, lav kronekurs og ny vekst i privat forbruk plutselig snudd opp ned på den dystre situasjonen for halvannet år siden.
I dag er bilgigantene Volvo og Saab solgt, den svenske økonomien gjør det godt sammenlignet med andre europeiske land og Sverige passerte nettopp USA i konkurransedyktighet.
Den høye arbeidsledigheten er fortsatt et skjær i sjøen, men den er på vei ned og nådde heller aldri et så høyt nivå som regjeringen fryktet i fjor.
- Les også:
Slår tilbake
Nylig viste oppdaterte tall at den svenske økonomien vokste med 4,6 prosent i andre kvartal. Det plasserer Sverige på topp i EU, sammen med Tyskland, Polen og Slovakia.
– Selvsagt hadde vi en større nedgang i fjor, særlig innen fabrikkindustrien, og nå slår vi tilbake, sier analytiker Olle Olmgren i banken SEB til nyhetsbyrået AFP.
– En mer underliggende faktor er at den innenlandske etterspørselen er veldig stabil. Husholdningene har god økonomi, arbeidsledigheten faller, forbruket vokser og det samme gjør de offentlige finansene, sier han.
Olmgren viser til at Sverige ikke trengte å innføre tøffe innstrammingstiltak da finanskrisen rammet, fordi de offentlige finansene var gode.
- Les også:
– Må spare
Nye prognoser viser dessuten at Sverige kommer til å få svært store budsjettoverskudd om noen år, kanskje så mye som 120 milliarder kroner i 2014, skriver avisen Dagens Nyheter.
Den vedvarende høye arbeidsløsheten er den største og mest akutte utfordringen for Sveriges nye regjering, selv om den sank til 7,4 prosent i august. Situasjonen er verst for unge i alderen 15-24 år.
Socialdemokraternas finanspolitiske talsmann Thomas Östros er bekymret over at den høye ledigheten «biter seg fast».
– Det kan føre til raske renteøkninger når vi får mangel på arbeidskraft, samtidig som vi har massearbeidsledighet, sier han til nyhetsbyrået TT.
Økonomer tror det økonomiske oppsvinget kan tvinge Riksbanken til å sette opp renten raskere enn det banken tidligere har varslet.
- Les også:
Annerledesland
Finansminister Anders Borg har likevel fokusert på at staten må spare ekstra mye de neste årene i tilfelle det skulle komme nye kriser.
De rødgrønne godtok i valgkampen hans regnestykke, som fremfor alt innebar at det ble begrenset rom for overdrevent fagre og kostbare løfter fra de to blokkene.
Likevel bidro de gode økonomiske utsiktene til at de borgerlige kunne love ytterligere skattelettelser og de rødgrønne flere investeringer i velferd og infrastruktur i valgkampen.
Den svenske valgkampen ble dermed en skarpt kontrast til valgkamper i andre europeiske land, som Nederland, hvor store partier gikk til valg med løfter om kraftige innsparingstiltak.